Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler,en vokter.


Ulvinne

Recommended Posts

Cane sier ifra når han hører folk utenfor og folk i trappa og det synes jeg er knall bra. Cane kan slippe folk inn men de kommer seg ikke ut igjen, vi fikk en som cane såvidt kjenner men som han ikke var helt trygg på da.

til og gå hjem til seg selv og hente cane. Han kom seg inn i leiligheten, cane sto stille og betraktet han men når han kalte inn cane for og få på han halsbåndet, nektet han og begynte og knurre.

Ikke F om han skulle ut derifra med en han ikke kjente.

Rottweilere er veeldig beskyttende og på vakt, hvertfall cane han er veldig beskyttende ovenfor oss 2, men det skjønner jeg siden han kommer fra der han kom og ting har blitt som de har blitt. er ikke noe annet en skryt til han :)

Men de ble vel brukt som penge innkrevere av tyskerene en gang i tia og ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg heller komme og framstå som noen ekspert, men jeg vil påstå (og håper da det stemmer) at jeg har fått med meg en god del rottweiler erfaringer ettersom jeg har vokst opp med rasen. Den første rottisen vår fikk pappa da han var singel og jobbet som vekter, derfor skulle han ha en hund han kunne ha med seg på jobb, som vakt hund. Det kan vi vel godt si at han fikk! Hunden var ekstremt flink og lydig mot pappa, men ingen andre. Han ble brukt som vakthund og ettersøkshund for storvilt. Det var alt han kunne brukes som, da pappa og mamma flyttet sammen og giftet seg, var han så ekstrem at han skilte dem i senga! Heldigvis var mamma tøff nok til å sette seg opp mot Romsais, som han het, og fikk sin respekt til slutt. Han var aldri en familie hund selv om vi da var to barn, men det fungerte. Han var en skarp rottweiler, slik han var laget! Hunden formes etter eierens ønsker!

Etterpå fikk vi en ny, Braute. Han var totalt motsatt i forhold til Romsais, den perfekte familie hund, ikke voktete eller noen ting, fant seg i alt fra alle i familien og alle fremmede, men han fungerte heller ikke til noe annet, da jeg vokste til prøvde jeg å gå blodspor med han med det var ingen drifter å hente hos han. Men for en kjekk hund! Igjen ble han formet som vi ville, og denne gangen var det en familie hund vi skulle ha, og det fikk vi!

Nå har vi Oscar på 2 år, han er den perfekte familiehund og finner seg i alt fra familie og venner, men han har litt mer at vakthund instinktet, men ALDRI noe aggressivt på noen måte. Han har også fått drifts instinktet, vi bor på gård og han henter fint både kyrne og hestene om han får beskjed om det. Igjen fikk vi/jeg hunden vi ville han, en flott familie hund, med motor. Jeg trener både lydighet, bruks og ettersøk på storvilt med han. Han er flott!

Min konklusjon er at du former hunden slik du vil ha den, derfor er det viktig å ha kunnskap før du skaffer deg hund. Vi har hatt 3 hannhunder av samme rase, men alle totalt forskjellige både i gemytt og motor. Alikevell har hele familien lært av disse hundene, og det er vi glad for :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er himmelvid forskjell på å varsle og bevåke en eiendom, det klassiske er jo at hunden reagerer med knurring når en fremed forlater huset enn når den kommer inn, men det er svært få hunder som vil angripe en utbryter\innbryter , så fremt hunden ikke er trent på det...mine hunder ville både sluppet inn og ut en inntrenger vel å merke om inntrengeren er litt hundevant eller har evnen til å overse hunden.

Det er svært mange som tror de har en hund som vil fysisk bevokte hus og eiendom, noe jeg har erfart slettes ikke stemmer. De flest hundene vil varsle men ikke mer enn det.

Og hunder som vokter og vil skille fam. medlemer er enten veldig usikre , eller så har innlæring slått feil. Normale, sosialiserte hunder skal bare ikke legge seg opp i hvem som sitter\ligger ved siden av hvem. Husk at alle politihundene er familiehunder som skal og må fungere i hjemmemiljø. Mao. hunder som knurrer mot familie medlemmer og andre besøkende er blitt feil behandlet av eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er himmelvid forskjell på å varsle og bevåke en eiendom, det klassiske er jo at hunden reagerer med knurring når en fremed forlater huset enn når den kommer inn, men det er svært få hunder som vil angripe en utbryter\innbryter , så fremt hunden ikke er trent på det...mine hunder ville både sluppet inn og ut en inntrenger vel å merke om inntrengeren er litt hundevant eller har evnen til å overse hunden.

Det er svært mange som tror de har en hund som vil fysisk bevokte hus og eiendom, noe jeg har erfart slettes ikke stemmer. De flest hundene vil varsle men ikke mer enn det.

Og hunder som vokter og vil skille fam. medlemer er enten veldig usikre , eller så har innlæring slått feil. Normale, sosialiserte hunder skal bare ikke legge seg opp i hvem som sitter\ligger ved siden av hvem. Husk at alle politihundene er familiehunder som skal og må fungere i hjemmemiljø. Mao. hunder som knurrer mot familie medlemmer og andre besøkende er blitt feil behandlet av eier.

Nå vet jeg ikke om dette var siktet til meg eller ikke, men jeg kan nå forklare det jeg mener om det ikke er kommet skikkelig fram.

Da pappa fikk Romsais var han alene og skulle ha en vakt hund til å ha med på jobb, som IKKE er politi, men vekter noe som er noe helt annet. Jeg sa også at, ja han skilte mamma og pappa i sengen til og begynne med, men ble satt på plass og inrettet seg etter det. Han var ikke feilbehandlet av eieren, opplært og oppfostret til å bli som han ble. Eierens feil, ja, men med "vilje".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om noen kunne forklare meg forskjellen mellom vakt og vokt? Hvis det er noen forskjell, da..

Og en hund som bjeffer når det kommer folk gjør ____ hva? En hund som knurrer når folk drar gjør ____ hva? Og en hund som ligger rolig og ikke bryr seg om ringeklokka og knapt gidder logre når det kommer besøk mangler ____ hva? Og disse egenskapene, eller mangel på sådanne, hva har det å si for bruksegenskapene hos en hund, når det gjelder spor, forsvarsarbeid eller lydighet? Altså; er det de sammen egenskapene som trengs/er foretrukket for å få en hund god innen den gitte sporten, eller varierer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vekter hunder er vel for å beskytte fører, ved behov og ikke i hjemmemiljø og familie situasjoner. Slapper matfar av hjemme så skal jo hunden også gjøre det samme, så jeg mener det er fortsatt snakk om lydighet. Hadde i pensjon en pensjonert svensk vekterhund som var den kosebamsen hjemme, det eneste vi tok hensyn til var at jeg unngikk lekeslossing med mine barn , bare for å unngå at hunden skulle missforstå situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Lurer på om noen kunne forklare meg forskjellen mellom vakt og vokt? Hvis det er noen forskjell, da..

Og en hund som bjeffer når det kommer folk gjør ____ hva? En hund som knurrer når folk drar gjør ____ hva? Og en hund som ligger rolig og ikke bryr seg om ringeklokka og knapt gidder logre når det kommer besøk mangler ____ hva? Og disse egenskapene, eller mangel på sådanne, hva har det å si for bruksegenskapene hos en hund, når det gjelder spor, forsvarsarbeid eller lydighet? Altså; er det de sammen egenskapene som trengs/er foretrukket for å få en hund god innen den gitte sporten, eller varierer det?

Når det gjelder din lille historie som mangler punkter, så tror jeg ikke at jeg kan hjelpe deg med det for jeg er ikke tilhenger av uttrykket vokte eller vakt. Jeg liker bedre å definere forsvar i forhold til hva forsvaret er rettet mot.. Når det gjelder spor, lydighet og figurantarbeid regner jeg med at du sikter til RIK-sporten. Der er det i utgangspunktet hevrken nødvendig eller behov for forsvarsfunksjon i hunden. Noen ønsker litt forsvar i bevoktnings fasen for hundens kraft og utholdenhet. Men det er ikke nødvendig for poengenes del. Innen spor jobber vi med nøyaktighet og nysgjerrighet, lydighet dreier seg om samarbeid (flokk funksjon) og konsentrasjon. Så i utgangspunktet er forsvar ikke noe vi trenger å pille borti innen RIK-sporten ihvertfall.. Men andre har sikkert andre synspunkter og erfaringer enn meg.

Fikk du svar på det du lurte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde i pensjon en pensjonert svensk vekterhund som var den kosebamsen hjemme, det eneste vi tok hensyn til var at jeg unngikk lekeslossing med mine barn , bare for å unngå at hunden skulle missforstå situasjonen.

Mine Boerboeler får daglig noen fighter med sin eier, av ulike grunner. Det viktigste handler nok om å lære hundene hvor hardt de kan bite, i tilfelle mine uberegnelige barn skulle finne på å fyre de opp i et ubevoktet øyeblikk.

Det paradoksale er at hvis min sønn på snart 5 år trer på seg Ninja Turtels/ Darth Vader/ Viking eller Ridder - kostymet, og skal denge og drepe gammlingen litt, i all vennskaplighet, så tar de forbanne hundene ALLTID hans parti :yawn:

Min eldste Boerboel er forøvrig alltid på lag med "de andre", slik at kommer det noen kjeltringer og skal ta meg, så ligger jeg meget dårlig ann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder din lille historie som mangler punkter, så tror jeg ikke at jeg kan hjelpe deg med det for jeg er ikke tilhenger av uttrykket vokte eller vakt. Jeg liker bedre å definere forsvar i forhold til hva forsvaret er rettet mot.. Når det gjelder spor, lydighet og figurantarbeid regner jeg med at du sikter til RIK-sporten. Der er det i utgangspunktet hevrken nødvendig eller behov for forsvarsfunksjon i hunden. Noen ønsker litt forsvar i bevoktnings fasen for hundens kraft og utholdenhet. Men det er ikke nødvendig for poengenes del. Innen spor jobber vi med nøyaktighet og nysgjerrighet, lydighet dreier seg om samarbeid (flokk funksjon) og konsentrasjon. Så i utgangspunktet er forsvar ikke noe vi trenger å pille borti innen RIK-sporten ihvertfall.. Men andre har sikkert andre synspunkter og erfaringer enn meg.

Fikk du svar på det du lurte på?

Delvis svar. :yawn: Men jeg skjønte ikke hva du mente med at historien min ikke hadde punkter? :D Siktet forsåvidt ikke bare til RIK, men generelt spor og lydighet ellers også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Delvis svar. :yawn: Men jeg skjønte ikke hva du mente med at historien min ikke hadde punkter? :D Siktet forsåvidt ikke bare til RIK, men generelt spor og lydighet ellers også.

Jeg mente der du hadde laget streker for fyll inn det ordet som passer.. I all bruks og lydighetsarbeid uansett gren er det uønsket med forsvar av den enkle grunn, vi har ikke bruk for det, det er unødvendig. Det er ingen forskjell på spor og lydighet i RIK, NBF eller LP annet enn selve programmets utforming, man spiller på de samme funksjonskretsene i hunden.. Flokk, jakt og nysgjerrighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...