Gå til innhold
Hundesonen.no

1 tispe og 2 hanner.


Dolcevita

Recommended Posts

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Tjaaaa... synes den påstanden var ganske tvilsom. Er jo ikke nødvendigvis sikkert at det er den dominante hannhunden tispen er villig til å stå for!

Dersom de to hannene er av to ulike raser kan man jo vente å se hva som kommer ut.

Dersom alle er av samme rase å det er snakk om stamtavle på valpene ville jeg tatt en dna test.

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det finnes hanner som ikke vil parre om eieren er i nærheten, så hvorfor skulle det ikke være mulig at en hund er så dominant at den andre ikke tør å parre?

Nå ville jeg ikke satsa på at det var sånn jeg da, ei tispe jeg veit om parra seg med to hanner ei løpetid og fikk 2 kull i ett.. Så om man virkelig vil vite sikkert, ville jeg vel DNA-testet.. Er det blandingshunder er det vel det samme..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis disse skal registreres i NKK og selges må jo kjøpere ha en garanti for at det er rett far som står på stamtavlen.

Har hørt om slikt tilfelle tidligere, men her ble det tatt an DNA test før valpene ble registert.

Mener at det bør gjøres her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal høre mye før øra detter av, er det virkelig mulig å la slikt foregå? Det høres jo ut til at eier ønsker kullet og valpene registrert, og om det er tilfelle bør man sannelig sørge for at kun den hannen som man ønsket til far til valpene fikk tilgang til tispen. Når så ikke er skjedd bør de i allefall ta en test for å fastslå farskapet, om de ønsker litt troverdighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Eiers påstand er tullete. Alle som har vært rundt hund en stund vet vel at en tispe kan la seg parre av flere enn en hannhund i løpet av en løpetid. Kullet kan derved være en blanding av valper fra begge hannhunder.

I FCI internasjonale avlsregler står det konkret at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunstperiode.

Ved å registrere dette kullet kan oppdretter risikere at hele kullet blir avregistrert om det blir kjent at tispen har gått med to hannhunder.

Før registrering må derfor alle valpene dna testes, og viser det seg at kullet har mer enn en far, vil ikke alle valpene være registrerbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tispe går sammen med 2 hanner og blir drektig. Påstanden fra eier er: Den ene hannen er så dominant at den andre ikke tør parre seg. Eiers påstand er derfor at det ikke er noen tvil om hvem som er far til valpene.

Min mening er at vedkommene ikke kan være helt sikker og derfor bør ta en DNA test.

Hva mener dere?

Vel, for det første så lyder det dumt i mine øyne å la en løpsk tispe gå sammen med to inntakte hanner. Når så dette er gjort kan det vel ikke være noen tvil om at det må foretas en DNA test for å være sikker på hvem som er faren. Etter hva jeg har hørt så blir DNA test tatt ofte på dette grunnlaget.

Det er jo veldig fort gjort at de henger sammen, selv om den ene er mere dominant enn den andre, så det argumentet om at det må være den mest dominante som er faren vitner vel egentlig bare om stor uvitenhet.

Uansett så er det vel i de flestes interesse å vite hvem som er faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og viser det seg at kullet har mer enn en far, vil ikke alle valpene være registrerbare.

I følge mine opplysninger er dette feil. Hvis man DNA tester begge fedrene og alle valpene, og det viser seg at det er to forskjellige kull, så kan de registreres som to forskjellige kull, født av samme mor på samme dato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge mine opplysninger er dette feil. Hvis man DNA tester begge fedrene og alle valpene, og det viser seg at det er to forskjellige kull, så kan de registreres som to forskjellige kull, født av samme mor på samme dato.

Det er helt rett det som Aud sier her, har valpene forskjellige fedre så kan en få registrert dem etter hvem som er faren, slik at alle blir registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt rett det som Aud sier her, har valpene forskjellige fedre så kan en få registrert dem etter hvem som er faren, slik at alle blir registrert.

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha!

Morsom teori at noe slikt skulle kunne skje.. Selvsagt KAN det være riktig, men i sikkert 99% av tilfellene har nok begge gutta' hatt seg med tispen..

Selvsagt skal valpene DNA-testes, og det skal gjøres om det finnes den minste mistanke om dobbeltparring..

Ang. dette med registrering, så vet jeg om et tilfelle for lenge siden (sikkert borti 10 år) hvor oppdr. påsto en hannhund, en valpekjøper påsto en annen - DNA-testen viste en tredje..

Hele kullet ble avregistrert, og den ene som var utst.champion mistet selvsagt alle premieringer.

Men mulig reglene er endret de siste årene, så man kan få reg. valper etter to forskjellige fedre - det vet jeg ikke. Men det problemet kan man vel vurdere når/hvis det er stadfestet hvem eller hvilke fedre valpene har. Eller hvis det er viktig - så får man ringe NKK i morgen for å få helt sikkert svar.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Nå er det vel ikke veterinærhøyskolen som avgjør om NKK skal godkjenne registrering av to kull født på samme dato med to fedre av 1 tispe?

- Dog blir jeg fortalt at det i USA p.t. er svært vanlig - og også blir annonsert med - "multiple breedings", hvor man med overlegg altså parrer en tispe med flere hannhunder på samme løp, gentester valpene og registrerer dem med sine korrekte, respektive fedre hos AKC. Høres besynderlig ut, men sikkert veldig praktisk for oppdrettere med mange planer og altfor liten tid til å vente...

På denne måten kan man jo glatt teste 8 kombinasjoner på en tispe, i stedet for kanskje bare 4 som vel er mer akseptabelt antall kull for "folk flest"...

Hur som helst - i Dolcevita´s tilfelle ville jeg selvsagt forlangt en gentest, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, uansett hva det står i FCI sine regler så får man registrert valpene hvis det foreligger DNA test som viser at det er to forskjellige kull her i Norge. Det har ikke vært noe aktuelt tema for meg, men jeg forhørte meg for en annen person med vedkommende som jobber på NVH på blodtypelaboratoriet for hund og som har med dette å gjøre.

Javel, du kommer med påstander på grunnlag av at du har snakket med noen som kjenner noen osv. Jeg henviser til skrevne regler for oppdrett av hund.

Litt interessant da om dette virkelig går an å få til. Skal sjekke ut dette imorgen med de rette instanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Dog blir jeg fortalt at det i USA p.t. er svært vanlig - og også blir annonsert med - "multiple breedings", hvor man med overlegg altså parrer en tispe med flere hannhunder på samme løp, gentester valpene og registrerer dem med sine korrekte, respektive fedre hos AKC. Høres besynderlig ut, men sikkert veldig praktisk for oppdrettere med mange planer og altfor liten tid til å vente...

På denne måten kan man jo glatt teste 8 kombinasjoner på en tispe, i stedet for kanskje bare 4 som vel er mer akseptabelt antall kull for "folk flest"...

Ja AKC tillater "multiple sired litters". For de som er interessert finnes mer info om dette her.

Men nå er ikke AKC medlem av FCI heller da, så de kan gjerne ha andre regler enn NKK har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket for et par uker siden med noen som hadde hatt et uhell mht parring, og oppdaget at tispa som var parret med en hannhund også parret seg med en annen. Tispa fikk kullet sitt hun, og man tok DNA-tester for å vite hvem som hadde hvilken far. Disse valpene ble registrert i NKK, men det var INGEN enkel prosedyre, her måtte det søkes og NKK behandlet saken spesielt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du dette i forhold til FCI's avlsregler punkt. 5 hvor det står at det er strengt forbudt å parre en tispe med mer enn en hannhund i løpet av en brunst?

det er noe jeg har fått høre fra andre at med en NDA testing så skal det ha gått fint an å registrere valper fra to forskjellige fedre men samme mor(fra samme kull altså).

Ikke at jeg har vært borti noe slikt, men har hørt om slikt ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha valp fra det kullet. Det var eier av hundene som fortalte det selv,og jeg er litt sjokkert i og med at det er den andre såkalte "tyvparringen" til tispen.

Tyvparing, ja det var jo et interessant navn på det hvis tispa har gått hele løpetiden, særlig mens hun var høyløpsk, sammen med to inntakte hanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha valp fra det kullet. Det var eier av hundene som fortalte det selv,og jeg er litt sjokkert i og med at det er den andre såkalte "tyvparringen" til tispen.

Da synes jeg du skulle informere NKKs registreringsavdeling og si ifra at det er grunn til å tro at feil far kan være registrert på dette kullet...

(Feilregistreringer skjer langt oftere enn folk tror...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier kaller det tyvparring :D

Jeg vet ikke hva det burde kalles? (Det vet jeg jo,men vil ikke skrive det her)

Hvis det er slik du sier, så setter jeg gjerne et ord på det. Jeg vil kalle det juks. Jeg er ikke flau over å kalle det det. Men er du sikker på at det er riktig? Jeg ble beskyldt for noe tilsvarende, noe som i begge tilfelller var feil. Den siste gangen var det født en bitteliten valp i kullet, og jeg la jo ut bilder av valpene, og en viss person, som bare er ute etter dritt når det gjelder undertegnede, påstod at den lille valpen var fra et annet kull, da vedkommende mente at det ikke var mulig å ha så stor forskjell på valper i et kull. De andre i kullet var helt jevne, mens denne lille fugleungen, som nettopp så ut som det, en fugleunge, haddde problemer med å få tatt til seg føde av moren. Den ble mer eller mindre flasket opp og lever nå et utmerket liv. I det andre tilfellet var det noen som skulle ha det til at to av valpene var fra et annet kull, Jeg håpet jo i begge tilfeller at det ville bli rapportert til NKK med krav om DNA test, slik at disse personene kunne få seg en superlang nese, slik som trollene får når de lyver. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...