Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter...


Lotta

Recommended Posts

jeg må si at jeg er ganske sjokkert over enkeltes konklusjoner her.. dra alle schæfere under en kam på den måten...

Er faktisk masse som ikke stemmer her altså...

I mitt hode så er oppfostringen av hunden alfa og omega i ett hunde hold. Du får det du lærer opp.

hvorfor trur dere amstaff og pitbull har fått sitt dårlige rykte?

Vertfall de som går rund med staffer her i byen ( de fleste) driver å trener de opp til å bite, ikke rart hunden biter da...

Trener du opp en schæfer på rett måte, så får du verdens beste venn, tro meg,

de er en av de skjønneste rasene :D

Og hvis du fortsatt ikke trur meg, er du hjertlig velkommen hjem til meg for å hilse på Toya, som er kjempe snill og ikke hadde drept en flue en gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Guest Per Olav
Er faktisk masse som ikke stemmer her altså... I mitt hode så er oppfostringen av hunden alfa og omega i ett hunde hold. Du får det du lærer opp.
Tja. Det er visstnok noe som kalles genetikk har jeg hørt...

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arv og miljø går hånd i hånd. Selv en god eier kan mislykkes, dersom han får en "dårlig hund" som for eksempel er usikker og skarp - og ikke SKJØNNER hva han har mellom hendene før det er for sent.

Innser derimot hva hunden kan risikere å bli, kan man trene endel ting fra tidlig av, og så "berge" den.

Mange tror dessverre at usikre hunder er "tøffe". Så behandler man usikker-aggresjonen deres ut fra en misforstått holdning om at de er barske og "prøver seg" - noe som kan gjøre dem mye verre.

Kanskje de litt "barskere" rasene har lettere for å bli behandlet feil, fordi endel eiere forventer at de "er jo tøffe"? Og så gjør man uheldige ting mye verre?

Samtidig så har man store forventninger til såkalt "snille" raser, og er ikke så nøye med dem - de er jo nærmest erklært snille en gang for alle, og forventes å tåle alt?

Hunder HAR ulike terskler for å bite, og de kan være arvbare. En "snill" hund kan godt være en hund som ikke har så mye initiativ og TØR så mye - dette er noe man har sett tendenser til i endel golden-avl, der man - bevisst eller ubevisst - har avlet hundene litt mer tafatte, da blir de "såååå lette" å få lydige. Og så kommer alt det uheldige med å ha usikre hunder DERSOM hundene utsettes for påkjenninger de ikke er avlet for å tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja unnskyld at jeg sier det, men det er helt hull i hodet dette... Skal skrive det sånn som jeg tolker dette da...

Jeg har ikke en snill familie, vi er ikke snille med våre "stygge" hunder...

Jeg mente ikke at schäfer er slemme, jeg mente ikke at folk som tar schäfer er slemme.

Det jeg mente, er at statistikken kan lyve, på grunnlag av hvem som eier hvilken type hund.

Det er litt som statistikken over ødelagte telefoner.

Folk sier at 60% av ødelagte telefoner er nokia.

Men, hvem kjøper nokia?

Hvor mange nokia selges det?

60% av folkene har jo nokia og det er jo primært ungdom som kjøper nokia.

Forøvrig, skal jeg aldri mer ha nokia, men :)

Statistikk kan lyve, det var hele poenget mitt. Kanskje litt vagt/dårlig innlegg av meg forrige gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Hvorfor bør spesielt eiere av de to rasene lese dette?

Jeg vet ikke svaret fra den som skrev det du lurte på, Ricco. Jeg mener det er klart at vi som har hunderaser som har skarphet som en del av sine karaktertrekk, bør være klar over det, og være oss vårt ansvar bevisst.

Har selv en som er så søt at folk løper bort til ham, uten å tenke på at dette kan være en nervøs schæfer i pysjamas. Det har vært og vil være i enda et par år, livsviktig for hunden at vi arbeider med de rasetypiske trekkene. (Les: motarbeider dem ...)

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

jeg synes det er helt idiotisk å sette raser i boks på denne måten, og å si at "alle schæfere er slemme fordi jeg ikke liker de" er jo helt absurd..!

Ja, en dobberman eller schæfer er litt mer krevende hunder enn chiuauaen (no affence) men da må også de som skaffer seg en dobbermann el schhæfer være klar over dette! og er de det, så blir de strålende hunder! selvsagt er det individer som er aggresive, men det er det i alle raser!

og det er jo en grunn til at en stor krevende hund ikke anbefales for en førstegangseier, det er fordi man lærer vannvitig mye av feilene som gjøres med førsehunden (selv om man prøver å unngå de :) )

og sist men ikke minst.. jeg hadde også bitt om jeg hadde hatt unger hengene rundt meg hele dagen, dro i pelsen min, maste når jeg sov, og hylte og skrek rundt meg!

dessuten er det collie og golden retriver som ligger på topp i bitestatistikk i norge, så jeg vet ikke helt jeg....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Norge er det vel mange barnefamilier som har nettopp schäfer, det jeg har sett når jeg har vært på schäferutstillinger og startet LP der? Så hvis de hadde vært så "farlige".... så hadde vel ikke foreldrene villet barna sine så dårlig?"

det er jo nettopp det, schæfer er en av de rasene det er VELDIG mange av, og dermed er det jo statistisk også endel bitt som kommer derfra.

en annen vesentlig ting statistisk sett er at , bitt av schæfer, rottweiler, dobermann og polar hund blir slått opp med førstesideoppslag og bilde av en omtrent blodig tanngard ..... er det en annen hund står det e nusynlig notis inne i avisen *bitt av hund* -

Jeg tror flere bitt av disse rasene havner i statistikken, enn endel søte småhunder faktisk ...

Men at de rasene det er flest hunder av i et land, topper statistikken er jo normalt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må si at jeg er ganske sjokkert over enkeltes konklusjoner her.. dra alle schæfere under en kam på den måten...

Dette er desverre ikke noe nytt i hundenorge og gjelder også en rekke andre raser. (Oftest de over 35kg med kort pels og litt muskler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dessuten er det collie og golden retriver som ligger på topp i bitestatistikk i norge, så jeg vet ikke helt jeg....?

Det finnes, så vidt jeg vet, ingen bitestatistikk i Norge som sier noe om hvilke raser som biter. Men hvis du har kommet over en ny undersøkelse, så hadde det vært interessant om du kunne henvise til kilden.

det er jo nettopp det, schæfer er en av de rasene det er VELDIG mange av, og dermed er det jo statistisk også endel bitt som kommer derfra. [...]

Men at de rasene det er flest hunder av i et land, topper statistikken er jo normalt

Statistikken i linken i startinnlegget har tatt antall hunder av de ulike rasene med i beregningen: http://pediatrics.aappublications.org/cgi/...l/117/3/e374/T3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange er nok slettes ikke klar over det som bor i en schæfer hund, hva er hunden brukt som ? De aller fleste bitt skader skyldes eiere og ikke hunden. Det er alt for mange som skaffer seg bl.a schæfer som familiehund , noe som jeg synes er i utgangspunktet helt feil!

For meg er rasen en typisk (Og utmerket) arbeidshund som ikke er skapt for et sofa liv. Noen finnes det sikkert men i mange, mange tilfeller skjer det noe galt. En slik rase MÅ få noe å jobbe med, enten det er bruks, gjeting, snørekjøring etc. etc.

Dette gjelder selvsagt flere raser malle, rottis,riesen etc. etc.

Å anskaffe seg slike raser krever kunnskap, ikke minst fra oppdretter. Jeg synes det er meningsløst å selge slike hunder til personer som har som ambisjon å skaffe seg bare en turkamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Så hvis en ikke skal bruke hunden til noe annet enn tur, så kan en ikke kjøpe gjeter, jakt - og vakttypiske hunder?

Hvor mange raser er det som ikke har noen av disse egenskapene i seg? Og hvorfor kjøper i det heletatt de fleste mennesker seg en hund? Jeg vil anta at "turkammerat" og "En som kan passe på i huset" er 2 grunner som er blandt topp 5 på listen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis en ikke skal bruke hunden til noe annet enn tur, så kan en ikke kjøpe gjeter, jakt - og vakttypiske hunder?

NEI, det bør man faktisk ikke gjøre! Av hensyn til omgivelsene og ikke minst hunden selv, så bør man faktisk tenke litt lenger, enn bare; "Jeg har lyst på", når man velger rase!

Er det ikke en smule urettferdig ovenfor hunden, å skaffe seg en typisk gjeter, jakt eller vakthund og så forvente at den skal fungere som "bare" en grei familie/turhund?

Adferd befestet gjennnom generasjoner av avl, lar seg ikke bare "sosialisere" og eller "dempes" bort, bare fordi man har bestemt seg for at rase x er det man vil ha.. Uansett hva rasen er avlet for..

Jeg f.eks. syns malinois er en flott rase, rent eksteriørt. Hvis jeg, som ikke er interessert i bruks eller lignende , skaffer meg en og det går galt, er da da meg eller hunden det er noe galt med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Adferd befestet gjennnom generasjoner av avl, lar seg ikke bare "sosialisere" og eller "dempes" bort, bare fordi man har bestemt seg for at rase x er det man vil ha.. Uansett hva rasen er avlet for..

Vel, emm både og fordi en kan vel ikke komme fra at selv innenfor en spesifik rase finns ulike linjer i f t egenskaper? Jeg mener ikke at basisegenskapene er avlet bort men v h a selektiv avl dempet eller eller forsterket. Velger man raser ut fra et bevisst linjevalg er det i alminnelighet godt mulig å få "duganes" familiehundvarianter selv av raser som opprinnelig hadde et annet formål - for de aller fleste raser skulle vel være familiehund og samtidig disponert for andre formål? Jeg ser da bort fra ekstremvariantene av endel hundraser.

Jeg f.eks. syns malinois er en flott rase, rent eksteriørt. Hvis jeg, som ikke er interessert i bruks eller lignende , skaffer meg en og det går galt, er da da meg eller hunden det er noe galt med?

Og der er vi emm inne på dette med litt "ekstreme" linjer igjen - jeg formoder at man kan se ulik atferd innenfor belgervariantene - malinois og laeken vs tervueren og groenendael f eks - selv om de i utgangspunktet er definert som gjeterhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis en ikke skal bruke hunden til noe annet enn tur, så kan en ikke kjøpe gjeter, jakt - og vakttypiske hunder?

Hvor mange raser er det som ikke har noen av disse egenskapene i seg? Og hvorfor kjøper i det heletatt de fleste mennesker seg en hund? Jeg vil anta at "turkammerat" og "En som kan passe på i huset" er 2 grunner som er blandt topp 5 på listen...

De siste 3 tiårene i hundemiljøet har jeg ALDRI noensinne hørt at noen har ønsket seg hund for å ha "en som kan passe på huset". Men det er jo rimelig å anta at vi beveger oss i ulike miljøer.

NEI, det bør man faktisk ikke gjøre! Av hensyn til omgivelsene og ikke minst hunden selv, så bør man faktisk tenke litt lenger, enn bare; "Jeg har lyst på", når man velger rase!

Er det ikke en smule urettferdig ovenfor hunden, å skaffe seg en typisk gjeter, jakt eller vakthund og så forvente at den skal fungere som "bare" en grei familie/turhund?

Adferd befestet gjennnom generasjoner av avl, lar seg ikke bare "sosialisere" og eller "dempes" bort, bare fordi man har bestemt seg for at rase x er det man vil ha.. Uansett hva rasen er avlet for..

Nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, emm både og fordi en kan vel ikke komme fra at selv innenfor en spesifik rase finns ulike linjer i f t egenskaper? Jeg mener ikke at basisegenskapene er avlet bort men v h a selektiv avl dempet eller eller forsterket. Velger man raser ut fra et bevisst linjevalg er det i alminnelighet godt mulig å få "duganes" familiehundvarianter selv av raser som opprinnelig hadde et annet formål - for de aller fleste raser skulle vel være familiehund og samtidig disponert for andre formål? Jeg ser da bort fra ekstremvariantene av endel hundraser.
Jo, selvfølgelig er det mulig..MEN da skal man være så kjent med rasen og de ulike linjer og oppdrettere at man faktisk er mer enn rimelig sikker på at man får en "familiehund", selv om rasen slett ikke er kjent for å egne seg som "bare" det..

Og der er vi emm inne på dette med litt "ekstreme" linjer igjen - jeg formoder at man kan se ulik atferd innenfor belgervariantene - malinois og laeken vs tervueren og groenendael f eks - selv om de i utgangspunktet er definert som gjeterhunder?
Ja, så vidt meg bekjent så kan man det, (malinois forresten, var bare brukt som et eksempel) men jeg mener å ha fått med meg, at den "jevne" belger f.eks. ikke er egnet som ren "familiehund", men bør aktiviseres/brukes noe mer, for å trives.

Jeg har sett eksempel på at f.eks. border collie har fungert rimelig greit som ren familiehund men de eksemplene er få, vil det ikke være rimelig å tro, at dette dreier seg mer om unntak enn regel? Ser man på omplasseringsannonser, så er border collie og blandinger med rasen, i topp. Hva kommer det av, mon tro? Manglende kunnskaper hos både kjøper og oppdretter?

I en tråd med lignende emne som denne, presterte en debattant i ett innlegg å komme med følgende utsagn; "Jeg synes at ulv ville være en god ide"...hvis ikke det er ironisk ment, så viser det en SKREMMENDE mangel på kunnskap om arten...

Er det helt urimelig å tro at en slik mangel på kunnskap/overtro på egne evner, også gjelder når det kommer til valg av hunderase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

De aller fleste raser har vel i utgangspunktet hatt et eller flere bruksområder som mer eller mindre er forsvunnet eller redusert. Doberman var jo i utgangspunktet kreert for å beskytte en skatteoppkrever fra å bli banka opp av sinte skyldnere. Schäferhunden var ment som en gårds- vakt og brukshund som også skulle passe sauene, det er fælt få om noen myndeeiere i Norge som bruker hundene sine til det de opprinnelig var ment som - alle bikkjer har en genetisk ballast i f t et opprinnelig formål og som eierne bør ta hensyn til i f t valg av rase. At mange lar være eller ikke er oppmerksomme nok på hva som kan ligge i bunn m h t atferd ser vi mange eksempler på. f eks i f t annonsene om omplassering av hunder.

M h t ulven som familiedyr .... dersom du går tilbake til tråden synes jeg nok utsagnet var ironisk/humoristisk i f t tema :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- alle bikkjer har en genetisk ballast i f t et opprinnelig formål og som eierne bør ta hensyn til i f t valg av rase. At mange lar være eller ikke er oppmerksomme nok på hva som kan ligge i bunn m h t atferd ser vi mange eksempler på. f eks i f t annonsene om omplassering av hunder.
Ja, akkurat..

M h t ulven som familiedyr .... dersom du går tilbake til tråden synes jeg nok utsagnet var ironisk/humoristisk i f t tema :)
Det håper jeg da inderlig..men jeg er slett ikke sikker..

Edit; du brukte doberman som et eksempel på raser med vokterbakgrunn, ja det stemmer helt det, at rasen ble brukt som "beskytter" men nå er jo rasen ganske gammel i Norge, og har gjevnt over blitt "mykere"( i alle fall her til lands). Det samme kan muligens ikke sies om diverse "nye" raser , som blir tatt inn hit? Det må jo være en grunn til at diverse "tøffinger"(real people?? :rolleyes: ) i stor grad har gått bort fra raser som schæfer, doberman og rottweiler og nå skaffer seg "tøffere" raser (real dogs..?)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De siste 3 tiårene i hundemiljøet har jeg ALDRI noensinne hørt at noen har ønsket seg hund for å ha "en som kan passe på huset". Men det er jo rimelig å anta at vi beveger oss i ulike miljøer."

Jeg beveger meg i ett hundemiljø hvor alle raser, fra små hunder som feks Cairn Terrier til store hunder som Irsk Ulvehund er representert. Det er kanskje en overvekt av gatemixer a la Border Collie med flere, men stort sett er det trivelige familie hunder blandt trivelige mennesker. Så hvis du tenker at siden jeg har Boerboel så må jeg tilhøre definerte miljøer, forteller det nok mer om dine fordommer.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det må jo være en grunn til at diverse "tøffinger"(real people?? :rolleyes: ) i stor grad har gått bort fra raser som schæfer, doberman og rottweiler og nå skaffer seg "tøffere" raser (real dogs..?)..
Det vet jeg ingen ting om :P Når det gjelder den nå forbudte amstaffen har jeg et inntrykk av at eierskap er likt fordelt mellom kjønnene - og av de kvinnelige eierne jeg har møtt har ingen utmerket seg verken ved spesielt svulmende overarmsmuskler,synlige tatoveringer eller overdreven bruk av piercing. De to eneste damene jeg kjenner med Amerikansk Bulldog er også heller spedbygde - men for all del - de kan gjerne være forkledte ninjas for det jeg vet :P

Runar Næss som Akela tidvis siterer skriver et sted at: "Å lovforby en hunderase med basis i at den er farlig, impliserer at hunderaser som ikke er forbudt ved lov ikke er farlige. Dette er en illusjon, og en farlig sådan. Den fritar hundeeieren fra den selvfølgelig plikten til selv å sørge for at hunden ikke er farlig for omgivelsene – uavhengig av rase."

Selvfølgelig kan det være greit å lovforby raser. For lovmakerne er dette en grei og gratis løsning på et mulig problem. Men da bør forbudet kunne forsvares faglig og man bør ha så sterke virkemidler at ikke andre raser med tilsvarende "farlig" atferd erstatter de som forbys. Hittil har vel forbudsveien vist seg å ikke fungere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Runar Næss som Akela tidvis siterer skriver et sted at: "Å lovforby en hunderase med basis i at den er farlig, impliserer at hunderaser som ikke er forbudt ved lov ikke er farlige. Dette er en illusjon, og en farlig sådan. Den fritar hundeeieren fra den selvfølgelig plikten til selv å sørge for at hunden ikke er farlig for omgivelsene – uavhengig av rase."

Hittil har vel forbudsveien vist seg å ikke fungere?

I allerhøyeste grad!

Den nevnte Runar Næss sier ofte mye fornuftig, og han må jo nesten være motstander av loven om forbud, da prinsippet rammet han personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
I allerhøyeste grad!

Den nevnte Runar Næss sier ofte mye fornuftig, og han må jo nesten være motstander av loven om forbud, da prinsippet rammet han personlig.

Æh... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og hvis du fortsatt ikke trur meg, er du hjertlig velkommen hjem til meg for å hilse på Toya, som er kjempe snill og ikke hadde drept en flue en gang"

Du må være ytterst forsiktig med slike argumenter :P Da blir du nemlig fort beskyldt for å bedrive AmStaff - taktikk, hva nå enn det måtte bety.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg ingen ting om :P Når det gjelder den nå forbudte amstaffen har jeg et inntrykk av at eierskap er likt fordelt mellom kjønnene - og av de kvinnelige eierne jeg har møtt har ingen utmerket seg verken ved spesielt svulmende overarmsmuskler,synlige tatoveringer eller overdreven bruk av piercing. De to eneste damene jeg kjenner med Amerikansk Bulldog er også heller spedbygde - men for all del - de kan gjerne være forkledte ninjas for det jeg vet :P

Jeg tenker faktisk overhodet ikke på eiernes yttre attributter Per Olav..de behøver nemlig ikke gjenspeile de sammes indre.. Jeg har lagt merke til at en relativt stor andel av de som innehar diverse typiske kamp/vokterhundraser, later til å være temmelig usikre på seg selv og har lav selvtillit.. Usikkerhet kombinert med "våpen", har i svært mange tilfeller vist seg å være en farlig kombinasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Æh... ?

Han hadde i sin tid ulvehybrider, (schäfer og ulv) som han var veldig opptatt av var spesielle hunder med spesielle behov. Derfor syns jeg det er naturlig å se at han var motstander av forbudet i hundeloven. Det er selvfølgelig mange av oss som ikke har noen av de forbudte hundene som syns at raseforbudet er "høl i natta" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...