Gå til innhold
Hundesonen.no

Avatar og nick


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky

Noen har nicket etter hunden sin, andre etter seg selv eller annet. Hvorfor har akkurat du valgt ditt nick? Og betyr det noe spesiellt for deg på noen måte? Og avatar. Hva og hvorfor har du akkurat det bildet?

Mitt nick: Nicket mitt er navnet på min gullunge, Vicky :) Derfor faller det naturlig for meg å bare bruke det. Det som er litt morsomt er at enkelte kaller meg for vicky til vanlig og siden de har blitt så vandt til det over nett ... hehe...

Avataren min: Jeg skifter ofte avatar. Velger bilder jeg syns er artige. Den jeg har nå syns jeg det ser ut som om vicky har latteranfall. :) så jeg syns den var litt artig. Liker avatarer med litt futt og fart i. Men søte avatarer er også korselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicket mitt er ganske enkelt navnet mitt pluss navnet til hunden min. Har dårlig fantasi, å så syns jeg det var litt greit å bare bruke navnet mitt og Buster sitt. Avataren har jeg fordi jeg syns det er et fint hodebilde av Buster, og han vises godt på det syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avataren min har jeg faktisk helt glemt - hmmm.. Må bytte den ut snart, tror jeg. Nicket mitt er det samme som hjemmesiden min, noe jeg synes er litt praktisk - det er liksom det folk knytter det til. MiaMinnie funket liksom dårlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yakine er det jeg alltid har kallt meg! :) Begynnte med at jeg hadde en kjæreste som kallte seg Yakko_ på IRC, og da ble jeg Yakine! :) hihi... Så har jeg bare holdt på det navnet da!

Avataren min er av min snuppelupp Atheo! :) Heller han enn meg! :) Bytter når jeg føler for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicket mitt valgte jeg fordi det er forbokstavene i hele fornavnet mitt, men jeg ikke bruker det som begynner på J. Jeg hadde også litt dårlig fantasi den dagen jeg meldte meg inn her.

Avataren har jeg fordi det er tatt en av de første dagene Vesla var her hjemme og jeg synes hun er ganske søt på det, selv om hun ser litt rar ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicket mitt har jeg brukt på diverse hunde/dyreforum i mange år. Da jeg fikk den første hunden min sto valget mellom Chantee og Nenya og siden hun ble hetende Chantee så ble nicket Nenya. Nå flere år senere er kennelnavnet mitt Nenya og siste tilskudd pom heter også Nenya.

Avatar har jeg ikke klart å få det gamle hode mitt til klare og lage ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicket mitt kommer utav at jeg hadde enormt dårlig fantasi når jeg meldte meg inn, så da ble det rett og slett navnet mitt.

Avataren er av Ero. Jeg synes han er så fin på det bildet. Bytter når jeg føler for det, er for lat til å gjøre det ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicket: Crizpo var en Border collie jeg kjøpte sommeren 2004. Han ble kjøpt den sommeren jeg bodde alene, alså uten å spørre mine foreldre. Det ente med at jeg måtte omplasseren han :) Men jeg bruker nicket mitt egentlig fordi jeg har det på andre forum, og andre nettsider :)

Avataren er bare et bilde jeg har laget av tispen min :) Har ikke noe grunn for at jeg har det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeampi kommer fra en gang jeg og ei venninne (Iselin) satt og snakka om kennelnavn. Så blanda vi sammen Pitofina,Jeanette,Iselin og Amandus og da ble det Jeampi.

JE - Jeanette

AM - Amandus

P - Pitofina

I - Iselin

Har planer om å søke på det som kennelnavn hvis jeg liker det like godt om noen år. Syns det er veldig fint. Det uttales Shampi. (mange vil sikkert forbinde det med champagne da men *rødme* )

Avataren min for tiden er Pito som løper og koser seg. Synes at det var et veldig fint bilde, et bilde som får frem henne i et nøtte skall :) Full av liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicket på grunn av rasen jeg har, irks ulvehund. Eller Irish Wolfhound som den heter på engelsk. Initialene er da IW, som ble mitt nick..

Avataren, hmm.. på tide å bytte egentlig, men.. Jeg har den fordi den ser ut som om hun er klar til hogg, som jeg er mange ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nicket mitt skiftet jeg for ikke så lenge siden, og synes det var greit å bare ta mitt vanlige navn :)

avataren min prøver jeg å skifte sånn av og til.. ikke noen spesiell grunn til hvorfor jeg valgte akkurat det bildet jeg har nå.. Bildet viser både hvilken hund jeg har, også viser det vel litt om hvem jeg er også.. at folk ikke tror at jeg er en 50-år gammel mann :) (regner ikke med det heller, da men.. hehe)

er nok tid for å skifte avatar igjen snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nikket mitt er jo utrolig oppfinnsomt, Line, mitt navn :)

Avataren min er litt av hodet til Felix, som er laget ramme rundt og skrift på i Photoshop, synes det ble fint, derfor har jeg det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde et annet nick tidligere, Jóga&Saeta, som jo er jentene mine. Det var emst av gammel vane at jeg valgte det, fordi navnet mitt alltid er opptatt, men så fikk jeg lov å skifte, så det ble navnet mitt, enkelt og greit :D

Avataren skifter litt, akkurat nå er det Dino, hannhunden fra mitt første kull, og broren til Saeta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en veldig hårløs og søt Sheltie :P

(avatar er bildet under nicket ditt)

Jeg vet, og hos meg vises Dino... kanskje ikka den er oppdatert hos andre?? :P:D

Edit:

Dette bildet skal vises, og er det jeg ser (litt mindre da selvfølgelig):

i112437577_34672_2.jpg

Men det har vært problemer med å laste opp nye avatarer, trodde bare det var løst, siden jeg ser den nye selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...