Jump to content
Hundesonen.no

Sunnivamb

Medlemmer
  • Content Count

    331
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    7

Sunnivamb last won the day on August 12

Sunnivamb had the most liked content!

Community Reputation

257 Excellent

2 Followers

About Sunnivamb

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Oslo
  • Hunderase
    Lagotto Romagnolo
  • Mine dyr
    Ceres - vår første valp.

Recent Profile Visitors

2057 profile views
  1. Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke. Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med». Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av? Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.
  2. Men hvorfor er det egentlig sånn? Hvor er adminene? Har de bare forlatt oss her inne? 😱
  3. Sunnivamb

    Lagottoen Ceres

    Jeg tror nok det er en blanding, ja. Jeg prøver virkelig å være helt bestemt altså. Holde henne fast eller si tydelig nei om hun prøver seg på noe, men det er et villt spetakkel, og jeg får jo ikke til å gjøre noe særlig når hun vrir seg unna. Må vel bare øve masse
  4. Sunnivamb

    Lagottoen Ceres

    Vi har høstferie ❤️ Og har reist en tur til Sunnmøre for å besøke mine besteforeldre. Koser oss med å ha fri og gå mye turer. Og Ceres har skviset ut bestefar og lagt elsk på hans godstol. Ellers måtte vi krype til korset for tre uker siden og dra til hundefrisør. Hun ble supermyk og fin som kortklipt, og alle flokene forsvant. Og i følge hundefrisør oppførte hun seg fint. Samtidig er det tilbake til at pelsstell hjemme er vanskelig. Selv børstingen er en kamp... Kan hun ikke forstå at hun er pelsstellrase??? Før: Etter: Raringen vår
  5. Sunnivamb

    Akkurat nå oktober

    I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt.
  6. Sunnivamb

    Smittsomt sykdomsutbrudd i Oslo

    Andre enn meg som har en hund som snart går på veggen av å ikke få leke med hundekamerater snart? Jeg begynner å gå tom for aktiviteter og hjernetrimøvelser vi kan gjøre alene. Hun er så vant til å leke med nabohundene og får liksom "brukt" seg en del der! Synes det er veldig lite oppdateringer om saken om dagen også, men noen vage på at "dette fremdeles er et problem" liksom. Men hvis det er sant som det er nevnt at det ikke er særlig smittsomt mellom hunder, så burde det vel snart bli greit å kunne hilse på andre igjen? Og hvis hundene ikke har blitt syke ennå, med å bo der de bor, spise maten de har spist eller vært med hundene i området - så er det vel mindre sannsynlig at de skulle blitt syke?
  7. Sunnivamb

    Lagottoen Ceres

    Nei, du skulle tro det. Men samtidig rart når hun hyler til. Mulig hun bare er dramatisk - lagottoen er forsåvidt kjent for det. Ja, jeg får prøve det.
  8. Sunnivamb

    Lagottoen Ceres

    Jeg tror frisøren bare har vært veldig tydelig og bestemt. Men jeg føler også at det har noe å si at det er et nytt sted og en ny person, og at hun reagerer annerledes på frisøren enn på meg. Jeg er liksom «mamma» og hun er generelt mer klagere og sutrete mot meg. Men det er det som er litt vanskelig å vite - er hun bare dramatisk eller er hun faktisk redd. Vi må bare prøve med tilvenning og positiv forsterking fremover.
  9. Sunnivamb

    Lagottoen Ceres

    Høsten og hverdagen er i gang, noe som både er fint og hektisk. Ceres er nå litt over 1 år og 4 måneder. Siden hun fylte 1 år har vi hatt en veldig fin og balansert periode, men de siste to ukene har vi merket at hormonene er på veg til å øke igjen. Nå er hun mer urolig og stressa, hun peser mye inne, trekker på tur og er mer rampete. Dette går jo opp og ned, så vi får satse på at dette blir siste utbrudd av ungdomsoppførsel. Ellers sliter vi litt med pelsen hennes. Hun er jo en rase som vil klippes, men jeg føler det blir vanskeligere og vanskeligere å stelle pelsen hennes. Dette kan jo ha noe med at hun er i en mer stressa periode, men hun bare peser og vrir seg unna på bord. Og her en dag tok vi frem klippemaskina og hun hylte og skreik. Vet ikke om hun har utviklet litt angst for den eller hva. Men det er hvertfall problematisk nå når hun får lengre og mer bustete hår. Bestilte ny klippetime hos frisør for å klippe ned pelsen, men det vokser litt for hurtig og tett til at vi kan gjøre det hver gang. Vi har vært til frisør tre ganger siden januar, og det har bare gått ca 3 måneder mellom hver gang. Når dette koster rundt 1300 per gang blir det jo dyrt. Har prøvd å bytte fôr til ett med marine proteiner, samt fiskeolje, noe dyrebutikken mente ville hjelpe for å motvirke floker, men vi får se. Hun er jo så glad i å bade, og da blir det floker med en gang! Tar gjerne i mot andre tips fra andre med krøllehund. Børstene våre (karde og ulike kammer) kommer seg liksom ikke gjennom disse flokene. Men jeg er glad i henne likevel da!
  10. Sunnivamb

    Lagottoen Ceres

    En lang sommer er over, og vi skal tilbake til hverdagen igjen. Tilbake til å være hjemme alene på dagtid og å få kabalen til å gå opp på ettermiddagene. Dagligdags, men samtidig fint. Sammenlignet med i fjor på denne tiden da jeg skulle ut i mitt første år som lærer, med en bitteliten valp som skulle oppdras her hjemme tror jeg nok dette året blir en lek i forhold til i fjor. Ceres er så rolig hjemme og hun er så snill og flink hund. Hun storkoser seg på sin lange tur på ettermiddagen, men det er heller ingen krise om det ikke blir lang tur hver dag. Derfor tror jeg nok overgangen til hverdagen kommer til å gå helt fint. Forhåpentligvis får vi tid til litt teltturer og hytteturer igjen til høsten, så det blir bra. Ellers føler jeg at vi mangler et "prosjekt" med Ceres dette året. I fjor var vi på flere kurs og jobbet mye med den jevnlige treningen, men der er vi ikke helt nå lenger. Vi trener jo på en måte hver tur på de vanlige tingene - sitt, bli, gå pent osv. Men vi har liksom ingen annen aktivitet hun skal øves på. Dette har jeg lyst å se litt mer på til høsten. Kanskje vi skal prøve oss på noe rallylydighet eller agility? Jeg tror det hadde vært gøy, og at hun kunne vært flink til noe sånt.
  11. Sunnivamb

    Akkurat nå august

    Ja, ganske ekkelt! Skummelt å tenke på alt som kan ligge i veikanten som er skadelig for hundene.. 😖
  12. Sunnivamb

    Akkurat nå august

    Nå er hun endelig hjemme. Veldig tissatrengt etter væskebehandling og hun var veldig sulten. Fikk to porsjoner med middag, ettersom hun slukte den første så raskt. Alt står bra til, men hun er litt sliten.
  13. Sunnivamb

    Akkurat nå august

    Takk! Er på venterommet nå for å hente henne hjem ❤️
  14. Sunnivamb

    Akkurat nå august

    I går fikk vi oss en kraftig støkk og den første virkelige bekymringen som hundeeiere. Om trent to timer etter skogstur i Østmarka går jeg bort til Ceres som ligger og sover på sofaen for å feste opp ørene hennes så hun får litt luft inn. Når hun da holder hodet oppe er det nesten som det rister rundt og hun klarer ikke å holde hodet fast. Så rart tenkte jeg. Er det for at strikken er for stram? Jeg løsnet strikken, men hun fortsatte å riste på hodet. Jeg ba henne komme med meg inn på kjøkkenet for å se at hun skulle gå. Da sjangler hun bortover, hele kroppen er skjelven og hun klarer knapt holde seg oppreist. Mannen min var akkurat ferdig å lage middag, og etterpå skulle vi dra på kino, så kvelden var jo full av program, men jeg så med en gang - dette er noe alvorlig. Så da ringte vi rundt til veterinærer, men ingen av de vanlige veterinærene hadde kapasitet. Dermed ble det Evidensia dyresykehus på Ensjø. Vi måtte bære henne inn i bilen, og mens vi kjørte fikk hun noen rare krampetrekninger. På evidensia tok de blodprøve, urinprøve og sjekket nevrologien hennes. Hun hadde svært treige reflekser. Mens vi var der ble hun også dårligere og slappere. Etter litt fikk vi svar - de fant verdier av THC i urinprøven; altså virkestoffet i hasj og marihuana. Så da har altså Ceres klart å spise noe hasj/marihuana på turen vår i Østmarka opp til Lutvann. Veldig ubehagelig, for hun gikk jo i bånd, og den eneste gangen jeg oppdaget at hun spiste noe var da jeg glapp henne og hun spiste menneskebæsj. Men hasj går ikke gjennom avføringen, så kan ikke være derfra med mindre det lå ved siden av. Hun fikk sprøyta inn et brekningsmiddel og måtte kaste opp igjen både hasj og bæsj 🤢. Deretter ble hun lagt inn over natta og skulle få kull- og væskebehandling. Prognosene er visst gode, og at det ikke burde være noen varige mén. Vi venter nå spent på SMS og håper vi får hente henne snart.
  15. Sunnivamb

    Akkurat nå august

    USJ... Ceres er så glad i menneskebæsj 🤢 I stad fant hun en svær haug. Så ut som noen hadde telta i området og bare anlagt tidenes toalett i grøfta. Og hun glefsa det i seg før jeg rakk å dra henne bort. HVA gjør man for å få slutt på det???????? Blir så sykt kvalm.
×