Midas

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,656
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Midas

  • Rang
    Husvarm

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Trondheim
  • Hunderase
    Toller

Nylige profilbesøk

11,251 profilvisninger
  1. Skjønner godt at dette er en vanskelig situasjon og at det krever mye av deg som eier å gå rundt og gruble på dette. Jeg har selv en Toller på 7,5 år som er syk og som har hatt diffuse plager lenge som har blitt forverret gradvis over hvertfall 1,5 år. Vi har vært mange ganger til veterinær uten å finne årsak, men han har hatt tre runder med fjerning av mastcelletumorer fra han var 5, så mistanken var kreft. I høst dro jeg til tre ulike veterinærer da jeg av én fikk diagnose leddgikt, og deretter hos neste fant vi en svulst på hjertet. Uansett, kreften vokser sakte, så han er ikke akutt syk, men reduksjonen av livskvalitet går gradvis uke for uke. Jeg vet så godt hvordan det føles å gå og vurdere og tenke og være usikker på om man gjør det riktige. Vi elsker hundene våre, så jeg tror heller ikke at tanken på avlivning kommer uten grunn, men det er så vondt at vi gjerne vil at noen andre skal si til oss at nå er tiden kommet, sånn er det hvertfall for meg... Jeg har takket nei både til kirurgisk fjerning av svulsten og cellegift, fordi kroppen hans er full av svulster i huden og det kommer stadig fler. Nå får han kortison og får leve så lenge han har glede av tur eller blir tydelig verre. Jeg vet ikke hva jeg vil med å skrive alt dette, jeg bare ville si at jeg forstår deg godt. Hunden din har ikke den samme livskvaliteten mer hvis han ikke klarer å være med på turer med de andre og han er redd for å være alene. De fleste hunder misliker å gjøre på seg inne og synes kanskje det er tungt også. Kanskje er det noe som gjør at han sliter, men hvor mye skal man legge i undersøkelser om man ikke har mulighet til det økonomisk? Jeg ville prøvd medisin for stoffskifte (selv om jeg har forstått at det også er en omfattende prosess for å finne riktig dosering) og hvis ikke det hjelper han så ville jeg nok avlivet ❤️
  2. Dette var tragisk! Noen mener jo selvsagt at også i dette tilfellet skal hunden spares, men denne hunden har oppsøkt folk og bitt. Det er strake veien til dyrlegen. Skulle aldri vært løse!
  3. Hjemme føler jeg meg 100% trygg med Midas. Det er fordi han går ut av sitt gode skinn om noen lusker rundt dørene her. Det var noen her en gang som ringte på og så gadd jeg ikke åpne, så begynte de å gå rundt huset og banke på vinduene... Da klikket Midas fullstendig. Han står med lav bakpart og utvidede nesebor og bjeffer av all sin kraft. Hadde mennesket kommet inn derimot ville han bare blitt overhappy og tigget kos. Men det vet ikke de som eventuelt prøver å komme seg ubedt inn her. På tur er han særdeles lite avskrekkende egentlig, men jeg føler meg tryggere med han enn uten. Han er ikke spesielt stor, og han ser ikke mye skummel ut.
  4. Jeg er enig i det som skrives over her om trening. Jeg ville brukt de enten til spor/søk av noe slag eller trent lydighet/rally/agility eller noe som du og hundene liker. I mange tilfeller når hunder oppfører seg som duster og de ikke direkte har et problem med stress/aggressivitet eller engstelse så er de sånn fordi de har for mye lopper i blodet. Slitne hunder holder mindre på med sånt tull. Dessuten vil det øke samarbeidet med deg om du trener litt med de. De blir mye mer sliten av en økt med spor for eksempel enn en times tur
  5. Det tviler jeg på. Folk bruker mer penger på turklær og vesker i løpet av et år enn det koster for en hund.
  6. Vet ikke hva det koster å oppdrette et kull jeg, men som jeg forstår på de fleste oppdrettere så går det omtrent i null. Prisene bør reguleres sånn at det ikke blir pengene som gjør at folk driver med avl. Ganske ironisk at det er noen av de rasene som har dårligst helse fordi de er ødelagt gjennom avl som er dyrest. Når det er levende individer som selges bør det etiske være med i betraktningen når man setter pris. Det burde heller være sånn at man betalte mer for meritter, bruksegenskaper o.l. enn popularitet og trend. Hvem er det som bestemmer prisene? Oppdretterne selv? Når én setter opp prisen så følger resten etter? valpefabrikker som ikke gjør noe for å teste og forberede valpene burde iallefall tatt en mye lavere pris. Samtidig bør prisene aldri bli for lave heller, det skal koste litt og være gjennomtenkt å kjøpe et levende individ som lever i opptil 15 år og som krever mye gjennom hele livet. Eventuelt så kunne man jo tatt kilospris da, som de gjør i Asia
  7. Ja, jeg har egentlig det... Det bare er så vondt og så blir man så usikker på om man gjør det riktige for hunden sin Jeg ville nok gitt det samme rådet som det jeg får her. Det er liksom ingen som kan ta han. Han har vært endel på avlastning til søsteren min når det har vært som værst med allergien her, og der trives han ganske godt, men han er helt utslitt når han kommer hjem, så jeg tror det skulle tatt lang tid for han å tilpasse seg et liv hos noen andre. Til dem har han vært lenge i strekk og kjenner de veldig godt, likevel er han utenfor og vil ikke spise de første dagene og trenger lang hviletid når han kommer hjem for å komme seg. De ønsker ikke å overta han på fast basis, men bare for å illustrere at han ikke er en hund som bare tilpasser seg et nytt hjem veldig enkelt. Siden helsen hans er såpass redusert nå er jeg redd det ville blitt utrolig tøft for han å skulle bli flyttet til noen, selv om det var noen han kjente fra før.
  8. Sniker litt her Er hjemme med lillemor som er syk og hjemme fra bhg i dag. Jeg er jo liksom hjemme uansett, men det er litt mer aktivitet med en semisyk 3åring Akkurat nå sitter vi og ser shimmer og shine, hun spiser pølse i sofaen og Midas står og lurer på om det blir igjen noe til han
  9. Ja, uff stakkar... Han har virkelig gjort mye for at jeg skal få beholde Midas
  10. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her. Jeg bruker omtrent hvert minutt på å tenke og gruble på situasjonen og hva jeg skal gjøre. Det har gått så langt at datteren min også blir påvirket av det, og Midas merker også at noe er galt Når det er over kan man liksom begynne å bearbeide det og sørge. Selv om det er en sorg som det er nå og. Jeg blir helt utslitt av hele situasjonen. Jeg føler meg så råtten som i det hele tatt vurderer avlivning, og synes det er urettferdig ovenfor Midas. Men jeg vil tro at om han i det hele tatt kunne hatt et år igjen av livet så er vi heldig. Han har flere kuler rundt om på kroppen som jeg ikke vet om er mastcelletumorer, i tillegg til den i hjertet og noe annet mystisk... Når jeg prøver å være litt objektiv så ser jeg jo det at det ikke er rettferdig for noen å tyne han mer. Som det er nå så klarer han bare små rolige turer i bånd, tuslende ved siden av meg... Hvilket liv er det for en 7 år gammel aktiv toller. Det er akkurat sånn. Jeg ville bekymret meg hver dag for han. For det første så undersøker jeg han daglig for nye kuler, og jeg kjenner hvert et tegn han viser for å si fra at han har vondt eller ubehag noe sted. Det ville ikke en ny eier gjort på samme måte. I tillegg vet jeg at Midas har hatt et så godt hundeliv som han kunne hatt, og hvis han blir omplassert kan jeg aldri være 100% sikker på at han får den samme oppfølgingen. Hos meg har han knapt nok vært alene hjemme en hel arbeidsdag, han er vant til å bli aktivt brukt både mentalt og fysisk, ha mange hundevenner og være med på alt jeg gjør. Det vil nesten garantert bli et liv mindre i fokus hos noen andre, da de fleste i det minste har en jobb. I tillegg er han syk... Det er bare det at å faktisk være den som skulle bestemme over sin beste venn sin skjebne på den måten er så grusomt vondt Men dessverre så er det en del av å ha dyr, de overlever oss liksom ikke uansett...
  11. Ja, grunnen til at han har akseptert det er fordi han ikke har vært så dårlig hele tiden som han er nå. Det har gått gradvis nedover med helsen. Nå er det så ille at vi ikke kan besøke folk som har dyr fordi han er så utsatt for allergi hjemme at han ikke klarer å utsettes for ytterligere ting han er allergisk mot. Det er ikke bare litt sånn snufsing liksom, det er sånn at han føler hele kroppen koker. Han er utrolig snill, og burde egentlig satt hardt imot hardt for lengst. Jeg vet at det er helt latterlig at jeg ikke har gjort noe tidligere. Jeg burde omplassert han for lengst. Tror det blir veldig tøft for Midas og flytte og, spesielt nå som han ikke er 100% frisk. Han hadde nok overlevd en operasjon til, men han hangler lenge etterpå og det går lengre tid for hver operasjon før han kommer seg. Han har operert to ganger (fjernet 4 svulster) på under ett år.
  12. Jeg har skrevet om det tidligere, men det tilspisser seg og noe må jeg gjøre. Saken er at da jeg møtte mannen min hadde jeg Midas. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke jobber, og derfor blir Midas mer enn bare en hund for meg. Jeg orker ikke å gå mer inn på akkurat det, men jeg elsker den hunden. Det er derfor vi nå har kommet opp i en situasjon som er uholdbar og umulig og som tærer på hele familien. Mannen min er så vanvittig allergisk mot Midas. Det har i de syv årene som har gått blitt verre og verre og nå har det gått så langt at allergispesialistene på sykehuset advarer mot alvorlige følger hvis vi ikke kvitter oss med hunden. Han sliter helt forferdelig og klarer ikke å være inne i huset mer enn et par timer i gangen... Tidligere har vi vært litt sånn; det går bra til Midas ikke er mer, og da blir det såklart ingen ny hund, men nå går det ikke bra lenger. For litt over to år siden fikk Midas sin første ondartede svulst. Bortsett i fra det har han vært en frisk, aktiv og veloppdragen hund som er brukt i konkurranser og som er trivelig både mot katter og andre hunder og folk. Dermed er han i utgangspunktet en hund som ikke er noe problem å omplassere sånn sett. Det er bare det at det har sittet så sykt langt inne til meg å gi fra meg "ungen" min og så har han hatt helseproblemer som har gjort at jeg har tviholdt på han. Nå er helsetilstanden hans en helt annen, vi har funnet en svulst på hjertet hans og han utredes nå (venter på svar på prøver) for Mysthenia Gravis. Uansett, han er ganske dårlig for tiden og klarer veldig lite fysisk. Veterinæren snakker om å fjerne svulsten på hjertet kirurgisk og vi vet enda ikke helt hvor ille det er, men det virker ikke helt akutt heller. Han har tålt de siste to operasjonene (fjerning av mastcelletumorer) veldig dårlig og blitt dårlig ganske lenge etterpå, det er én grunn til at jeg er negativ til å fjerne svulsten på hjertet. Uansett, dette er en grusom situasjon som tar helt knekken på meg. Vi har ingen i familien som kan ha han til han blir frisk/den tiden han har igjen, jeg kan ikke omplassere en hund som har svulst på hjertet, jeg kan ikke ha han her mye lenger. Vinteren er desidert verst for mannen min da vi er mye mer inne da og vi lufter mindre i huset og Midas er mer inne. Jeg vet ikke om han klarer en vinter til, og det begynner å bli flaut å sette mannen min sin helse så mye på spill for en hund liksom. Det er for drøyt. Jeg har sykt dårlig samvittighet hele tiden. Det er ikke snakk om å gjøre noe før vi har fått svar på blodprøvene som er sendt til USA (myasthenia gravis) selvsagt. Jeg er helt fullstendig fortvilt nå. Skal jeg operere bort svulsten for så å omplassere han? Han har mastcelletumorer som dukker opp med jevne mellomrom, og er ikke frisk. Hvem vil ha en hund som de mest sannsynlig får veldig begrenset tid med? Hvordan vet jeg at de følger opp helsen hans? Skal jeg avlive fremfor å omplassere? Jeg er helt i villrede nå, og føler jeg har kniven på strupen. Jeg ville gjort alt for Midas og helsen hans, men dette handler ikke om meg lenger. Hva ville dere gjort i en sånn situasjon? Det må også sies at han er fryktelig avhengig av meg, noe som er ganske naturlig siden vi tross alt er sammen 24/7 og har vært det siden han kom til meg for over 7 år siden. Han sturer når han blir passet av andre og vil ikke spise de første dagene om vi er på ferie. Å avlive en hund som muligens kan få et år eller to til som jeg er så knyttet til blir så hjerteskjærende at jeg klarer ikke å tenke tanken fullt ut. Herregud for en drittsituasjon! Blir glad for alle råd eller idéer. Jeg ser ingen utvei lenger på dette jeg... Beklager at dette ble både langt og rotete
  13. Lenge siden det ble skrevet i denne tråden, men kom over den når jeg søkte på MG på forumet. Var det dét han hadde @Eska? Hunden min har mange like symptomer og i tillegg noe vi tror er Thymom (svulst ved/på hjertet som kan føre til MG).
  14. Han har godt utstyr til Ul av hjertet og målte både hastigheten på blodstrømmen og så om det var lekasjer på klaffene osv. Som jeg forstod så jobber denne veterinæren for det meste med hjerte, han er den flinkeste i omegn her iallefall på det feltet. Som det ser ut på andre røntgenbilder av thymom ligger deg på samme sted som den Midas hadde. Det ser ut som den ligger inntil hjertet, men at den ikke er vokst helt inn i hjertet og dermed ikke har noen effekt på hjertets funksjon. Den kan derimot ha innvirkning på lungene. Thymom kan føre til myasthenia gravis... thymom kan være mastcelletumor. Han har symptomer som stemmer overens og i tillegg en kul der.
  15. Men ville ikke det vistes på ultralyd og EKG? Har snakket med veterinæren igjen i dag. Skal inn igjen på mandag og ta nye prøver. Det kan være Thymom (?).