Jeg fikk ikke vektnedgang før etter et halvt år med prøving. Det hadde litt med faktorene som at jeg ikke var helt villig til å cutte ut alle middager jeg spiste, og jeg er heller ikke interessert i å telle kcal (kan bli litt for intens ved å telle kcal i mat og trening). Jeg var heller ikke særlig motivert når jeg begynte, men var i gang med litt jogging. Nå 2,5 år senere, fra 89kg til 65kg, og jogging som begynte med 1km(! hehe) som har økt til 2,3mil flere ganger i uken, så gjør jeg det jeg må for å ikke gå opp i vekt.
Jeg tror at det ikke er for alle å telle kcal, men heller tenke, hva som er sunt og med mindre kcal, enn det en egentlig kunne ønske seg der og da. Jeg velger heller is, med 130kcal, pr 100g, enn sjokolade med 540g pr 100g.
Og så tror jeg at det å tenke at mat er mat, og ikke det beste i verden, hjelper en del på, fordi da stopper en når en blir mett og ikke overspiser, fordi maten er så fantastisk.
For eksempel så tror jeg på middelveien, enn å kutte alt ut. Ene dagen jeg hadde løpt litt lengre enn planlagt (første gang jeg løp 2mil), og uten planlegging så var de 2 milene på en halv kopp kaffe - uten vann eller noen ting. Så kjøpte jeg en liten sjokomelk (250ml) fordi jeg trodde jeg skulle svime av. Da fikk jeg en reperimande av svigermor som mente sjokolademelk ikke er godt for folk, det hadde hvertfall hun aldri spist/ drukket... Selvsagt så er ikke sjokomelk sunt, men det er faktisk oppbyggende for en som nettopp har jogget (løpt) langt. Veel da tror jeg vi har mistet litt fokus. Kroppen skal ha et visst nivå av karbohydrater, protein og fett. Det er når det blir for mye av en eller flere av disse tingene at det blir usunt.
Så å finne sin egen vei, for å ta av de kg en ønsker er den beste måten.
Hilsen ei som ikke teller, men jogger med livsgnisten i behold og spiser det jeg "vil" !