Om hunder som biter...

[Guest Per Olav]

Jeg har lagt merke til at en relativt stor andel av de som innehar diverse typiske kamp/vokterhundraser, later til å være temmelig usikre på seg selv og har lav selvtillit.. Usikkerhet kombinert med "våpen", har i svært mange tilfeller vist seg å være en farlig kombinasjon..

Uhum. Jeg aner ikke hvilke lugubre distrikt du frekventerer og hvem du omgås. Hos meg hvor vi bare er pene mennesker kan jeg ikke si å ha observert det samme Men slik jeg forstår det handler det mest om rett eier til rett hund?

[QUEST]

Uhum. Jeg aner ikke hvilke lugubre distrikt du frekventerer og hvem du omgås. Hos meg hvor vi bare er pene mennesker kan jeg ikke si å ha observert det samme

Gidameg! Per Olav, De mistenker meg vel ikke for å pleie omgang med plebsen? Det håper jeg da virkelig ikke! Nå forholder det seg dessverre slik, at når undertegnede forflytter seg fra sted til sted, så kommer man beklageligvis i noe nærmere kontakt med de lavere lag av folket, enn man ønsker..Derfra skriver mine observasjoner seg.. Edit: for de som ikke fikk det med seg, så er dette ironi..

Men slik jeg forstår det handler det mest om rett eier til rett hund?

Ja, det stemmer det..problemet er bare, at det kan være noe sprik i oppfatningene om hva som er rett eier, til rett hund.. Særlig omgivelsene, kan ha en noe annen oppfatning om den saken, enn eieren..

[Guest Per Olav]

Gidameg! Per Olav, De mistenker meg vel ikke for å pleie omgang med plebsen? Det håper jeg da virkelig ikke! Nå forholder det seg dessverre slik, at når undertegnede forflytter seg fra sted til sted, så kommer man beklageligvis i noe nærmere kontakt med de lavere lag av folket, enn man ønsker..Derfra skriver mine observasjoner seg..

Nei var det likt seg Bevare oss vel. Wenn Jemand eine Reise tut .....

Ja, det stemmer det..problemet er bare, at det kan være noe sprik i oppfatningene om hva som er rett eier, til rett hund.. Særlig omgivelsene, kan ha en noe annen oppfatning om den saken, enn eieren..

Jepp. Og da begynner vi sakte men sikkert og bevege oss i den retningen som jeg ønsker. Hvordan ordner man det da? Rett eier til rett hund osv vil sansynligvis koste litt mer enn gjennomføringen av en lov ....

[Bastian...]

Bare en liten kommentar til dette med eiere av "visse" raser. Jeg synes det er merkelig mye fokus på disse som skal barske seg, eller ser ut som pøbler eller hva man skal kalle det. Hva med alle de "vanlige" familiene som skaffer seg slike store arbeidshunder fordi de er søte (ja, det er flere som synes de er søte ) for selskapshund og små turer, eller førstegangseiere som tar på seg alt for mye med en slik hund, eller de generelt som har slike hunder uten å ha en plan for hva å bruke de til. Mange av hunderasene vi snakker om er jo ARBEIDShunder, om det er vokt, jakt eller bruks generelt. Disse hundene trenger å brukes for å bli tilfredse, veltilpassede, gode individer - og om ikke annet så har de KRAV på det mener nå jeg. Så når vi snakker om riktig eier til riktig hund, så synes jeg det blir helt feil å tro man kan fokusere på "tøffinger" som denger bikkja eller lignende.

[QUEST]

Jepp. Og da begynner vi sakte men sikkert og bevege oss i den retningen som jeg ønsker. Hvordan ordner man det da? Rett eier til rett hund osv vil sansynligvis koste litt mer enn gjennomføringen av en lov ....

Ja, der er vi enige..men da spør jeg deg, hvilke forslag har du til en fornuftig og gangbar løsning? I et par tråder med lignende innhold som denne har vi jo diskutert nogenlunde samme sak, uten å komme til noen konklusjon så vidt meg bekjent?

Som jeg ser det, så er det ikke HUNDENE som er problemet men EIERNE.. Og da er det vel de man må ta tak i?

På en raseside for en av de nye rasene her til lands, så reklamerer de blandt annet med; "Real dogs, for real people".. Jeg var noe betenkt over ordlyden og jeg må desverre si, at min skepsis ikke ble forminsket, da jeg leste diverse innlegg fra denne gruppen..

Eller hva skal man si om "vektige" argumenter som; "ulv ville vært en god ide", glad jeg ikke har småbikkjer, jakthundvrak og pelsdotter" (fritt etter hukommelsen)? Eller når en oppdretter presterer å si at h*ns hunder er rasetypeiske og blir avlet etter standarens krav og i neste øyeblikk sier at h*ns hunder ikke gjør en flue fortred. .Når vi dumme på den "andre" siden påpeker den åpenbare inkonsekvensen i disse utsagnene og etterlyser forklaring, så blir det bom stille..

Slike og lignende utsagn, gjør dessverre ikke undertegnede overbevist om at det vil være mulig, å komme i en fornuftig dialog med"the real people"..

[Guest Per Olav]

Ja, der er vi enige..men da spør jeg deg, hvilke forslag har du til en fornuftig og gangbar løsning? I et par tråder med lignende innhold som denne har vi jo diskutert nogenlunde samme sak, uten å komme til noen konklusjon så vidt meg bekjent?

Vil nok arrestere deg litt der Alternativer til forbud har svjv ikke vært diskutert "på or'ntlig" i noen av diskusjonene? Ellers kan du kanskje ta en titt på hva som er skrevet om den svenske hundanvarsutredningen jfr denne så får jeg kanskje få lov å komme tilbake til "saka" ?

[QUEST]

Vil nok arrestere deg litt der Alternativer til forbud har svjv ikke vært diskutert "på or'ntlig" i noen av diskusjonene? Ellers kan du kanskje ta en titt på hva som er skrevet om den svenske hundanvarsutredningen jfr denne så får jeg kanskje få lov å komme tilbake til "saka" ?

Nei, du kan vel ha rett i at det ikke ble seriøst diskutert, hvordan man skulle gripe problematikken an..men da kan vi vel gjøre det nå da?

For å få lest utredningen du henviser til, så må jeg laste den ned, og det er uaktuellt på denne maskinen..(min pc). Kanskje du kan sette inn utredningen her?

[Guest Per Olav]

Selve pdf-fila er på over 700 kb. Jeg fikk ikke engang konvertert og lagt den ut på min egen hjemmeside

[QUEST]

Selve pdf-fila er på over 700 kb. Jeg fikk ikke engang konvertert og lagt den ut på min egen hjemmeside

Det var da ergerlig men vi er vel ikke avhengig av den utredningen, for å fortsette diskusjonen? For å "illustrere" hva jeg mente med utsagnet ; det er ikke hundene men eierne som er problemet, så kan jeg fortelle om egen opplevelse av å ha kamphunder som nabo..

Jeg har hatt am.staffer som nærmeste nabo i noen år. Jeg skal villig innrømme at jeg var mer enn skeptisk i begynnelsen..

Nå var jeg så heldig, at akkurat denne eieren faktisk var både oppegående og ikke nærte noen som helst illusjoner om hvor "snille og greie" hans hunder var, i forhold til andre hunder..

Tvert om, han la ikke skjul på sine hunders egenskaper i så måte og tok skikkelige forhåndsregler. Hundegården besto av armeringsmatter og han slapp ikke sine hunder løse.

Resultatet av hans realistiske innstilling til sin rase og ansvarlige hundehold, var et utmerket naboskap, uten noen "uhell".

Hadde denne eieren vært av typen "mine hunder gjør ikke en flue fortred"typen, er jeg slett ikke sikker på om det hadde gått like bra..

[Jan1991]

I enkelte tilfeller kan det være farligere å la hunden hilse på voksne! Ingen barn eller ungdommer har noen gang skadet hunden min, men voksne derimot, Gud hjelpe meg altså. Kjenner flere dobermanner og snillere hunder finner du ikke. det samme gjelder sheferhund

[Gizmo]

Jeg har sett på statistikk både fra USA,England og Tyskland...

Du vil alltid se ulik statistikk fra land til land.I Norge er det noen raser som er veeeldig populære og når det er så stort antall av visse raser så sier det seg selv at dei havner høyt på statistikken...

I USA er faktisk cocker spaniel kjent for ligge høgst i forhold til aggresjon mot egne familimedlemmer og fremmende...

Man bør nok lese noen rapporter og huske at man IKKE kan sammenligne det med Norge!

[simone]

Jeg skriver gjerne her for å lette mitt hjerte for å få det bedre med meg selv. Akkurat nå føles det som om jeg er ett ondt menneske og en bøddel. Vi gråter og gråter, og har det rett og slett skrekkelig. Hva kunne vi gjort annerledes? Avliving var ingen lett avgjørelse, og akkurat nå, skulle jeg ønske jeg ikke hadde gjort det, men tror alikevel vi har gjort det rette.

Vår aller kjæreste Odin var en nydelig hund, 50 % Amstaff, engelsk staff, boxer og rotweiler. Du tenker vel gjerne nå at som man sår høster man, men Odin var den mykeste og snilleste valpen jeg noen gang har hatt. Men det som slår meg i ettertid var at han kanskje var litt for myk, jeg vet egentlig ikke helt.

Odin hadde blitt 5 år til sommeren, aldri vært i slosskamp med andre hunder, og lettdressert egentlig og gjorde nesten alltid som han fikk beskjed om.

Odin elsket å gå i skogen og fjellet, der var stillhet og frihet, men så snart vi gikk på traffikert vei, eller der det var mange mennesker krympet Odin seg, tross god sosialisering fra han var valp.

Men Odin var aldri alene hjemme, da ble han redd eller savnet oss for mye og ulte slik at vi hørte det ut i gaten. Vi jobbet jo også sånn, at det alltid var noen her. Vi bestemte oss for å skaffe oss en hund til, slik at vi i det minste kunne gå på butikken uten at naboene klagde. Valget ble da en liten fransk bulldog, fantastisk liten frue, som tok komandoen med det samme hun kom i hus. Odin fant seg i alt som vanlig, snill som han var. Ute på tur, passet de på hverandre hele tiden, Odin fikk ikke lov å hilse på andre hunder, før Diva hadde godkjent dem, og aller helst ville hun ikke dele han med noen.

Så begynnte det jo da, at Odin ville jo også vise sin hengivenhet for henne, hun skulle voktes som gull! Han begynnte å vise sin frykt for mennesker som hadde ruset seg, noe som vi på en måte forsvarte han med, at det var litt forstålig, Odin hadde ingen erfaring med rus, og merket at noe var annerledes og fryktet det. Og vi tenkte at ja ja ingen fare for at de blir stjålet hvertfall, og voksne mennesker bør vite at de ikke skal gå bort til fremmede hunder, og enda viktigere hvis de er ruset, da endel hunder reagerer på det.

1 gang jeg virkelig reagerte på¨Odin, var når en rusmissbruker bøyde seg ned for å klappe den lille Divaen, hoppet Odin i annsiktet på vedkommede, han bet han ikke, men jeg tror han fikk seg en knallhard skalle.

Jeg tenkte da, som mor, at selv han merket at mannen var ruset, og var derfor han ble redd. Men self ett veldig dårlig tegn, da Odin ikke hadde advart.

2 gang var det også en ruset person, men på alkohol denne gang. Han spurte om han kunne klappe Odin, og jeg sa som det var at han var veldig redd for den lille, så jeg trodde ikke det var så lurt. Men alikevel skulle han klappe Odin. Og Odin gjorde som jeg fryktet, og glefset mannen i hånden.

Odin og Diva var med oss overalt som sagt, også på stranden om sommmeren, å la de være hjemme hadde vi ikke hjerte til, dessuten syns Odin det var godt med ett sjøbad sammen med famlien. Men vi måtte jo søke lenger og lenger vekk fra folk og jeg merket at jeg ble usikker selv, fordi jeg merket at Odin var mer og mer skeptisk til fremmede.

Han var begynnt å ta "vokter" oppgaven sin på litt for mye alvor etter min smak. Jeg har alltid vært glad i store hunder, og har sagt at den dagen jeg frykter at hunden min er i stand til å gjøre skade på mennesker, vil den bli avlivet. Og forstå meg rett, jeg mener ikke det at man noen gang kan stole 110 % på en hund, men det er innenfor sunn fornuft.

Odin som vi mente skillte mellom rus og ikke rus, fikk en mer utflytende adferd. Vi skulle mate ender en dag, og festet dem i ett tre for å ha hendene fri, så kom en gammel dame forbi og Odin hoppet mot henne, heldigvis var båndet for kort. Dette var trist, jeg såg at hunden vår lenger ikke bare var redd for rus, men også gamle damer. Eller ble han bare så forskrekket kanskje.... Hvis vi fikk besøk gikk det lenger og lenger tid før han ble trygg på besøket, spesielt hvis vedk var mann og litt stor. Det hendte jeg skulle inn på nærbuttikken på veien hjem fra tur og måtte binde dem i treet utenfor, og alt over ca 14 år kunne ikke nærme seg før det ble rabalder. Og her en dag nappet han etter en skolejente som gikk forbi oss på tur, så dette var ikke lenger noe kjekt og det gikk imot det jeg alltid hadde ment. Men vår lille gutt og oss famlien hjemme var han verdens snilleste hund, og plagsomhet fra småen, ungikk han med ett godt sleik. Men nå er det alt for stille her, vi savner den gode gutten vår noe så utrolig mye, tårene triller og triller, men jeg håper og tror vi har gjort det rette valget, han kunne gjort så mye skade hvis han først hadde bitt ordentlig, men jeg turte og valgte ikke å vente på at dette skulle skje, når signalene og utviklingen var slik som den var.

Alternativet kunne vært å omplassert han til noen som kunne bruke masse av tid til å trene med han og gjøre han trygg, men det var også i mot loven å omplassere han da han hadde amstaff i seg. Så jeg følte vi gjorde det rette, men selfølgelig har jeg tanker som hva gjorde vi galt, hva kunne jeg gjort osv...og dette har vært den værste dagen i mitt liv, men dem rundt oss og dyrlegen mente at det var det eneste rette vi kunne gjøre. Håper jeg aldri noen sinne står over ett slikt valg igjen. Og noen ny stor hund eller 2 stk samtidig, kommer jeg ikke til å ha før jeg er pensjonist og kan bruke MASSE av tid til trening, sosialisering og enda mer tur.

[snuskerusken]

Vet ikke om jeg er litt sent ute i denne tråden her, men ser den har vart og vart en stund...

Som et annet medlem her tidligere nevnte, var at dersom en hund viste pussig adferd var det rett ut av heimen til et barnløst ektepar. Fra et medlem ble det påpekt at barn under 10 år sjelden blir bitt av hund i egen familie, men naboens o.l.

Har for øvrig hørt flere historier om hunder som viser tvilsom adferd som blir omplassert. Blir ikke slike hunder å karakterisere som farlige hunder. Hunder som har potensiale for å bite fordi terskelen er lav og usikkerheten rår?? Hvorfor omplasserer vi problemet. Selv om barnløse folk har/overtar slike hunder, betyr ikke det dermed at ingen unger kan komme i kontakt med denne hunden.

Dette mener jeg er en større trussel for barn og voksne generelt...!!

[Linda Marie]

Vet ikke om jeg er litt sent ute i denne tråden her, men ser den har vart og vart en stund...

Som et annet medlem her tidligere nevnte, var at dersom en hund viste pussig adferd var det rett ut av heimen til et barnløst ektepar. Fra et medlem ble det påpekt at barn under 10 år sjelden blir bitt av hund i egen familie, men naboens o.l.

Har for øvrig hørt flere historier om hunder som viser tvilsom adferd som blir omplassert. Blir ikke slike hunder å karakterisere som farlige hunder. Hunder som har potensiale for å bite fordi terskelen er lav og usikkerheten rår?? Hvorfor omplasserer vi problemet. Selv om barnløse folk har/overtar slike hunder, betyr ikke det dermed at ingen unger kan komme i kontakt med denne hunden.

Dette mener jeg er en større trussel for barn og voksne generelt...!

Desverre er mange eiere redde for å påta seg rollen som bøddel. Derfor omplasserer vi heller ei "farlig" bikkje. Vi maler det rosenrødt når vi håper på at hunden kommer til hundevante mennesker som kan oppdra hunden skikkelig. Hvorfor kan ikke flere hundeeiere heller ta det ansvaret og si; jeg stoler ikke 100% på bikkja. Derfor må hunden avlives slik at den i framtiden ikke utgjør en trussel for min eller andres familie. Det er hvertfall eiere jeg har respekt for!