Gå til innhold
Hundesonen.no

Regler for SUCH


Petra

Recommended Posts

Jeg har litt problemer med å skjønne reglene for å oppnå for eksempel Svensk Utstillingschampionat...

Hvis en hund først har f.eks. to norske Cert, så får den et svensk Cert og til slutt det siste norske, vil den da bli norsk og svensk utstillingschampion? Eller må det svenske Certet tas etter at den er blitt NUCH for at det skal gjelde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Neida det er ikke helt slik - det svenske certet skal være tatt etter en viss alder - så det "hviler" hvis hunden er over den bestemte alderen for å kunne bli S UCh. Men det hviler ikke hvis det er tatt når hunden er for ung - slik det gjør i Norge og Danmark.

Mye annet som er forskjellig mellom bare de nordiske landene også - f.eks. har vi vinnerklasse - de andre deler ut cert'ene i beste hann/tispeklasse. Norge er også den eneste som har 2 forskjellige typer cert (store og små).. I Danmark er championklassen først i ringen..

Så det varierer litt - men i det store og hele er det jo mye av det samme.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hva er den alderen da?

Så altså, hvis du tar et dansk cert, så spiller det ingen rolle når det er tatt, det hviler til du er blitt NUCH? Men i Sverige hviler det bare hvis hunden er over en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Ja.. Altså for de fleste raser er aldersgrense for å bli S UCh 2 år. Det samme for mange i Norge. La oss si at du får flere cert i unghundklasse (under 24 mndr) både i Norge, Sverige og Danmark. Etter fylte 2 år får din hund sitt siste cert for å bli champion i Norge. Samtidig får den da det ene av sine danske cert tellende - så hunden blir Norsk og Dansk champion. Men det svenske hviler ikke (da det er tatt før 24 mndr) - så for å bli svensk champ må den ha ett cert etter 24 mndr alder.

Annet eksempel - hunden ER over 24 mndr - har cert både i Norge, Danmark (spiller ingen rolle når de er tatt) - men den er ikke champion.

Den får så ett svensk cert, og etterpå får den det siste som teller for championatet her i Norge - og DA er hunden Norsk, Dansk og Svensk champion (eller Nordisk som det heter her).

DA har den fått sitt svenske etter oppnådd alder - og DA teller det.

Håper jeg forklarte det slik at du ser forskjellen..

Susanne

(Hva alderen er må man lese i de svenske utst.reglene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Ja.. Altså for de fleste raser er aldersgrense for å bli S UCh 2 år. Det samme for mange i Norge. La oss si at du får flere cert i unghundklasse (under 24 mndr) både i Norge, Sverige og Danmark. Etter fylte 2 år får din hund sitt siste cert for å bli champion i Norge. Samtidig får den da det ene av sine danske cert tellende - så hunden blir Norsk og Dansk champion. Men det svenske hviler ikke (da det er tatt før 24 mndr) - så for å bli svensk champ må den ha ett cert etter 24 mndr alder.

Annet eksempel - hunden ER over 24 mndr - har cert både i Norge, Danmark (spiller ingen rolle når de er tatt) - men den er ikke champion.

Den får så ett svensk cert, og etterpå får den det siste som teller for championatet her i Norge - og DA er hunden Norsk, Dansk og Svensk champion (eller Nordisk som det heter her).

DA har den fått sitt svenske etter oppnådd alder - og DA teller det.

Håper jeg forklarte det slik at du ser forskjellen..

Susanne

(Hva alderen er må man lese i de svenske utst.reglene)

Ok. Da er det vel 15 mnd da for miniatyrene da, som i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Det er ikke samme reglene som i Norge. For at en miniatyrhund skal bli svensk utstillingschampion i Sverige, må det siste certet tas etter fylte 24 mnd. Så det gjelder nok for norske championer som vil bli svenske championer, uten at jeg skal si det helt sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...