Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir bare verre og verre her hjemme...


tm100021

Recommended Posts

Jeg har jo som sagt kyssesyken, og det skal mamma utnytte på fult.. Hun vekte meg klokken seks på morgen idag for å fortelle meg at jeg glemte bladet mitt på stua igår, jeg er jo kjempe dårlig og bare gikk opp og gikk ned igjen for å legge meg, orket ikke å krangle, en halv time etterpå begynte Serchaj å pipe, jeg kom meg opp igjen og slapp han ut døra(Jeg har rom i kjelleren alene) Og slapp han inn igjen, han begynte da å tygge på pipeleka hans, noe som ikke bryr meg siden jeg har bestandig på radio og klarer å "koble" ut lyden av pipedyret, døre mi er lukket og døre til trappen er lukket så det er ikke mye de hører, mamma kommer da ned og tar med seg Serchaj og sier at nå er det nok og at det var siste gang han var inne, og at han kan begynne å sove ute igjen(Noe som det er jo alt for kaldt til... det er jo 9 minus nå bare) Og jeg har ikke krefter til å krangle med henne nå... Hun sier masse stygt til meg som gjør at jeg føler meg bare verre.. Og jeg klarer ikke å si noe tilbake eller.. Jeg klarer ikke å gå tur med han og klarer så vidt å mental trene han litt inne korte stunder... Nå får ikke han lov til å være inne, mamma nekter pappa å gå tur med han nå, og jeg besvimer bare ved tanken av å måtte gå ut på tur med han nå.. Han er mildt sagt allerede veldig understimulert... Heldigvis kommer Camilla (Camilla-Joy) til meg på tirsdag så jeg skal utnytte henne så hun kan gå en tur med han for meg :( Hehe... Noen som har forslag hva jeg kan gjøre? Jeg er desperat nå, vurderer til og med muligheten for å sette han bort på kennel, men vet at han kommer til å takle det VELDIG dårlig... Det er bare ca 2 uker til jeg flytter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre deg hvorfor mora di nekter faren din å gå tur?

Jeg vil bare si at jeg syns skikkelig synd på deg, og når du attpåtil har kyssesyken.

Men ingen god venninne som du kan sette bort hunden til da? Sånn til du får flytta?

Håper virkelig det ordner seg til slutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da dette er ikke bra, når du har kyssesyka så skal du faktisk være masse i ro, kanskje du får dra med deg foreldra dine til legen din slik at han/ hun kan fortelle de åssen det funker å ha kyssesyka osv..Ellers så bør de forstå at du er sjikkelig dårlig da å burde se dette på formen din. Har alldrig hatt det selv men hvet en del som har hatt det og de var kjempe dårlig da :( Har du ikke noen venninder da som kan komme å lufte han litt eller kan ha han hos seg noen dager eller bare stimulere han litt? Jeg syntest kjempe synd på deg nå, å tanke på at han skal på kennel osv å du sier han ikke takler det. Jeg skjønner dette veldig godt da min hund hadde nok heller ikke takla kennel så lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen venner/bekjente i nærheten som kan enten ha ham eller avlaste deg med ham? Det er fryktelig viktig at du får ro nå, så ikke kyssesyken setter seg, om din mor har trøbbel med det så ta henne med til legen eller be legen ringe/skrive et skriv. Been there done that.

Ellers kan jeg vel bare si jeg skulle ønske jeg var nærmere deg akkurat nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, stakkars deg. jeg har fulgt med på alle innleggene dine, og syns det er synd at du skal ha det slik hjemme :(

hadde jeg bodd i nærheten så skulle jeg ha tilbudt meg at han kunne få turer og eventuelt at han kunne ha bodd hos oss.

jeg er veldig klar over hvordan kyssesyken er, den forrige samboeren min hadde det. og han ble sykemeldt i 1 1/2 mnd, og han var skikkelig syk altså!!! :P jeg var syk jeg og, men to ganger testet jeg meg uten utslag. men jeg syns å ha hørt at det er 50/50 sjanse om det vises på testen (?) så jeg tror kanskje jeg hadde det.

jeg syns du skal kanskje lete opp noen artikler om kyssesyken slik at moren (og faren) din kan lese, for dette er ikke noe å spøke med!! eventuelt kanskje få henne med deg til legen neste gang du skal.

for har man kyssesyken så er man seriøst syk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kyssesyken kan være veldig alvorlig å tulle med. Det er en veldig kraftig sykdom så hvis man ikke får nok vile så kan det nok bli nesten direkte farlig!

Hadde jeg bodd nærmere så skulle jeg gjerne ha hjulpet deg! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg at foreldrene dine drar dette en smule altfor langt!!! Blir rasende over å høre hvor dårlig det går an å oppføre seg. En ting er hva de mener om hunden, men fy fa------ du er alvorlig syk jente, og det burde de i det minste ha forstand til å forstå!

Pokker heller, hadde jeg hatt penger så ville jeg kommet meg avgårde og hjulpet deg samt gitt foreldrene dine en verbal leksjon.

Sertifikat for å ha hund, men fy pokker-sertifikat for å få lov til å få barn også.

Min mening, KNURR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen for forslagene, legen forklarte til mamma første dagen jeg var der hva det gikk ut på men virker som om hun ikke helt.. Ja veit ikke hvordan jeg skal forklare det, vel uansett så har onkelen min sagt at han kan ha han hos seg om dagen når han ikke skal noe( Han bor på gård, kan ikke så veldig mye om hunder, men Serchaj får gått løs og lekt med en flat hele dag så han får i hvertfall gjort noe om dagene:)

Camilla, det gjør ingen ting;) Hvis du vil kan jeg være med deg så kan vi ta bussen videre til meg etter det`? Vi kan snakkes på msn;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen for forslagene, legen forklarte til mamma første dagen jeg var der hva det gikk ut på men virker som om hun ikke helt.. Ja veit ikke hvordan jeg skal forklare det, vel uansett så har onkelen min sagt at han kan ha han hos seg om dagen når han ikke skal noe( Han bor på gård, kan ikke så veldig mye om hunder, men Serchaj får gått løs og lekt med en flat hele dag så han får i hvertfall gjort noe om dagene:)

Camilla, det gjør ingen ting;) Hvis du vil kan jeg være med deg så kan vi ta bussen videre til meg etter det`? Vi kan snakkes på msn;)

DET kan du! :P

Pappa henter meg vel etter skolen, også kan han sikkert kjøre oss hjem til deg!

Jeg har skogbruk med Morten på tirsdag da, så jeg er vel ikke ferdig før tre...

Men vi kan snakkes! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...