Illiya

Turer for oss med to hunder er at de får lukte, virre rundt osv. Men ikke trekke. Det er langs landeveien, men som oftest er de i skog og fjell, og der får de mer variasjon. Løper mye løse på vinter. Men de får mye trening utenom tur, så de ligger ikke i ro da og "venter på neste tur". Ja, jeg forventer ro inne i huset. Men ellers er vi på treninger innen jakt og lydighet, så de får jo jobbe mye utenom tur. Tur i marka har vi omtrent hver dag. Tur langs veiene ikke så ofte, og når vi da går tur forventer jeg en viss lydighet. Nå har jeg en labrador på 12 mnd og en Cane Corso på snart 13 år. Så det er en viss forskjell i hva de har behov for. Men jeg har hatt to hunder samtidig i mange år, så jeg deler erfaringer generelt fra det. Begge hunder har stor glede av tur i skogen, men vi går også gjerne en tur langs veien. Trening på lydighet og jakt flere ganger i uka, for labben, og der får han brukt seg godt. Og vi trener også mye hjemme. Cane Corso på 12 er ikke så interessert i annet enn å få en liten tur nå.

Hvorfor ikke en retriever? De klaffer på alt du nevner, unntatt røyting og størrelse. Men utenom det, så er det jo full klaff! Vil du ha vennlig og lærevillig, så er retriever et godt valg. Jeg har en Labrador på 8 år, og nå også en valp på 4 mnd. Jeg har også tidligere anbefalt min rase til andre, men ikke til folk de ikke passer for. Hos deg tror jeg en retriever hadde passet veldig godt inn! Jeg har også en Cane Corso på 12 år, og har hatt to schæfere tidligere. Så jeg har gått fra vakt/vokt til en mer omgjengelig rase. Jeg ville ikke ha spisshundraser pga at de bjeffer mye, og ikke er så lettlærte. Golden og Labrador er lettlærte, de har lite/ingen aggresjon (hverken mot folk eller andre hunder), de er ikke territorielle, de kan være med på alle turer uten at pels blir et problem (Labrador), de holder seg i nærheten når de er løse på tur. de kan fint være med på overnatting ute. De stortrives med vinter, og tåler kulde. Om sommeren elsker de å svømme, og være med på turer som eller i året. De er så allsidige, det er det beste med retrieverne. Men de krever jo aktivitet fra eier. De må ha trening, tur og hjernetrim. Tidligere så syntes jeg at retrievere var kjedelige, særlig Labradorer. Det har jeg fått et annet syn på. De er morsomme, jeg ler hver dag av hva de gjør, og jeg blir sjarmert hver eneste dag av de. De har masse humor og personlighet. Det var derfor vi fikk en ny Labrador nå. Når vi skulle ha valp nå, så kunne vi ikke se for oss en rase som vi ville være mer fornøyd med enn denne. Så da ble det en ny labbevalp. Jeg hadde tenkt på flere mindre raser, men endte opp med at Labradoren fortsatt var den som passer oss best. Selv om han blir stor og vil røyte mye, så vil jeg heller ha det enn en annen rase som jeg kanskje ikke blir like fornøyd med. Vi valgte først Labrador fordi den rasen passet best inn i vårt liv, og sammen med den hunden vi hadde fra før. Det var ikke sånn at vi VILLE ha labrador (for det var egentlig NEI), men det var den som passet best i forhold til hva vi ønsket av hunden når det gjaldt instinkter, og personlighet, samt lite pelsstell, og kunne gå lange turer. Og allsidighet, og lite problematikk i forhold til andre hunder, folk, og lite territorial. Så nå har jeg to Labradorer, og kan vanskelig se for meg en annen rase som passer bedre. Jeg liker at de er lettlærte, og jeg liker at de ikke stresser, og at de ikke bjeffer. Jeg liker at de er rolige inne, og aktive ute, og jeg liker at de er så allsidige som de er. Og at det er helt greit å ta de med på alt uten å måtte tenke på hva som kan skje hvis hunden ser ditt og datt. Det må jeg tenke på med min Cane Corso på 12 år.

Vi har aldri brukt bur til våre hunder innendørs, men nå med valpen som er 3 mnd, valgte jeg å putte han i bur om natta ved siden av senga vår. Det var når jeg merket at han hadde gnagd på både gulvbelegg og seng. Det vil jeg ikke ha noe av, og ettersom jeg ikke er opplagt til han om natta, så ble det bur. Senga vår er i lårhøyde, så tør ikke ha han der i tilfelle han ramler ned. Så han hadde 3 uker løs på soverommet vårt, med hundeseng, som han slett ikke ville ligge i. Og nå i bur, og der sover han godt.

Ja, røyting er det eneste negative med Labrador. Alt annet er langt over norm når det gjelder å ha glede av hund for min del. Det å kunne ta han med overalt, det å gå tur uten å bekymre seg for møtende hunder og folk, det å kunne trene inn det jeg vil er så enkelt, det å lære han ting i hverdagen er så enkelt. Men man må starte tidlig, for en Labrador lærer også fort unoter og dårlige vaner. Både Labradoren og Cane Corsoen er veldig rolige inne, Cane Corsoen trengte rotrening som liten. Men ikke Labradoren på 8. Valpen på 11 uker, trenger rotrening, fordi han ellers bruker han på 8 som lekekompis. Og han på 8 setter ikke særlig grenser. Så for å skjerme han, settes valpen i bånd når han er trøtt. Hvis ikke får han på 8 gjennomgå mer enn han fortjener. Jeg har lenge tenkt at det ville bli vanskelig å få en så god hund som Labradoren på 8, men jeg ser at valpen er omtrent lik. Jeg vet at det finnes store variasjoner innen Labrador også, både når det gjelder helse og gemytt. Og det var derfor jeg fulgte min oppdretter over flere år fordi jeg har sett at hun har gode hunder, og dessuten har linjer som min 8-åring er i nær slekt med, og da jeg så at hun skulle ha et kull nå i sommer, så kunne jeg ikke la være Valpen på 11 uker utvikler seg veldig bra! Han er bortimot husren nå. Går til døra, og snur seg for å se om jeg kommer for å slippe han ut. Så dammer på gulvet er det lite av nå.

Spaniel er også gode, og jeg er veldig svak for dem, ettersom jeg har vært oppvokst med dem. Men de krever mer enn det jeg vil ha av pelsstell, så det er grunnen til at jeg ikke har spaniel i dag, selv om jeg har hatt lyst til å ha en spaniel i mange år. Men det blir nok ikke det pga pels. Men jeg er så sær at skulle jeg hatt spaniel, så måtte det ha vært en cocker spaniel. Og de krever kanskje mer av pelsstell enn en springer?

Ja! Røyting! Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler Robotstøvsuger! Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

Ok, da er det Retriever!

Du har sikkert funnet ut av dette nå, men jeg svarer likevel. Valpen min er sånn også. Han spiser litt , så går han bort, går tilbake, må på do utendørs, og går tilbake etter det for å spise litt mer. La maten stå i 20 min, uansett hva hun gjør. Er den ikke oppspist da, så får hun være uten til neste måltid.

Hvilke raser tenker du på da? Jeg vet ikke om jeg har lyst til pelsstell. Greit med de som kan holdes kortklipt, men jeg ser også at de ikke har noen god pels til å være ute i. De ses ofte i en eller annen drakt eller dekken. Har ei venninne som har en cocker spaniel. Hun er ei som går fjellturer og som nå har en hund som krever endel pelspleie. Har kjøpt inn blåser fordi hunden tørker sent, og blir liggende våt i flere timer om hun ikke gjør noe med det. Hun holder sin så kortklipt som mulig, men pelsen omtrent holder på vann, og hun må kle på den med diverse dekken for ulike årstider.

Jeg har ikke svart det, men med to hunder på 12 og 8 år, så tenkte jeg litt på om jeg skulle fortsette etter at disse var gått. Eller om jeg skulle ha en liten hund som ikke krever noe særlig. Eller ikke ha hund i det hele tatt, så jeg fikk større frihet. Det innebærer jo endel begrensinger og må-ting med å ha hund. Man må ut på tur, trene hund, ha hundepass osv. Kan ikke la være å gå tur over flere dager selv om det stormer ute, kan ikke reise til familie uten å ha hundepass eller ta de med, kan ikke ditt og datt. Sånn er det å ha hund. Men samtidig er det så mange gleder også. Såpass mange gleder i hverdagen at jeg har valgt å fortsette. Så nå har jeg en 11 uker gammel valp her, med alt det fører med seg. Jeg skal sikkert ha flere hunder også, for jeg tror livet mitt blir fattig uten hunder. Jeg tror ikke at en ny hund erstatter den som er gått, men den som er ny kommer inn i livet ditt med sin personlighet, og sin væremåte. Og dermed blir den sin egen, med en egen personlighet, og ikke en erstatning for en annen hund. Og det å måtte ut på tur og trening er en ren lykkepille for min del. Det å være ute i natur og fjell får meg alltid i godt humør. Selv om det er dårlig vær og ufyselig, og ikke har lyst til å gå ut, så er jeg alltid i godt humør når jeg kommer hjem. Og en tur i godvær, med god matpakke og lykkelige hunder som stortrives med å springe rundt, gjør at jeg har godfølelse lenge. Jeg trives med å se at hundene har det flott på tur, og jeg trives med å være på tur selv. Uten hunder ville jeg nok ikke gått så mye i fjellet. Om vi skal reise til utlandet, enten det er chartertur til syden eller andre reiser, så har vi hundene på en kennel vi kjenner godt. Vil ikke ha de der i mer enn 10 dager da, så det begrenser jo litt. Vi har heller ikke hundepass ellers. Har campingvogn som vi bruker til turer i nærområdet, og når vi skal besøke familie.

Har Labrador og Cane Corso. Jeg har nettopp kjøpt Labrador nr to, som nå er 11 uker. Lett valg for min del Jeg har vurdert andre raser, og eneste grunn til det er at Labben røyter mye, og jeg har lurt på om jeg orker flere enn en sånn sett. Men den har også alle de tingene jeg liker med hunder, og jeg finner ingen andre raser som passer meg bedre enn enda en Labrador. Og det må være korthårshund. Og jeg hadde aller mest lyst på Labrador også! Så da ble det Labradorvalp. Og det er jeg veldig fornøyd med! Gleder meg til å følge Herbert gjennom livet. Har vurdert raser som er mindre/små, men vet ikke helt hva jeg skal velge da. Noen forslag til senere valg? Om noen år?

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge. Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem. De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur. Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø! Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder. Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

Det er ikke vanlig med MH eller lignende. Legger ved en link til Retrieverklubbens krav til oppdrettere og avlsdyr: https://retrieverklubben.no/wp-content/uploads/2019/09/Valpelistekrav-september-2019.pdf Helsemessig så har jo Labradoren, som de fleste andre store raser, noe HD og AA. Det finnes også noe allergi. Alle avlsdyr øyelyses for å utelukke arvelig øyesykdom. Du kan lære mye om disse tingene, og sjekke avsdyr og linjer hvis du går inn på Dogweb. RAS for Labrador er også verdt å lese.

Ja, han jeg har på 8 år, er treningsglad, og er gjerne med på noe hele tida Men kan også ta et par rolige dager. Han er aktiv, og akkurat passe aktiv for meg.

Vanlig. Jeg er ganske aktiv med hundene, men jeg har valgt vanlig fordi jeg har sett at både jakt-lab og jakt-golden har et mye høyere aktivitetsnivå enn jeg vil ha.