-
Nye innlegg
-
Etter min erfaring, når man kommer over en viss alder, så er det grense på hvor mange "gjennomtenkte gaver" man orker å prioritere hver eneste desember, for voksne som har det meste fra før av. Da kan i det minste en veldedig organisasjon dra nytte av min latskap, så får den smørte selvfølelsen være en bonus. -
Av Elisabeth00 · Skrevet
Er de du skal gi dette i gave til interessert i dyrs rettigheter? Man bør i som et minimum donere vekk til et veldedig formål som faktisk er innenfor gavemottakers interessefelt. Slike "gave" minner ofte mer om smøring av egen selvfølelse enn å faktisk glede gavemottaker med en gjennomtenkt gave. Hvorfor ikke bare være ærlig å si at du i år ønsker å droppe gavene og heller donere vekk pengene? Mange ville nok syns dette var en god idé, og da får man donert sine penger til noe man faktisk ønsker å støtte... -
Av Elisabeth00 · Skrevet
Ville kun gitt slike gaver om du faktisk vet det er noe gavemottaker ville satt pris på. Personlig skjønner jeg ikke vitsen med slike gaver og hadde ikke blitt glad for en sånn gave. Jeg donerer penger når jeg kan, men da ønsker jeg selv å velge hva jeg skal donere til. Jeg er heller ikke noen veldig "gaveperson", syns det er helt greit om folk av diverse grunner ikke har mulighet til å gi gave og jeg syns ofte det uansett er unødvendig, men jeg syns hele greien med å gi vekk en annen sin gave til noen andre er helt absurd. Hvorfor ikke bare avstå fra å gi gaver og heller doner pengene selv (som du uansett gjør), og så send et vanlig julekort/bursdagskort? -
Tusen takk for masse gode svar! Jeg har allerede sjekket ørene hans hos dyrlegen, da han er så glad i å bli klødd der at jeg var redd han faktisk klødde. Hun fant ikke noe galt, og han viser ingen tegn til ubehag når jeg tar han i ørene. Tvert imot liker han det like godt som all annen kos. Å bytte til halsbånd er ikke aktuelt. Han trekker ikke, men får plutselig raptus som valper gjør. Han er en liten valp, selvsagt, men desto mer skjør. Han er jo like holdbar som han er sterk, på en måte. Jeg tar ikke sjansen på å gi han nakkeproblemer fordi jeg synes det er styr å ta av selen - han må jo lære det uansett. Jeg rykker selvsagt aldri i båndet, men tror ikke halsbånd er det sunneste for hundens nakke, spesielt ikke i utvikling. Vi har også en sele han tråkker inn i, men denne sitter ikke like bra. Puppia-selen er den som sitter finest, men den er trangest over hodet. Det er absolutt ikke slik at den drar av han hud og ører på veien, men den faller ikke av av seg selv. Tror dere har veldig rett i at vi må finne en annen sele - det er bare et problem i at han har så stort hode i forhold til kroppen, så de jeg har prøvd som ikke er trange over hodet, hemmer bevegelsene i skuldrene. Men vi får lete litt videre! Tror jeg i første omgang skal klippe litt i selen foran, så den ikke strammer så mye over hodet, og følge råd om tilvenningen. Ikke dille og dulle når vi tar den av, og prøve å jobbe som @TonjeM med å få han til å like (iallefall ikke mislike) å ta den på. Han er godbitglad, men ikke SÅ godbitglad, så vi får se. @Pixie, en sånn sele man kan stille på har jeg ikke hørt om en gang - har du en link? Han har akkurat vokst fra xxs til xs, så utvalget er litt magert, haha. -
Milla, min Milla som skulle holde seg frisk og rask for alltid 1.mai var vi ute på plena og lekte med ball, og som vanlig tar hun litt av i intensitet. Plutselig ser jeg at ene bakfoten rister når hun står å venter på ballen. Tok ikke så hardt på det, hun er fryktelig høy når hun får holde på med ball, så tenkte det var noe "stress-skjelving". Roet uansett ned, og tok henne med inn, foten dirret fortsatt. Kanskje hun har forstrekt noe? Noen uker gikk med haukeblikk på foten, og mye kjenning her og der, foten kjentes ikke ut som den andre, noe var galt. Derfor ble det bestilt time til fysio for en gjennomgang av kroppen. Hun fant også ganske fort ut at noe ikke var som det skulle i foten, muskelmasse hadde hun også mistet relativt mye av. Noen dager senere ble hun sendt på røntgen av hofte og knær. Joda, høyre hoftekule og skål var ganske ille forkalket.. Ikke det jeg hadde lyst til å høre! På resten av bildene var det ikke spor av forkalkninger, så dyrlegen tipper at noe har skjedd som vi ikke har oppdaget, siden det er såpass mye på konsentrert plass. Hun er en veldig aktivt hund, som også har blitt nogenlunde jevnt fulgt opp de siste årene, så noe veldig lenge har hun ikke gått med dette. Hun ble satt på daglig smertestillende i 2-3 uker, og fysio (laser, akupunktur, massasje) en gang i uken, med beskjed om ikke noe akrobatiske øvelser eller kromspring. Det gikk 4-5-6 uker og hun strakk mer og mer på foten og musklene begynte og komme tilbake. Så noen uker i vanntredemølle, for å trene musklene ytterligere. Nå skal hun bare ha noe oppfølging når det trengs. I dag vil jeg si hun lever et nokså normalt liv igjen, vi har kuttet ut agility, trening iværtfall, den er nok den største synderen (får ta noen tunneler en gang i blant). Samt lange og bratte fjellturer, det dropper vi, små fjell bestige vi . Kjenner jeg også gir alle tiltak for å gi foten bedre odds; leddfor, seniortabletter, dekken så hun ikke skal fryse mye tidligere enn før, nøyere med opp og nedgåing. Om det hjelper vet jeg ikke, men skader gjør det ikke! I juli og nå i august lot jeg henne gå seniorløp på agility stevne. Kjenner, jeg synes det er verde uansett - hun blir så superlykkelig av å få gå! Hun elsker stevner, agility, folkene og alt tilhørende! 30 sekunder på en helg, hvor stor skade kan det gjøre? Feilfritt går den lille stjerna mi også! Siden vi skal ta det litt mer med ro, så fikk hun være med på sommeravslutningen til ene klubben vår, der hadde de fjollerally. Så meldte henne på, tror dere ikke hun vant da? ..så litt bilder bare fordi! Svømte har hun gjort mye av i sommer! Etter det hele er hun i overraskende god fysisk form. Hun er slank og fin også, og det skal vi klare å vedlikeholde. Må bare bedre med mindre vekt, når foten kan bli vondt. Hun ligger nå på 28-29 kilo.
-
-
Nylig opprettede emner
-
