Wilhelmina

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke

Ja, det var jo virkelig noe å skryte av... Og tror de som har ørekupert hannhunden har tatt litt vel godt i, han så jo helt vanskapt ut

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Kurs er et fint sted å starte Noen hundeklubber/skoler arrangerer såkalte aktiviseringskurs, der man får prøve mange ulike typer hundesport for å se hva slags type aktivitet en selv og hunden trives med. Kan absolutt anbefales.

Har sååå lyst til å gå på fjellet i dag, men vi var på en liten 3-timers i forgårs og jeg er livredd for å herpe hoftene til frøkna... Skal jeg ta sjansen? Eller rett og slett bare gå uten hund (det hørtes ikke noe gøy ut). Red: Ups

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

En stødig elghund er verdens enkleste hund, men de må få jakte. Min erfaring er at mentalitet og jaktegenskaper ofte henger sammen, så finner du en med redusert jaktlyst risikerer du dårlig gemytt også.

Vi trener sammen med to corgier, og helsa er ikke noe å skryte av nei.

En ting er det økonomiske, en annen ting er hvor mye av det sosiale man er villig til å gi avkall på. Jeg er snart ferdig med en master og har hatt hund hele veien, men i mitt studie har det vært minimalt med forelesninger, en del nettbasert og jeg leser/skriver alltid hjemme. Sosiale aktiviteter har jeg ikke deltatt på i det hele tatt. Så lenge man er innstilt på at hunden er førsteprioritet på fritida er det relativt overkommelig tenker jeg, men da må man være innstilt på å miste mye av det sosiale.

I dag er det 7 år siden denne frøkna flytta inn Det var en lang tur fra Tromsø til Folldal for å hente henne, og vi reiste mange timer med både bil og fly. Jeg husker det var enn annen valp på flyet også som hyyylte hele veien, mens min bittelille skatt var trygg og god fra første stund. Og bitteliten var hun virkelig, det var såvidt jeg turte å ta i henne i redsel for å ødelegge noe "Every once in awhile a dog enters your life and changes everything", sies det, og det kunne ikke passet bedre. Hun er virkelig min "once in a lifetime"-hund

Da min var valp måtte jeg bruke kattesele på henne den første tiden, fantes ikke valpeseler som var små nok

Da ville jeg heller gått for engelsk springer, den havner vel akkurat innafor mtp. størrelse. Mitt inntrykk er at den har betydelig bedre gemytt enn cockerne og generelt god helse.