Wilhelmina

I dag hadde vi egentlig time til tannrøntgen hos tannspesialist, for å få en ny vurdering på behov for tanntrekk. Sånn ble det ikke, spesialisten ville heller sette opp en time med litt ekstra tid sånn at man eventuelt kan røntge og trekke samtidig hvis det er behov for det, for å slippe flere narkoser enn nødvendig. Noe jeg så klart var helt enig i. Så da blir det enda litt ventetid før vi får "dommen". Men en overfladisk tannsjekk viste ingen smertereaksjon eller løse tenner (til tross for at de visstnok bare "henger og slenger", ifølge vår faste veterinær ). Men klart, røntgen kan jo avdekke mye rart. Hos tannspesialisten får jeg se røntgenbildene og selv ta en avgjørelse der og da mtp. hva som eventuelt skal trekkes, så det føles veldig betryggende.

Min tålte ikke å fullfores på Acana i hvertfall. Det var bare gjørme som kom ut i andre enden, og i voldsomme mengder.

I dag har vi vært tilskuer på agilitystevne, og for et savn! Nå er det rett på Finn for å se etter ny agilityhund Neida. Joda.

Badehette til hund - finnes det?

Dere med allergihunder som bare forer med en proteinkilde, gir dere noe slags tilskudd for å få et fullverdig kosthold? Spør for en venn

Har snakket med tannspesialist ved en annen klinikk, som skal ta tannrøntgen og gjøre en vurdering. Men vi venter litt, ettersom frøkna da må i narkose igjen (har ikke lyst til å legge henne under to ganger på ei uke). Time til tanntrekk fikk hun uansett ikke før i slutten av september, så vi har god tid til å utrede litt (eventuelt selge ei nyre hvis det virkelig må så omfattende trekking til, for det blir svindyrt...) Har fått utallige advarsler mot denne klinikken de siste dagene, her er det mange som har fått beskjed om at det må trekkes, for så å bli friskmeldt ved en annen klinikk. Snakket med ei som hadde bedt om å få se røntgenbildene og få en begrunnelse for hver enkelt tann, og da var det plutselig ikke nødvendig med trekk allikevel... Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro. Jeg synes jo selvsagt det er helt grusomt hvis hunden går rundt med munnen full av ødelagte tenner (men ville jeg ikke ha merket noe på henne hvis det var tilfellet? ), samtidig vil jeg jo kunne stole på veterinæren min og det gjør jeg definitivt ikke lengre hvis denne tanntrekken viser seg å være unødvendig...

I dag har vi gått blodspor lagt og "dømt" (uoff) av blodspordommer. Konklusjonen får bli at vi kommer i mål, men det skjer mye underveis

Veterinæren påstår at tennene er så løse at de bare «henger og slenger». Jeg pusser hver dag og synes nå de sitter ganske godt fast altså... I tillegg får hun all maten sin frosset, så hvis de er så voldsomt løse burde de vel ha falt ut allerede

Ja, jo mer jeg tenker på det jo mer irritert blir jeg. Det ble ikke tatt røntgen engang, så jeg vet ikke hva slags grunnlag de har for denne vurderingen Har vært i kontakt med to andre veterinærer i dag som skal få se på tennene før vi gjør noe som helst.

Jeg har møtt mange trivelige rottweilere i kyndige hender, men en gjennomgående utfordring ser ut til å være at når en rottis tar fram alvoret legger den det ikke vekk igjen. Og det skal ikke så mye til, har jeg inntrykk av. Vi trente mye sammen med en supertrivelig, mild tispe, og jeg hadde ingen betenkeligheter med å slippe cavalieren min med henne. Men så hadde rottistispa den ene opplevelsen som skulle til for å vekke alvoret, og etter det skulle hun ta alle hunder hun så

I dag har frøkna vært på tannrens, og veterinæren mener det er nødvendig å trekke 9(!) tenner. På forrige tannrens, i oktober, var det ikke snakk om noe trekking. Kan det virkelig bli så ille på så kort tid? Jeg er fristet til å få en second opinion, dette er i overkant drøyt og denne veterinæren er kjent for å være fryktelig glad i å trekke tenner

Det er noe mitralklaff... greier der også. Høres ganske likt ut som det du beskriver, men det kan jo finnes mange ulike klaffproblemer for alt jeg vet. Hos cavalieren graderes det i alle fall fra 1-6, der 1-2 regnes som mild og uproblematisk. Men hunder helt opp til grad 5 kan leve normalt og være symptomfrie i mange år Det kan være litt godt å tenke på at en symptomfri hund ikke føler seg syk, i hennes verden er hun lykkelig uvitende om diagnosen

Trist at hun ikke kan brukes i avl Jeg vet ikke om dette er samme hjertefeilen som cavalieren er utsatt for, men isåfall er ikke en symptomfri bilyd noe å tenke på i det hele tatt. Kos deg med henne og lev som normalt, så tar du heller bekymringene når den tid kommer. Lettere sagt enn gjort, jeg vet...

Jeg må bare le Møtte en familie på slep etter en spinnvill dvergschnauzer på tur, og jeg måtte virkelig iverksette alle mine strategier for å virke så avvisende som mulig. "Han vil bare hilse!" ropte de uten å gjøre noe tegn til å bremse dyret, som ikke bare gikk i fleksi med tilsynelatende defekt stoppknapp, de hadde attpåtil knytt fast leker flere steder i lina (!) så den kunne ikke rulles inn uansett "Vi hilser ikke", svarte jeg, hvorpå jeg får slengt i trynet et surt "neivel, bare gå der og vær overlegen da!" Hele greia var så absurd at jeg ikke kunne annet enn å le, virkelig. Folk altså

Det jeg angrer på er vel egentlig bare sånt som har med håndtering og stell å gjøre. Jeg skulle vært mye flinkere til å trene på kloklipp, og ikke minst skulle jeg ønske at jeg hadde startet mye tidligere å venne henne til tannpuss. Så det er vel egentlig de to tingene jeg særlig har i bakhodet mtp. neste hund.