Gå til innhold
Hundesonen.no

Lisa hopper hinder


charlotte

Recommended Posts

Genialt hinder! Sånn kan jeg jo bygge meg selv også. Og Lisa hadde nok gjort det bra i agility så spretten som hun er. :icon_redface:

Har du målt høyden på henne forresten?

Nei, har ikke målt. Men jeg tenker på det stadig vekk, at NÅ må jeg måle henne. Hehe. Har målebånd på jobben, skal prøve i morra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ok. Prøv å mål sånn som Lazita skreiv et sted her inne - sett hunden opp mot veggen med en bok og en blyant i hånda, legg boka på manken og sett en strek på veggen og mål deretter, da blir høyden mer presis (Tinka er 52 cm, mens når jeg tidligere har målt henne helt på "måfå" har hun vært 50 cm).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Tinka kortere i ryggen også? I helgen fikk jeg høre at Cita er det. Jeg har mål for lengden hennes et eller annet sted, men finner ikke noe standardmål for labradorer. Hilste på pappaen til Cita for første gang i Bø. Han hadde MYE lengre bein enn Cita i hvert fall.

oppstilt.jpg

Sorry at vi ødelegger tråden, Charlotte :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller paller, som vi andre kaller det :D

Gaad hun er spretten :icon_redface:

Når jeg ser andre hunder og sånt, så blir jeg en smule deprimert. Mona er ikke løs og ledig! Ser andre ulvehunder på bilder som hopper og spretter etter godbiter. Når Mona hopper rett opp lander hun på rumpa, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

leste på enerhaugen sine sider, og der stod det ang måling av rygg:

Den vanlige måling av ryggen går fra den første ryggvirvel til den trettende ryggvirvel. Dette kan i seg selv ikke være en rett linje. fra anatomiske studier vet vi at det er syv lendevirvler og et hofteben, samt tre hoftevirvler. Overlinjen (lende og kryss til hale-ansatsen), skal være stram og rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det sa meg egentlig ikke så alt for mye. Og med en hund som hadde andre interesser enn å stå stille og pent og bli målt var det ikke helt lett å få målt helt bra. Men fra halerota til mellom skuldrene er hun 60 cm, når hun står helt normalt og ser opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dææven så spretten...

vet ikke hvor høyt toya kan hoppe jeg...

men hu klarte å hoppe over ett sånnt hinder vi har på hundeklubben i horten, med alle plankene på med god mergin:)

IW : vet du hvor høye de hindra er? de med de avtagbare plankene=?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som vet hvor store sånne standar hinder er? ( eller om det er det vet jeg ikke...) er vel fem eller 6 planker)

I lydighet kommer den an på størrelsen til hunden. Der er det hundens skuldershøyde (nærmeste 10 cm oppover)

I bruks klasse D er det:

40 cm for raser opp til 35 cm

50 cm for raser mellom 35 cm og 50 cm

65 cm for raser over 50 cm i mankehøyde

Klasse c:

40 cm (toypuddel, phalene, cairn terrier)

50 cm (spaniels, kelpie, mellompuddel)

65 cm (schäfer, retrievere, dobermann)

Klasse A og B:

50 cm (toypuddel, phalene, cairn terrier)

65 cm (spaniels, kelpie, mellompuddel)

85 cm (schäfer, retrievere, dobermann)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Eller paller, som vi andre kaller det :)

Gaad hun er spretten :)

Når jeg ser andre hunder og sånt, så blir jeg en smule deprimert. Mona er ikke løs og ledig! Ser andre ulvehunder på bilder som hopper og spretter etter godbiter. Når Mona hopper rett opp lander hun på rumpa, liksom.

Husker min var sånn :) Og hun var EKSTREMT langbent, som aussier flest er i valpetiden. Men hun kom seg heldigvis... bedret seg ved 3 års alderen :) Syns det var kos med min langbeinte tulling. Men hun var litt gaaal, så det var ofte jeg lurte på om jeg noen gang ville få henne på rett kjøl :) Men hun har utviklet seg til en flott og samlet tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

02lisahoppkontakt.jpg

Tok det lang tid å bygge? Tidskrevende? Vanskelig? Prøvde å lage et hinder en gang, men gav opp ganske tidlig :)

Husker jeg snekkra hinder på barneskolen :) Syns det var veldig lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

02lisahoppkontakt.jpg

Tok det lang tid å bygge? Tidskrevende? Vanskelig? Prøvde å lage et hinder en gang, men gav opp ganske tidlig :)

Tok en pall med vertikale planker (ikke Europall) og kappet den et stykke over midten. Så satte jeg på de klossene på hver side sånn at den står av seg selv. Enkelt og raskt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...