Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransenerver


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Vet det er mange som sliter med det, om det gjelder agility, utstilling eller lydighet. Er det noen fler som kunne tenke seg å bli med meg på kurs (bortsett fra Lill som også er meldt på)? :icon_redface: Det skal være i Tønsberg. Les mer her.

300,- kroner for to dager er ikke dyrt! :D

Skrevet

ja den championen kan komme fortere enn du aner :D

hmm...

frister litt altså...

men prioriteringer er ett fint ord...

sikler sykt på nytt kamera nå... Nikon d 50... koster 6 lapper liksom... :icon_redface:

og sparer penger t framtidig hund...

har vertfall ambisjonene i orden jeg da :P

Skrevet

Jeg vil veldig gjerne være med, og melder meg på hvis mamma eller pappa gidder å kjøre med (har mine tvil, men skal spørre) Har veldig lyst, og det var jo billig!

Skrevet

du har snille foreldre hvis de gidder å kjøre deg fra horten til drammen pga ett kurs :icon_redface:

vet at mine foreldre ikke hadde gjort det

Guest Christine
Skrevet

Jeg skulle gjerna ha vært med..*Det trengs!*

Men om jeg må reise heelt dit så må jeg ta et kurs i flyskrekk først..Og da blir det ikke billig :D

Kos dere da :icon_redface: Og Noen her inne vil ha et referat fra alt!* hint hint*

Skrevet

hehe... fly er sikkert som banken...

men kan ikke si jeg sa det like overbevisene da vi datt 60 meter rett ned pga lufttomme rom på vei hjem fra spania..

fikk beskjed om "fasten seatbelts" da blei jeg litt sånn " min siste time har kommet" hehehe..

men sitter nå her da :)

Guest Vicky
Skrevet

Har trener som har holdt på i 30 år :) Så da klarer jeg meg heldigvis helt fint. Men for dere som sliter med det er det sikkert kjempenyttig med et slikt kurs :)

Skrevet

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

Guest Vicky
Skrevet

Tror jeg klarer meg uten jeg også. Synes det er gøy med litt nerver jeg. Man skal liksom ha det på konkurrasner. Er jo det som er stas :)

ja :) det er det som gjør det så spennende, og det gir et ekstra kick! :) Så jeg syns det er dumt å "trene vekk" dette. Også gjøre det for penger liksom... Men flott hvis det hjelper for dem som kjenner seg plaget av det da :)

Skrevet

tenkte mest ¨på å være med for handlingens skyld jeg :)

men fant ut at jeg heller kan få bekjente til å lære meg det gratis,så :)

Guest Vicky
Skrevet

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre. Man må bare lære det gjennom erfaring og mange morsomme(og ikke fullt så morsomme) flauser. Akkurat som første dagen man skal på ny skole å entre en ring :)

Skrevet

Konkuransenerver er ikke noe man kan lære å takle av andre.

Tror ikke jeg er helt enig med deg her. Tror man finner mye støtte og lærdom av dem som har gått veien før deg, klart det roer nervene å lytte på dem man vet og har sett har erfaring. Jeg merket i hvert fall det mye før jeg startet.

Guest Vicky
Skrevet

Greit å lære trening. Men konkuransenerver er noe man må venne seg til underveis. Det er akkurat som om du skal møte en ny klasse når du begynner på ny skole. I begynnelsen er det ekkelt, og litt skummelt. Men etter hvert er det bare kos :) Men jeg liker å ha litt nerver. Det gir et ekstra kick

Skrevet

Men du hadde følt deg tryggere om en kompis av deg du stolte på begynte på skolen forrige uken og sa at herregud, kul an litt, såklart det går bra, bare huske å smile og slappe av. Spiller ingen rolle hva de nye folka i klassen sier, jeg liker deg! Hadde det hjulpet på nervene eller ikke?

Skrevet

Den sammenligningen skjønte jeg ikke helt poenget med. Men tilbake til konkurransenerver:

Jeg liker å ha konkurransenerver. Det er den lille forskjellen mellom konkurranse og trening som gjør det verdt å reise flere mil kun for de herlige sekundene i banen hvor det ikke finnes annet på denne jord, enn meg, Tinka og banen. Det er ett herlig kick jeg ikke tror jeg hadde fått uten nerver. Skikkelig rush!

De fleste trener vel sammen med noen som har være ute på det før? Treningskamerater o.l. Folk jeg stoler på og som gir meg tips helt gratis.

At folk sier "det går så bra så" hjelper ikke mye for min del. Det var med erfaringen at jeg lærte å ikke stivne, men heller sette pris på nervene, og elske det kicket de gir.

De tipsene jeg tar med meg videre fra treningskamerater er at dersom nervene skulle ta overhånd, må jeg huske å puste, og for all del røre på meg så jeg ikke blir stående og stivne.

Skrevet

Problemet blir jo bare når nervene blir for mye - jeg sliter med for mye nerver, og greier ofte å ødelegge gode løp med fomling :) Jeg kunne nok trengt dette kurset, men for langt gitt.... Av en eller annen grunn går alt mye bedre når min venninne Ida er med, da roer jeg meg litt ned liksom...Så nå pakker jeg Ida som stevneutstyr fremover :)

Skrevet

Sliter litt med konkurrasnenerver før ag konkurranse, men heldigvis blir alt glemt når jeg går inn på banen.

Det som hjelper meg litt er at jeg har laget faste rutiner som blir slavisk gjennomgått hver konkurransedag (om morgenen.)

Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Monica :)

Skrevet

Jeg har kun konkurransenerver noen ganger, og lærte av andre hvordan man skal takle de (f.eks ikke gå og tenke på alt som kommer til å gå galt, slik mange av oss er utrolig dyktige til). Men jeg husker den gangen jeg skulle debutere i klasse 1 off. Ikke nok med at det var første gang, men det var NKK utstilling i tillegg. Husker jeg satt og så på de andre og hadde mest lyst til å spy. Jeg følte meg rett og slett utrolig dårlig. Og det hjalp ikke stort at Cita begynte å dempe seg i ringen pga mine nerver (og jeg ble enda mer nervøs når hun begynte å dempe). Men jeg skal ikke skremme dere :) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Skrevet
Når jeg er på utstilling derimot er det bare litt go`kribling i magen. Merkelige greier det, er jo helt grønn på den arenaen!

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

Skrevet

:) Litt nerver er godt å ha. Det er det som gjr konkurranse til konkurranse :)

Helt enig! Var kjempenervøs på trippelstevnet på Nesttun i fjor, skikkelig dårlig og kvalm, allikevel gikk vi inn å gikk feilfritt, fikk napp og vant med en kjempegod tid! Slo tilog med et par bc og belgere på tid :)

De konkurransene hvor jeg ikke er nervøs pleier ikke å gå så bra, blir ikke fullt så fokusert da!

Skrevet

Jeg skal ikke gå gilabb.com sitt men hundeklubben vår sitt;) de skal ha et i mai som går over to kvelder..

Tror nok jeg trenger det, for nervøsiteten min smitter fort over på bikkja å hun blir nervøs..

Skrevet

Er ofte slik med meg også. Hadde mye mer erfaring med LP enn agility når jeg gikk agility i sommer. Jeg var nokså sikker på at agility'en kom til å gå rett i dass (og jeg hadde rett!), men allikevel kjente jeg meg ikke nervøs. Har sikkert noe med hva man tar seriøst, og hva man ikke tar fullt så seriøst :)

He he..ikke seriøst liksom du...Hadde no tenkt meg utstillingschampionatet :)

Men bare å se på stamtavlen til Birk som er full av store bokstaver før hundenes navn er jo nok til å få prestasjonsangst av :unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...