Gå til innhold
Hundesonen.no

Illiya

Medlemmer
  • Innholdsteller

    294
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

163 Excellent

1 følger

Om Illiya

  • Rang
    Bekjent

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Hunderase
    Cane Corso og Labrador

Nylige profilbesøk

3,284 profilvisninger
  1. Erfaring med Cane corso?

    Må legge til noe til mitt forrige innlegg. Cane Corso er ikke bare OFTE blitt brukt som vakthunder, det er deres hovedoppgave i Italia. De blir brukt til å vokte eiendommer, og er derfor sjelden å se ute blant folk. De er også blitt brukt på villsvinjakt. Derav jaktinstinkt. Hver gang jeg skal lufte min Cane Corso, om det så er for å tisse i hagen, så er hun på full vakt. Og hun kan renne ut for det minste som hun ser er verdt å reagere på...og det er mye! Men det er mye jakt der, for ei kråke på plena må hun bare jage bort. Og da må jeg bare holde fast i båndet til en 40 kilos hund som bare MÅ utagere for ei kråke i et tre. Vakt kommer inn når det går noen utenfor. Jeg har i 9 år trent henne på det at det er ok at det er noen som går forbi på veien, og det er det mange som gjør. Men ser hun dem, MÅ hun reagere. Hun klarer ikke å la være. Det kan være bare et lite knurr, før hun bir vist bort, men det er der. Likevel er hun en god hund, veldig fin og god mot oss. Og møter vi andre, så er hun imøtekommende og kontaktsøkende mot de også. Hun er mer sosial enn min Labrador. Hun sjarmerer andre folk veldig! Jeg har aldri sett henne aggressiv, selv om hun varsler når noen kommer inn ytterdøra. Maja er en super hund på mange måter, men hun har sine sider. Og fra hva jeg har sett på Cane Corso-sider på nett, så er hun vel en av de mest omgjengelige. Men hun er kun en Cane Corso. Hun er grei, og er en veldig flott hund. Men jeg vil likevel ikke ha flere, for det var et lykkeskudd å få henne. Jeg tror og forventer ikke at jeg skal være like heldig neste gang. Om du ts vil ha Cane Corso, og mener du i stand til, og har kunnskap nok til en slik hund, da må du finne en god oppdretter i Sverige.
  2. Erfaring med Cane corso?

    Tusen takk, det var hyggelig å høre
  3. Erfaring med Cane corso?

    Jeg har hatt to Cane Corso, og de var kullsøsken. Og de var nok helt i ytterlighetene av rasen begge to, tror jeg. Hannen ble avlivet da han var nesten 4 år, og han hadde vi hatt siden han var 9 mnd. Han ble avlivet fordi han ikke godtok fremmede i det hele tatt, og ble en risiko for alle utenom oss i familien. Vi har fortsatt søsteren hans, og hun er snart 10 år. Cane Corso funker helt fint med egne barn, og barn de kjenner godt. Men de er vaktsomme, og jeg ville vært forsiktig med dem i omgang med andre barn enn familiens. Jeg vil si de er lette å trene, for de funker godt på det. De er gode på lydighetstrening. Men når det oppstår noe, så følger de instinktene sine. Så de oppfører seg fint fram til de tar fram vakt/vokt. Da er det det som gjelder. I tillegg er det jaktinstinkt. Så om de ser en katt, så går de fullt inn for å jage den. Eller en fugl. Når jeg er på tur er hun hele tiden oppmerksom på hvor jeg er, og hun stikker ikke av når hun går løs. Hun må hele tiden vite hvor jeg er. Min Cane Corso varsler når noe skjer utendørs. Hun er snart 10 år, og har vent seg til at barn kommer og går til og fra buss her. Og reagerer ikke på dem. Så hun varsler når noe utenom normalt skjer. Og hun varsler mer når hun VIL noe, som f.eks å gå tur. Om vi er inne på formiddagen, så varsler og bråker hun på det som skjer utendørs fordi hun vil på tur selv. Vi er mye på camping, og jeg ser at hun da trenger et par dager på å venne seg til andre hunder som passerer der. Vi har altså et par dager der hun raser ut for de som nærmer seg oss. Ellers er hun veldig ok. Hun kan gå ved fot gjennom byen, og hun er veldig grei med folk. Men hun er ikke en standard Cane Corso. For til det er hun for omgjengelig for rasen. Jeg vil ikke anbefale rasen til noen som ikke har erfaring med krevende hunder fra før. Det er også grunnen til at jeg ikke har hatt valper på min veldig gode tispe. Det er for få valpekjøpere som er klare for få en sånn hund. Jeg skulle gjerne solgt valper til de som vil ha brukshund, men de ønsker andre raser.
  4. Sjeldne hunderaser sånn generelt.

    Jeg har Cane Corso, og den er ganske sjelden her til lands. I sitt hjemland Italia brukes den til å vokte eiendommer, og er veldig selvstendig, med både vakt og vokt i seg. Samt at den blir brukt til jakt på villsvin, så den har også jaktinstinkt. Det er også samkjønnsaggresjon på denne rasen, og selv om det er motsatt kjønn, så godtar de ikke en annen hund med en gang. Det må tilvenning til uansett. Med selvstendighet , samkjønnsaggresjon, vakt/vokt og jaktinstinkt på en så stor hund, så er den ikke egnet for mange. Rasen var litt populær her for 10-15 år siden, men nå finnes det knapt oppdrettere i Norge. Jeg valgte selv å ikke avle på min gode tispe, fordi det var få gode valpekjøpere for rasen. Den blir betegnet som en brukshund, men med sin selvstendighet er den ikke så populær blant de som vil ha en god brukshund. Den tar egne avgjørelser, og er ikke så god til å høre på eier i alt. Og med sitt vakt/vokterinstinkt er den heller ikke en hund som er egnet for en familie, der fremmede barn ofte er på besøk. Den vil gjerne beskytte egne barn mot andre barn om det blir høylytt lek eller krangel. Rasen passer best der folk bor på store eiendommer, og ikke i byggefelt eller leilighet. Den er ikke alltid glad i fremmede, og jeg opplever at den alltid er på vakt. Den passer heller ikke til folk som reiser mye. Min Cane Corso tispe er veldig omgjengelig og grei, mye mer enn jeg opplever at mange andre av rasen er. Så hun fungerer veldig godt i hverdagen vår. Selv om vi også har hatt våre utfordringer der. Nå er hun 9 år, og har alltid vært en herlig hund. Jeg har også hatt kullbroren hennes i mange år, og han ble en risiko for omgivelsene. Vi fikk han da han var 9 mnd. Såpass at han måtte avlives. Han godtok ikke fremmede i det hele tatt om han ikke ble vant til de gradvis over tid. Vi fikk han som unghund, og allerede da så vi at han reagerte veldig mye på både folk og hunder. Han var mye mer førermyk enn tispa jeg har. Så han gjorde alltid så godt han kunne, og gikk alltid ved fot om jeg ba han om det. Han kunne passere folk og hunder uten reaksjon, men om noen stoppet for å prate med oss, så hadde han en grense, og om noen kom for nær, så sa han i fra. Og om noen kom på besøk til oss, så måtte han være i bånd, for han kunne reagere om noen beskrev ting med å veive med armer. Han er ikke uvanlig for sin rase. Da er heller min tispe uvanlig, som er såpass omgjengelig som hun er. Men om rasen er normalt sånn som han var (mer eller mindre), så passer de ikke inn i den norske måten å ha hund på. For vi forventer jo at hunder skal kunne omgås alt og alle, og at de skal være med på alt. Min tispe er kanskje mer omgjengelig enn normalen er for sin rase. Hun elsker folk, og er sånn sett ikke typisk for rasen. Og hun er altså kullsøster til den hannen som måtte avlives fordi han var for fiendtlig. Når jeg går inn på facebooksider for min rase, ser jeg at min tispe er uvanlig sosial, og at det regnes som en negativ ting at de er så sosiale. Men vi har sosialisert godt fra hun var liten, og hun ble vant til mange folk. Jeg har altså hatt to ytterligheter av samme rase. Hadde jeg kun hatt den ene, hadde jeg kun hatt erfaringer fra den, som jeg gjerne ville delt som en sannhet. Men nå har jeg to. Så jeg kan si at denne rasen ikke er for de fleste uansett. Det er utrolig mye jobb med dem for å få de til å være greie voksne hunder.
  5. Enig i det! Det har jo vært flere "valpefabrikker" av Labrador, nettopp fordi de er så omgjengelige og greie. Og "hodeløs" avl vil jo også etterhvert innvirke på hviket inntrykk man har av rasen, fordi det da blir flere dårlige individer i omløp. Når disse folkene har 15 kull i året i 10 år, og det er flere av disse, vil det jo være veldig mange labradorer fra dem. Dette kan jo ha sitt å si for det inntrykket mange har av Labrador etterhvert.
  6. Jeg har likt flere av innleggene du har fått etter ditt innlegg. Har selv en labrador hann på snart 6 år, og jeg kjenner ikke igjen det du beskriver i det hele tatt. Jeg har hatt/har cane corso og schæfer tidligere, og labradoren er vel den enkleste hunden jeg har hatt når det gjelder oppdragelse. Jeg har alltid hatt greie hunder, men han er nok den beste! Min har aldri vært en bulldoser i full fart. Han har helt siden han var valp vært oppmerksom på meg, og veldig lite på andre. Men jeg begynte også med trening så snart jeg fikk han i hus. Han ble helt tidlig opplært til kontakt med meg, og trening på å gå forbi andre, samt å gå pent i bånd og løs. Han har nok aldri vært så sosial som man tror at en labrador skal være (og det tror jeg handler om linjer). Han bryr seg lite om andre folk og hunder, og går lett inn i treningsmodus uansett situasjon. Jeg kan trene lydighet med han uten bånd på Karl Johan eller hvor som helst, og han er like oppmerksom. Han er faktisk mer oppmerksom der enn han er i skogen, men jeg har enda ikke opplevd i noen situasjon at han ikke vil trene (og når han får trene blokker han ut alt annet). Vi har vært på hundetreninger med løpetisper, der han ikke har latt seg merke med det i det hele tatt. Jeg fikk ikke vite før etterpå at det var løpetisper der. Og vi har flere tisper i nærområdet, som sikkert har løpetid, men det har ikke vi merket noe til. Min labbe kan gå løs uansett og hvorsomhelst, han stikker ikke av, og han går ved fot når jeg ber han om det, gjerne over lang tid. Så vi kan gå fint gjennom by eller landevei uten bånd. Det er fordi han helst vil ha kontakt med meg, og ikke bryr seg om andre, og det handler om trening fra han var liten. Min labbe har et godt språk, og han er fin og forsiktig sammen med valper og små barn. Jeg hadde han sammen med en 12 uker gammel valp av mindre rase nettopp, og det var som å se min lekne labrador bli som en gammmel gubbe. Han var så forsiktig og så rolig, og tok til seg alle tegn på at den lille valpen var redd han. Han er den som er trygg å presentere valper for, og også små barn, for da demper han seg selv, og tar til seg alt de "sier". Han går godt sammen med alle hunder, og velger "lekemodus" med alle om han blir sluppet fri med en fremmed hund. Jeg har barnebarn på 1 og 5 år, og labben er fin og rolig sammen med dem, selv om han var unghund da de ble født. Ikke noe bulldoser! Han hopper aldri opp på folk, løper aldri mot folk, slikker ikke i fjeset om noen skulle bøye seg ned. Han er egentlig ikke interessert i andre enn meg og mannen min, så han er veldig rolig sammen med barn. De fleste andre er helt utenfor hans interesse, merkelig nok. Så oppsummert så er han en hund man kan bruke til både å venne barn, voksne og andre hunder til å være sammen med, en vennlig hund som oppfører seg fint. Vi går tur ca 4 ganger i uka med en annen labrador hann, og han er også veldig ok. Han er litt mer sosial enn min, og dermed mer hilseglad, men utover det er han veldig grei i sin familie, som består av flere barn og mye besøk. Ikke noe hormontroll han heller, og han reagerer heller ikke på tispene i nærheten med løpetid. Jeg kjenner også mange flere labradorer gjennom mitt nettverk, og det jeg hører er at de er godt fornøyd med sine hunder. Jeg kjenner de også, og ser at deres hunder fungerer veldig fint. Hverken min egen eller de andre jeg kjenner spiser alt de kommer over. Min spiser ingenting fra grøfta, og ihvertfall ikke avføring fra andre. Han er faktisk en hund jeg gleder meg til å ta med på opplevelser, enten det er i by eller fjell. For han kan tas med på alt, og oppfører seg fint overalt! Jeg vet ikke om du gadd å lese helt hit, men her er min erfaring med egen Labrador.
  7. Hvordan bli en god hundeeier?

    Slapp av, det går bra. Jeg har selv to godt voksne hunder, som jeg har hatt fra de var valper, og jeg ser at de har hatt godt av å følge regler fra de var små. Har også hatt flere hunder tidligere som har vært gode. Det er veldig viktig med sosialisering. Ta valpen med ut på alt du gjør, og la den møte de miljøer du vil den skal takle. La den møte andre hunder, men la det bli med noen få, som den kan løpe løs med, for du må trene på å gå forbi både hunder og folk. Ikke la den hilse på alle du møter, tren heller på å gå forbi. Det har vært viktig for meg at vi kan gå tur uten at mine hunder har forventning om å hilse på andre hunder og folk de møter, og det må trenes inn fra starten. Det du trener inn når valpen er helt liten setter seg fast i minnet. Får valpen hilse på hunder og folk langs veien når du går tur når den er liten, og du ikke har trent inn at den ikke skal det, så får du en jobb der. Jeg trener konsekvent på at vi ikke skal hilse på noen når vi går tur. Det er faktisk enklest i det lange løp å ikke gjøre det.
  8. Hvordan bli en god hundeeier?

    Enig i denne. Ta til deg det hun sier her.
  9. Jeg hadde ikke gått turer uten hund. Det er jo de som gjør det verdt og bra å gå tur! Jeg gikk veldig sjelden tur når jeg ikke hadde hund. Joda, jeg hadde sikkert gått en skitur i påska, men jeg hadde ikke gått tur hver dag, som jeg gjør nå. Så jeg er en av de som egentlig ikke går tur uten hund, men som går lange turer med hund hver eneste dag, og det har jeg gjort i mange år.
  10. Rolige hunder alene eller sammen?

    Mine hunder girer ikke opp hverandre hverken hjemme eller borte, og det ser jeg tydelig i bilen. Der den ene lager lyder, og er utålmodig og stresser, så sover den andre. Den ene sier uhuu, stakkars meg, mens den andre snorker. Akkurat det kommer veldig klart fram hver gang jeg er innom butikken etter at vi har vært på tur i skogen. Når de begge er hjemme alene, så slapper de av. De tar IKKE etter hverandre, og det er fordi de er helt ulike typer. Og de er av helt ulike raser.
  11. Er det vanlig med hund i bil i Norge?

    Enig der! Hvis man har mulighet til å lufte hunden oftere enn om den var hjemme, gi den litt oppmerksomhet gjennom dagen, så er det bedre at hunden er med i bilen enn at den er alene hjemme. De fleste jobber, og ikke alle valper blir født sånn at ny eier kan ta ferie.
  12. Er helt enig med deg i hvordan du gjør det, selv om jeg har to store hunder selv. Og jeg har aldri hatt små. Den ene av mine hunder går veldig fint sammen med små hunder, uansett hva som skjer, men den andre tar ikke hensyn til størrelse, kun til "hundespråk". Og da er det en for stor risiko å slippe henne sammen/komme i nærheten med små, selv om hun mest sannsynlig hadde tatt hensyn til deres språk, og det de sa. Jeg vil bare ikke ta sjansen på det.
  13. Aggressiv nabohund og forhåndsregler

    Hvorfor ta sorgene så til de grader på forskudd? Jeg har også en hund som ikke er så glad i andre hunder. Hun gjør dem ikke noe, men vil helst være i fred for dem. Har henne selvsagt aldri løs der vi kan treffe andre hunder, og heller ikke på eiendommen vår. Er klar over at ikke alle gjør det samme som oss, men ikke døm dem før dere vet. Det er litt vondt å bli dømt for noe en ikke har gjort.
  14. Å velge farge på valpen/hunden

    Jeg er først og fremst interessert i å få rett hund, når det gjelder gemytt og egenskaper. Men hvis jeg velger Labrador, så er det utallige valper å velge mellom (selv om jeg er selektiv når det gjelder linjer), og da kan jeg få både gemytt og egenskaper som jeg ønsker, selv om jeg vil ha en bestemt farge. Jeg har også Cane Corso, og skulle jeg hatt flere av dem, ville det vært langt færre alternativ for å få en hund med både rett farge, gemytt og egenskaper, hvor alt passet. Der hadde jeg helt klart gått for gemytt og egenskaper framfor farge.
  15. Starmark-bento-ball

    Tusen takk for svar! Jeg tror det er verdt et forsøk utfra hva dere skriver
×