Gå til innhold
Hundesonen.no

1 tispe og 2 hanner.


Dolcevita

Recommended Posts

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Tjaaaa... synes den påstanden var ganske tvilsom. Er jo ikke nødvendigvis sikkert at det er den dominante hannhunden tispen er villig til å stå for!

Dersom de to hannene er av to ulike raser kan man jo vente å se hva som kommer ut.

Dersom alle er av samme rase å det er snakk om stamtavle på valpene ville jeg tatt en dna test.

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det finnes hanner som ikke vil parre om eieren er i nærheten, så hvorfor skulle det ikke være mulig at en hund er så dominant at den andre ikke tør å parre?

Nå ville jeg ikke satsa på at det var sånn jeg da, ei tispe jeg veit om parra seg med to hanner ei løpetid og fikk 2 kull i ett.. Så om man virkelig vil vite sikkert, ville jeg vel DNA-testet.. Er det blandingshunder er det vel det samme..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis disse skal registreres i NKK og selges må jo kjøpere ha en garanti for at det er rett far som står på stamtavlen.

Har hørt om slikt tilfelle tidligere, men her ble det tatt an DNA test før valpene ble registert.

Mener at det bør gjøres her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal høre mye før øra detter av, er det virkelig mulig å la slikt foregå? Det høres jo ut til at eier ønsker kullet og valpene registrert, og om det er tilfelle bør man sannelig sørge for at kun den hannen som man ønsket til far til valpene fikk tilgang til tispen. Når så ikke er skjedd bør de i allefall ta en test for å fastslå farskapet, om de ønsker litt troverdighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Eiers påstand er tullete. Alle som har vært rundt hund en stund vet vel at en tispe kan la seg parre av flere enn en hannhund i løpet av en løpetid. Kullet kan derved være en blanding av valper fra begge hannhunder.

I FCI internasjonale avlsregler står det konkret at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunstperiode.

Ved å registrere dette kullet kan oppdretter risikere at hele kullet blir avregistrert om det blir kjent at tispen har gått med to hannhunder.

Før registrering må derfor alle valpene dna testes, og viser det seg at kullet har mer enn en far, vil ikke alle valpene være registrerbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Vel, for det første så lyder det dumt i mine øyne å la en løpsk tispe gå sammen med to inntakte hanner. Når så dette er gjort kan det vel ikke være noen tvil om at det må foretas en DNA test for å være sikker på hvem som er faren. Etter hva jeg har hørt så blir DNA test tatt ofte på dette grunnlaget.

Det er jo veldig fort gjort at de henger sammen, selv om den ene er mere dominant enn den andre, så det argumentet om at det må være den mest dominante som er faren vitner vel egentlig bare om stor uvitenhet.

Uansett så er det vel i de flestes interesse å vite hvem som er faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og viser det seg at kullet har mer enn en far, vil ikke alle valpene være registrerbare.

I følge mine opplysninger er dette feil. Hvis man DNA tester begge fedrene og alle valpene, og det viser seg at det er to forskjellige kull, så kan de registreres som to forskjellige kull, født av samme mor på samme dato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge mine opplysninger er dette feil. Hvis man DNA tester begge fedrene og alle valpene, og det viser seg at det er to forskjellige kull, så kan de registreres som to forskjellige kull, født av samme mor på samme dato.

Det er helt rett det som Aud sier her, har valpene forskjellige fedre så kan en få registrert dem etter hvem som er faren, slik at alle blir registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt rett det som Aud sier her, har valpene forskjellige fedre så kan en få registrert dem etter hvem som er faren, slik at alle blir registrert.

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha!

Morsom teori at noe slikt skulle kunne skje.. Selvsagt KAN det være riktig, men i sikkert 99% av tilfellene har nok begge gutta' hatt seg med tispen..

Selvsagt skal valpene DNA-testes, og det skal gjøres om det finnes den minste mistanke om dobbeltparring..

Ang. dette med registrering, så vet jeg om et tilfelle for lenge siden (sikkert borti 10 år) hvor oppdr. påsto en hannhund, en valpekjøper påsto en annen - DNA-testen viste en tredje..

Hele kullet ble avregistrert, og den ene som var utst.champion mistet selvsagt alle premieringer.

Men mulig reglene er endret de siste årene, så man kan få reg. valper etter to forskjellige fedre - det vet jeg ikke. Men det problemet kan man vel vurdere når/hvis det er stadfestet hvem eller hvilke fedre valpene har. Eller hvis det er viktig - så får man ringe NKK i morgen for å få helt sikkert svar.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Nå er det vel ikke veterinærhøyskolen som avgjør om NKK skal godkjenne registrering av to kull født på samme dato med to fedre av 1 tispe?

- Dog blir jeg fortalt at det i USA p.t. er svært vanlig - og også blir annonsert med - "multiple breedings", hvor man med overlegg altså parrer en tispe med flere hannhunder på samme løp, gentester valpene og registrerer dem med sine korrekte, respektive fedre hos AKC. Høres besynderlig ut, men sikkert veldig praktisk for oppdrettere med mange planer og altfor liten tid til å vente...

På denne måten kan man jo glatt teste 8 kombinasjoner på en tispe, i stedet for kanskje bare 4 som vel er mer akseptabelt antall kull for "folk flest"...

Hur som helst - i Dolcevita´s tilfelle ville jeg selvsagt forlangt en gentest, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Javel, du kommer med påstander på grunnlag av at du har snakket med noen som kjenner noen osv. Jeg henviser til skrevne regler for oppdrett av hund.

Litt interessant da om dette virkelig går an å få til. Skal sjekke ut dette imorgen med de rette instanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Dog blir jeg fortalt at det i USA p.t. er svært vanlig - og også blir annonsert med - "multiple breedings", hvor man med overlegg altså parrer en tispe med flere hannhunder på samme løp, gentester valpene og registrerer dem med sine korrekte, respektive fedre hos AKC. Høres besynderlig ut, men sikkert veldig praktisk for oppdrettere med mange planer og altfor liten tid til å vente...

På denne måten kan man jo glatt teste 8 kombinasjoner på en tispe, i stedet for kanskje bare 4 som vel er mer akseptabelt antall kull for "folk flest"...

Ja AKC tillater "multiple sired litters". For de som er interessert finnes mer info om dette her.

Men nå er ikke AKC medlem av FCI heller da, så de kan gjerne ha andre regler enn NKK har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket for et par uker siden med noen som hadde hatt et uhell mht parring, og oppdaget at tispa som var parret med en hannhund også parret seg med en annen. Tispa fikk kullet sitt hun, og man tok DNA-tester for å vite hvem som hadde hvilken far. Disse valpene ble registrert i NKK, men det var INGEN enkel prosedyre, her måtte det søkes og NKK behandlet saken spesielt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

det er noe jeg har fått høre fra andre at med en NDA testing så skal det ha gått fint an å registrere valper fra to forskjellige fedre men samme mor(fra samme kull altså).

Ikke at jeg har vært borti noe slikt, men har hørt om slikt ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha valp fra det kullet. Det var eier av hundene som fortalte det selv,og jeg er litt sjokkert i og med at det er den andre såkalte "tyvparringen" til tispen.

Tyvparing, ja det var jo et interessant navn på det hvis tispa har gått hele løpetiden, særlig mens hun var høyløpsk, sammen med to inntakte hanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha valp fra det kullet. Det var eier av hundene som fortalte det selv,og jeg er litt sjokkert i og med at det er den andre såkalte "tyvparringen" til tispen.

Da synes jeg du skulle informere NKKs registreringsavdeling og si ifra at det er grunn til å tro at feil far kan være registrert på dette kullet...

(Feilregistreringer skjer langt oftere enn folk tror...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier kaller det tyvparring :D

Jeg vet ikke hva det burde kalles? (Det vet jeg jo,men vil ikke skrive det her)

Hvis det er slik du sier, så setter jeg gjerne et ord på det. Jeg vil kalle det juks. Jeg er ikke flau over å kalle det det. Men er du sikker på at det er riktig? Jeg ble beskyldt for noe tilsvarende, noe som i begge tilfelller var feil. Den siste gangen var det født en bitteliten valp i kullet, og jeg la jo ut bilder av valpene, og en viss person, som bare er ute etter dritt når det gjelder undertegnede, påstod at den lille valpen var fra et annet kull, da vedkommende mente at det ikke var mulig å ha så stor forskjell på valper i et kull. De andre i kullet var helt jevne, mens denne lille fugleungen, som nettopp så ut som det, en fugleunge, haddde problemer med å få tatt til seg føde av moren. Den ble mer eller mindre flasket opp og lever nå et utmerket liv. I det andre tilfellet var det noen som skulle ha det til at to av valpene var fra et annet kull, Jeg håpet jo i begge tilfeller at det ville bli rapportert til NKK med krav om DNA test, slik at disse personene kunne få seg en superlang nese, slik som trollene får når de lyver. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...