Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretteren din


Anne

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hvor god kontakt du har med oppdretteren din?

Vi går på dressurkurs en gang i uka hos oppdretteren. Veldig greitt, da er det bare å spørre om det en lurer på :wink: Vi har vært med henne på tur et par ganger også, og så har vi lånt med oss mammaen og mormor til Aro på tur engang :D Synes vi har god kontakt... Både om Aro og sånn privat også :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda vi fikk Ozzy gjennom omplassering har vi hatt god kontakt med oppdretter.

Kjempekoselig dame.

Vi har vert der på besøk og omvendt.

Jeg kan ringe henne å spørre om hva som helst når som helst og hun ringer hit å hører hvordan vi har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig god kontakt med oppdretteren min!

Hun svarer på mailer fra meg, og sender mailer. hun sender til og med påskekort og slike ting.

Jeg kan spørre om hva det måtte være, og jeg kan komme på besøk om jeg føler for det. Hun skal ha webcam.visning av valpene en gang i uken fra de er født :D hehe.

Oppdretter er veldig flink til å følge opp alle valpekjøpere, og er viktig på å få vite hvordan det går med alle. Jeg snakker også en del med henne på messenger og bare skravler om alt mulig.

Ogs¨å har jeg litt kontakt med datteren hennes :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja jeg vet ikke hva jeg skal si!

Vi sener jo mail med henne innimellom! Men nå i det siste har vi ikke fått tak i henne!

Snakket med en av de som eier ene søsteren til Tini vi har prøvd alt men hun er UMULIG og få tak i! Hun har enda ikke reg valpene så den cipen funker jo ikke! Begynner og bli veldig drøyt synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har veldig god kontakt med begge oppdrettere!

Jasper sin bor ikke så langt unna Oslo, så der har vi vært på besøk flere ganger, og dratt på utstillinger med dem! Ellers så holder vi kontakt via telefon og mail!

Oliver sin oppdretter bor i Sandnes, så henne får vi ikke møtt. Men vi holder kontakt, og har kontakt så og si hver dag vi mail og msn!

Kjekt med oppdrettere man kan spørre om alt, og ha god kontakt med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har veldig god kontakt med begge oppdrettere!

Jasper sin bor ikke så langt unna Oslo, så der har vi vært på besøk flere ganger, og dratt på utstillinger med dem! Ellers så holder vi kontakt via telefon og mail!

Oliver sin oppdretter bor i Sandnes, så henne får vi ikke møtt. Men vi holder kontakt, og har kontakt så og si hver dag vi mail og msn!

Kjekt med oppdrettere man kan spørre om alt, og ha god kontakt med!

Ja du har jo fått erfare hvordan det er og ikke bli kjent med oppdretteren :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har god kontakt med oppdretteren vår. Men så har vi Goshi på foravtale så det er jo i deres egen interesse å få følge med hvordan det går med henne. :D

Skal vi på utstilling så har han alltid handler til oss, og det er supert.

Ellers så mailer vi til kvarandre, mannen min har laget hjemmesiden til kennelen og drifter den og.

Og så snakkes vi pr tlf og sender meldinger til kvarandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun jeg fik athene dra har jeg vel okei kontakt med kan ringe og sende mail til og få savr på det jeg vil.

men jeg bor langt unna så treffes er vanskelig. :D

hun jeg fikk volpinoene i fra

har jeg faktisk ikke hatt noe med og gjøre etter at jeg fikk dem.

siste hund fikk jeg kjempe store problemer med henne.

jeg fikk ikke stammtavlen og nkk hadde sendt dem til henne flere ganger uten at hun hadde tatt dem ut så jeg måtte få nkk til og sende den til meg så fikk jeg hans stamm tavle.

nå har hun avlivet mammaen deres .

og heller begynt med papillion.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selv har vi liten kontakt med oppdretterene til hundene vi har kjøpt, men de som vi selv har solgt prøver jeg så godt jeg kan å følge opp.

har god kontakt med dem som bor nærmt og litt mindre med dem som bor langt borte men får mail og meldinger på tlf av og til av dem når de lurer på noe. greit å kunne være til hjelp . :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har rimelig god kontakt med oppdretter, med tanke på at det er rundt 86 mil mellom oss. Sender henne mail innimellom om hvordan det går med oss, og hun sender mail om åssen kullsøsknene har det. I tillegg følger jeg med en del på hjemmesiden hennes, og vet også at hun kikker på Tinka sin ganske ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oppdretteren min bor et par minutter unna, så henne ser jeg nesten hver dag.... :) Vi er på tur sammen ofte, også er hun min private lydighets trener+ at jeg holder kurs med henne. Kjempe flink oppdretter. Kennel Sol`s amazing anbefales! Det følger med gratis kurs og oppfølgning med hver eneste valp! De som har kennelen har over 40 års erfaring. :D Er så fornøyd med at jeg valgte aussie derfra. Dette er ikke sofahunder hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke god kontakt med oppdretter :)

Hun bor jo i Australia og jeg har sendt et par mailer med henne og virker jo veldig koselig men..

Spurte om å få se bilder av moren til Pito men da fikk jeg beskjed om at hun var "shavet" ed pga varmen så hun hadde ikke bilder av henne. Ja vel det bryr ikke jeg meg om! Jeg ville bare se et bilde for å se om Pito lignet på henne jeg :D

Og hun hadde bare tatt ett eneste bilde av Pito når hun var valp for hun pleide ikke å ta så masse bilder av valpene sine :? *snufs*

Nei tror ikke at jeg ville kjøpt valp av henne flere ganger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kontakt med Chickas opdretter, hun er jo omplassert og de viste ikke noe om dem når jeg fikk hun... :)

Men når jeg var liten så vokste jeg opp med Welsh Corgier og da hadde vi god kontakt med oppdretter.

Var på masse utstillinger med dem og han brukte den ene hannen vår mye på sine egne tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...