Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransenerver


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Vet det er mange som sliter med det, om det gjelder agility, utstilling eller lydighet. Er det noen fler som kunne tenke seg å bli med meg på kurs (bortsett fra Lill som også er meldt på)? :icon_redface: Det skal være i Tønsberg. Les mer her.

300,- kroner for to dager er ikke dyrt! :D

Skrevet

ja den championen kan komme fortere enn du aner :D

hmm...

frister litt altså...

men prioriteringer er ett fint ord...

sikler sykt på nytt kamera nå... Nikon d 50... koster 6 lapper liksom... :icon_redface:

og sparer penger t framtidig hund...

har vertfall ambisjonene i orden jeg da :P

Skrevet

Jeg vil veldig gjerne være med, og melder meg på hvis mamma eller pappa gidder å kjøre med (har mine tvil, men skal spørre) Har veldig lyst, og det var jo billig!

Skrevet

du har snille foreldre hvis de gidder å kjøre deg fra horten til drammen pga ett kurs :icon_redface:

vet at mine foreldre ikke hadde gjort det

Guest Christine
Skrevet

Jeg skulle gjerna ha vært med..*Det trengs!*

Men om jeg må reise heelt dit så må jeg ta et kurs i flyskrekk først..Og da blir det ikke billig :D

Kos dere da :icon_redface: Og Noen her inne vil ha et referat fra alt!* hint hint*

Skrevet

hehe... fly er sikkert som banken...

men kan ikke si jeg sa det like overbevisene da vi datt 60 meter rett ned pga lufttomme rom på vei hjem fra spania..

fikk beskjed om "fasten seatbelts" da blei jeg litt sånn " min siste time har kommet" hehehe..

men sitter nå her da :)

Guest Vicky
Skrevet

Har trener som har holdt på i 30 år :) Så da klarer jeg meg heldigvis helt fint. Men for dere som sliter med det er det sikkert kjempenyttig med et slikt kurs :)

Skrevet

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

Guest Vicky
Skrevet

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

ja :) det er det som gjør det så spennende, og det gir et ekstra kick! :) Så jeg syns det er dumt å "trene vekk" dette. Også gjøre det for penger liksom... Men flott hvis det hjelper for dem som kjenner seg plaget av det da :)

Skrevet

tenkte mest ¨på å være med for handlingens skyld jeg :)

men fant ut at jeg heller kan få bekjente til å lære meg det gratis,så :)

Guest Vicky
Skrevet

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre. Man må bare lære det gjennom erfaring og mange morsomme(og ikke fullt så morsomme) flauser. Akkurat som første dagen man skal på ny skole å entre en ring :)

Skrevet

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre.

Tror ikke jeg er helt enig med deg her. Tror man finner mye støtte og lærdom av dem som har gått veien før deg, klart det roer nervene å lytte på dem man vet og har sett har erfaring. Jeg merket i hvert fall det mye før jeg startet.

Guest Vicky
Skrevet

Greit å lære trening. Men konkuransenerver er noe man må venne seg til underveis. Det er akkurat som om du skal møte en ny klasse når du begynner på ny skole. I begynnelsen er det ekkelt, og litt skummelt. Men etter hvert er det bare kos :) Men jeg liker å ha litt nerver. Det gir et ekstra kick

Skrevet

Men du hadde følt deg tryggere om en kompis av deg du stolte på begynte på skolen forrige uken og sa at herregud, kul an litt, såklart det går bra, bare huske å smile og slappe av. Spiller ingen rolle hva de nye folka i klassen sier, jeg liker deg! Hadde det hjulpet på nervene eller ikke?

Skrevet

Den sammenligningen skjønte jeg ikke helt poenget med. Men tilbake til konkurransenerver:

Jeg liker å ha konkurransenerver. Det er den lille forskjellen mellom konkurranse og trening som gjør det verdt å reise flere mil kun for de herlige sekundene i banen hvor det ikke finnes annet på denne jord, enn meg, Tinka og banen. Det er ett herlig kick jeg ikke tror jeg hadde fått uten nerver. Skikkelig rush!

De fleste trener vel sammen med noen som har være ute på det før? Treningskamerater o.l. Folk jeg stoler på og som gir meg tips helt gratis.

At folk sier "det går så bra så" hjelper ikke mye for min del. Det var med erfaringen at jeg lærte å ikke stivne, men heller sette pris på nervene, og elske det kicket de gir.

De tipsene jeg tar med meg videre fra treningskamerater er at dersom nervene skulle ta overhånd, må jeg huske å puste, og for all del røre på meg så jeg ikke blir stående og stivne.

Skrevet

Problemet blir jo bare når nervene blir for mye - jeg sliter med for mye nerver, og greier ofte å ødelegge gode løp med fomling :) Jeg kunne nok trengt dette kurset, men for langt gitt.... Av en eller annen grunn går alt mye bedre når min venninne Ida er med, da roer jeg meg litt ned liksom...Så nå pakker jeg Ida som stevneutstyr fremover :)

Skrevet

Sliter litt med konkurrasnenerver før ag konkurranse, men heldigvis blir alt glemt når jeg går inn på banen.

Det som hjelper meg litt er at jeg har laget faste rutiner som blir slavisk gjennomgått hver konkurransedag (om morgenen.)

Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Monica :)

Skrevet

Jeg har kun konkurransenerver noen ganger, og lærte av andre hvordan man skal takle de (f.eks ikke gå og tenke på alt som kommer til å gå galt, slik mange av oss er utrolig dyktige til). Men jeg husker den gangen jeg skulle debutere i klasse 1 off. Ikke nok med at det var første gang, men det var NKK utstilling i tillegg. Husker jeg satt og så på de andre og hadde mest lyst til å spy. Jeg følte meg rett og slett utrolig dårlig. Og det hjalp ikke stort at Cita begynte å dempe seg i ringen pga mine nerver (og jeg ble enda mer nervøs når hun begynte å dempe). Men jeg skal ikke skremme dere :) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Skrevet
Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

Skrevet

:) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Helt enig! Var kjempenervøs på trippelstevnet på Nesttun i fjor, skikkelig dårlig og kvalm, allikevel gikk vi inn å gikk feilfritt, fikk napp og vant med en kjempegod tid! Slo tilog med et par bc og belgere på tid :)

De konkurransene hvor jeg ikke er nervøs pleier ikke å gå så bra, blir ikke fullt så fokusert da!

Skrevet

Jeg skal ikke gå gilabb.com sitt men hundeklubben vår sitt;) de skal ha et i mai som går over to kvelder..

Tror nok jeg trenger det, for nervøsiteten min smitter fort over på bikkja å hun blir nervøs..

Skrevet

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

He he..ikke seriøst liksom du...Hadde no tenkt meg utstillingschampionatet :)

Men bare å se på stamtavlen til Birk som er full av store bokstaver før hundenes navn er jo nok til å få prestasjonsangst av :unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...