Gå til innhold
Hundesonen.no

hvorfor har spisshunder krøll-hale?


Eva og Tinka

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke korfor men hvis eg skulle tippe på korfor så ville eg ha sagt at det var pga de er polarhunder og siden halen ikke har mye kjøtt/fett så ville det være større sjangser for at det ble forfryst og dermed krøllet de den for å holde varmen på halen sin. :icon_redface: vet ikke eg.

Skrevet

morsomt svar snowdog :)

aner ikke jeg heller altså, men virka logisk det du sa :)

Noen med peiling som vil svare ?

:)

Skrevet

Hehe,ja kult svar.

Akitaene mine la seg heller i et eget oppgravd jordhull,eller lot seg snø ned..istedefor å bruke det fine dyre hundehuset..(argh)

Halen ble krøllet over nesen/rundt ansiktet..kanskje det har skapt en kronisk krøll..hehhe..Godt spørsmål,aner ikke svaret...

Skrevet

Kuldeterorien kan jo kanskje være noe hvis det var viktig å holde halen varm, men det må jo være et visst sted rett under halen som er viktig og ikke forfryse? Da vil jo en stram krøllhale være upraktisk kanskje? Eh, forresten grønlendere har jo krøll så der strandet min egen teori.. <_<

En litt "far out" teori på hvorfor hunder som elghunder har det, kan det være at da blir det lettere for jegeren å se hunden når den står med elg? Hvit underside ala rådyra kanskje, synes bedre? Vet ikke jeg.. men hvordan de har fått den sånn er vel ganske grei, menneskene har likt det de så og avlet videre på hunder med krøllhale! :)

Skrevet

Samojeden har krøllet hale med mye pels pga kulden. Når den sover ute så legger den halen over snuten og pelsen på halen gjør at den kalde luften filtreres gjennom hårene før lufta pustes inn. Kald luft rett i lungene kan gi lungebetennelse og hunden kan dø.

En eller annen polfarer Nansen eller Amundsen (samma deg :D ) barberte pelsen på halen fordi han syntes hundene var for treige til å trekke (samojeder er utholdene og trekker lenge, men saktere enn andre polarhundraser) Det som skjedde var at hundene hans døde. :)

Skrevet

Veldig artig spørsmål som jeg har lurt på mye selv! Nå har jeg basenji - og det er nok krøllhale-hund nr 1 - for den har ikke 1 eller 2 men ihvertfall 3 (og noen ganger fler) bøyer på halen! (Iflg min sønn, så ser en nydelig oppkrøllet basenji-hale ut som om bikkja går rundt med en hundelort på baken!). Det er smertefullt for basenjien om man forsøker å strekke ut halen - når den har halen oppunder magen eller løper, så ser halen ut som en korketrekker (en løpende basenji ser ut som noen har skrudd en korketrekker halvveis opp i rompa på dem - urkomisk å se på!), så det er helt fysiske "knekkpunkter" i halebeinet - det er ikke noe bikkja velger selv.

Så hvorfor har spisshunder slike haler? Forklaringen med kulde høres jo forjettende ut hadde det ikke vært for at urhunden basenji fantes - den er laget for 40 varmegrader og opplever aldri sprengkulde.. (vel, sprengkulde for den ser ut å være alt under 10 grader..). Jeg har tenkt på at dette med krøllhale følger kanskje automatisk med de andre spisshund-trekkene, spisshunder er jo ofte mer "primitive" og at dette er noe sånt som bare følger med "primitiv genene" slik hvite blåøyde persere alltid er døve feks. Det som ødelegger det bildet er at noen mynder også er svært primitive, men de har ikke krøllhale (det er akkurat krøllhalen som gjør at en basenji regnes som en spisshund og ikke mynde, skjønt i USA har de allikevel definert den som mynde - krøllhale eller ei).

En annen ting kan være at krøllhaler er kanskje mindre utsatt for skader enn en vanlig hale. Bikkja blir jo mer "kompakt" og det er verre for eventuelle fiender å få tak i denne litt utsatte kroppsdele, eller det er ikke så lett å knekke den hvilket bidrar til økt robusthet - tja.. ikke vet jeg - hadde vært morsomt om noen visste svaret her!

Skrevet

Godt spørsmål, ja :-)

Ser jo på ene hunden her som definitivt verken er spisshund eller har krøllhale, men solid pels på halen, hvordan den veldig greit brukes til å dekke over ansiktet hvis hun føler for det hvis det er litt kjølig. Da ligger hun som en liten snurr. Så den posisjonen er vel minst like grei for en ikke-krøller. Hvilket jo også ulven er, og heller ikke polarreven - de ville slektningene som lever under strenge kuldeforhold de også.

Var det bare menneskers innfall, at man avlet på noe som "passet"?

Eller er det et resultat av tamhetsprosessen? Slik det foreslås her: http://www.dogdoright.com/dog-training-faq.htm:

"THE CURLY TAIL. The curled tail of most domestic dogs is also a neotenous trait. Adult wolves typically have straight tails that are carried at a downward-pointing angle, whereas wolf pups, like many adult domestic dogs, have tails that are carried up above the back".

Reveforsøkene til Belyaev viste at noen - men bare noen få - av revene han avlet for tamhet fikk "krum hale". Men altså bare noen få.

Men hvorfor bare NOEN raser?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...