DNA test av sykdom

[LBL]

I en av mine raser har det nylig blitt mulig å DNA teste for å finne ut om hunder er bærer/frie/syke av øyensykdommen PRA. Oppdretter/eiere jubler.. trodde ihvertfall jeg.. Men mange er skeptiske, på langt vei veldig negative til dette. De mener avlsbasen skrumper inn og at rasen vil være i fare, at valpekjøpere vil foretrekke kull der foreldrene er testet og gjøre det vanskelig for de som ikke tester å selge valper osv.

Hva mener dere? Er dette bare positivt for en rase eller har motstanderene ett poeng?

[bardmand]

I en av mine raser har det nylig blitt mulig å DNA teste for å finne ut om hunder er bærer/frie/syke av øyensykdommen PRA. Oppdretter/eiere jubler.. trodde ihvertfall jeg.. Men mange er skeptiske, på langt vei veldig negative til dette. De mener avlsbasen skrumper inn og at rasen vil være i fare, at valpekjøpere vil foretrekke kull der foreldrene er testet og gjøre det vanskelig for de som ikke tester å selge valper osv.

Hva mener dere? Er dette bare positivt for en rase eller har motstanderene ett poeng?

Tja, det er jo vanskelig å spå hvordan valpekjøpere vil reagere. Dersom oppdrettere og raseklubb er flinke til å drive opplysning, burde det ikke være noe problem for valpekjøperen å kjøpe etter en kombinasjon der en av foreldrene er bærer og den andre fri.

OM man skal bruke bærere i avl kommer vel an på hvor stor avlsbasen er fra før, og hvor stor utbredelse lidelsen har, men i teorien vil jo en dna-test kunne utvide avlsbasen, ettersom man kan avle på bærere uten å risikere å få syke valper.

[Inu]

Vi venter på tester for akita! I første omgang håper vi å få en test for SA, en autoimmun hudsykdom. Under arbeidet med å finne denne, har de nesten klart å finne en markør for PRA også.

For en rase som er så liten som vår, vil DNA tester være et stort hjelpemiddel. I dag utelukkes alle helsøsken av hund med PRA, noe som er nødvendig for å hindre spredning, men med en test, kunne de søsken som evt ikke er bærere brukes fritt i avl, og de som er bærere kunne brukes under "overvåkning" (kun avle mot FRI-testede hunder og alle avkom må testes før de kan brukes videre)

Samme vil være for valper og foreldre fra kull der det har kommet SA.

Skjønner godt at valpekjøpere vil kjøpe fra testede hunder! -men skjønner ikke hvorfor en oppdretter ikke vil teste hundene sine.... En test vil ikke snevre avlsbasen, heller tvert i mot!

[LBL]

Skjønner godt at valpekjøpere vil kjøpe fra testede hunder! -men skjønner ikke hvorfor en oppdretter ikke vil teste hundene sine.... En test vil ikke snevre avlsbasen, heller tvert i mot!

Det var det jeg mente også, at avlsbasen vil bli større. Trodde egentlig alle ville være positive til en sånn nyhet, derfor ble jeg ganske overasket over noen av reaksjonene. Et av argumentene var (selvsagt) penger, det koster jo å teste hundene. Men hvis pengene ikke strekker til en sånn test for en oppdretter så burde man kanskje tenke seg om før man setter på et kull uansett?

[akela]

Det er jo en stor fordel å kunne VITE om hundene er bærere eller ikke - og selvsagt vil det utvide avlsbasen: Da kan man teste hver enkelt hund, og se om den er bærer eller ikke, og vite med hvem man bør parre den. Ellers ville man jo mye lettere utelukket hunden, hvis man for eksempel så at flere av søsknene var rammet.

Og så vil man kunne se på hvert individ og VITE, der man i dag må gamble mer, kjenne til linjene, hvilke forfedre som har gitt ditten eller datten, hva med søsken til foreldre etc - og så det store ukjente, da: Hva med alle de hundene som IKKE testes?

Det er jo ikke fordi det er "unødvendig" at man innenfor endel raser har satset sterkt på DNA-testing - det er jo nærmest for å sikre at de overlever med SERIØSE oppdrettere "ombord". For tenk hvilket slag for en seriøs oppdretter å se når tispelinjen din viser seg å gi PRA. Noen vil kanskje ikke orke å fortsette, det ser jeg på en annen rase jeg kjenner til - der noen har gitt opp, fordi de ikke orker å starte på ny, og heller ikke orker å utsette flere valpekjøpere for det traumatiske i blinde hunder.

I raser som var det tysk jaktterrier, som har endel linseluksasjon, så er rasen så liten at man bare "må" fortsette å avle - og så heller regne med litt svinn... Ikke så ålreit følelse? Og tenk på tollerne i USA for eksempel - hvor det viste seg at opptil 50-60 prosent var bærere eller så, husker ikke helt nøyaktig.

For små raser som er veldig sårbare, fordi de er så få i antall og det ikke finnes "andre steder" å ta fra, blir slikt gull verdt. Og når man først begynner å sjekke, så ser man hvor mye mer utbredt det var - fordi særlig ting som bryter ut etter endel år, ikke sjelden blir unnlatt rapportert tilbake til oppdretter som man kanskje har mistet kontakt med, eller man tror ikke det er arvelig etc.

At det er dyrt? Tja, vil man ikke ha de utgiftene, så bør man kanskje bytte rase - til en rase med langt større avlsbase. Nettopp fordi vi har så mange teknologiske muligheter i dag, så kan vi ikke lenger "late som" eller henvise til at "sunt bondevett" gjør seg - selv bøndene bruker høyteknologi for å hjelpe seg i avlen i våre dager, så sunt bondevett egner seg nok ikke like godt som avlsregel lenger :-) Rettere sagt: Det trengs OGSÅ, men som tillegg - at man både bruker hodet OG den teknologi som finnes mulig.

Selv er jeg lettet, fordi en aktuell rase i fremtiden nettopp har slik DNA-test for den eneste alvorlige arvelige sykdommen. Kjenner til en rase der diskusjonen raser fordi man ikke har test, og man er uenige om fremgangsmåte for videre avl - fordi noen er villige til å ta langt flere sjanser enn andre, fordi "en hund er mer enn øyne og rasen egentlig er ganske sunn".

[TonjeM]

Som enkel "hundebruker", synes jeg det er udelt positivt med DNA testing av alvorlige arvelige sykdommer. Det er hjerteskjærende å få en hund som utvikler en fæl arvelig sykdom som man ville kunne unngått med testing. Selv har jeg basenji, og dagens basenji i "vår" verden stammer fra ca 30 individer (og noen av dem var kanskje i slekt - det vet man ikke - dette var vildtfangede basenjier) - så den rammes av både arvelige sykdommer som opptrer resessivt samt at det er vanskelig å få bukt med utbredelsen av arvelige sykdommer pga et begrenset antall individer i rasen.

Oppdretterne har slitt fælt med en del arvelige sykdommer hos basenji, tidligere var det hemolytisk anemi som de stortsett greide å få ut av rasen - men det kostet - det kostet en masse av en liten rase med begrenset genetisk variasjon. Da dukket selvfølgelig neste sykdom opp - Fanconi - og den håper man nå på å få en DNA markør på i nærmeste fremtid. Også i basenjiverden er det noen få oppdrettere som er helt imot slike tester, ja de er faktisk helt i mot enhver testing, de sier at siden basenjien er en urhund som klarte seg selv og var utsatt for naturlig seleksjon så er det en hunderase uten arvelige sykdommer(!) fordi dette ville blitt luket av denne eldgamle rasen..

Når det gjelder Fanconi kan man jo si at det er en ganske lei sykdom, for hele kull kan ha det, dvs det er kanskje ikke så mye å tjene på DNA testing i form av at et enkelt dyr kan tas ut og resten av søsknene gå videre i avl. Allikevel synes jeg det er viktig å få den sykdommen vekk - den kan ikke kureres og selv om det finnes en behandling som holder bikkja i live, så synes den behandlingen å være ganske skrekkelig og innebærer egentlig mye lidelse for bikkja selv om den faktisk lever til den blir eldgammel. Med DNA testing vil man dessuten få mye mer klarhet i hvordan arvegangen er (den er ikke helt kjent), og uansett så vil man få flere avlshunder siden det sikkert ikke vil være nødvendig å kutte så ekstremt i linjene slik man gjorde for hemolytisk anemi og har forsøkt å gjøre med Fanconi. Problemet med Fanconi er at den opptrer ikke før basenjien er ca 4-6 år gammel og hunden kan da ha rukket å vært brukt i avl - og spesielt med hannhunder som brukes mye, kan det ha store konsekvenser for mange avkom som kanskje også brukes i avl. Basenjiklubbene i USA ihvertfall, har forsøkt å kjøre opplegget at man stanser all avl på disse - og da kutter man nødvendigvis ut store antall potensielle avlsdyr. Så de fleste ser veldig frem til DNA testingen - selv om det kan gå hardt utover deres eget avlsarbeide.

[Cockerjente]

Det mange oppdrettere tenker på når det gjelder "innsnevring" i avlsbasisen er vel at om man får en hund som (f.eks. på PRA) som er anleggsbærer , så må denne hunden bare brukes på hunder som er optigentestet fri. Og her blir det innsnevring fordi ennå så er det å genteste hundene sine bare helt i startfasen og derfor vil det ikke være så mange å velge mellom. Og så spørs det da om man blir så fokusert på denne sykdommen at man "glemmer" å tenke på alt det andre som er viktig å ta hensyn til når man skal drive med oppdrett (andre sykdommer og gemytt m.m).

Men klart dette er et skritt videre i rett retning. Og man får jo bare håpe at flere vil benytte seg av dette, sånn at avlsbasisen blir større.

[akela]

Jeg tror jeg hadde blitt veldig glad om jeg hadde kunnet unngå å parre en DNA-bærer, fordi jeg hadde fått konstatert det med en test, enn å få den stygge overraskelsen i ettertid - gjennom å få konstatert valper med PRA... En bekjent opplevde det, og det kjennes ille.

Men får man da en hund som ikke er bærer, så står man jo friere - på de øyensykdommene som krever at begge foreldre er bærere.

Er det rundt tusen kroner pr hund å teste, eller noe sånt?

[LBL]

Ca. 1400 for å teste ja, og mindre hvis man går flere sammen og sender mange. SKK har faktisk allerede bestemt at Optigentestene skal registreres hos dem, i det hale tatt bare gode nyheter synes nå jeg. Dette er da i Sverige, hva det blir i Norge vet jeg ikke enda.. (Sverige er det jeg holder meg til pr idag..)

Kjenner til en som nå kan teste og forhåpentligvis bruke både barn og barnebarn av sin flotte stamtispe igjen, det er noe som ihvertfall hadde fått meg til å hoppe av glede!

[Lisbet]

I min ene rase er det også mulig å DNA-teste for PRA, og det er TOPP!

De som tror at dette vil begrense avlen, har ikke fattet poenget - det er jo nettopp det stikk motsatte. Nå kan

man bruke alle testede dyr - også de som har PRA selv - om de da blir brukt mot en som er helt fri. Vi får også kartlagt bærere, og kan unngå å parre to av dem, men bruke bærer mot fritt, og dermed minske antallet for hver generasjon - i alle fall i teorien. I Tyskland og Sveits har det i min rase blitt obligatorisk å teste før bruk i avl, man får altså ikke godkjent en ikke testet hund. Flott! I Sverige er de ikke helt med på dette, og vegrer seg. I Norge har vi bare tre hunder, og to er testet (begge de fertile - den siste er sterilisert).

Det eneste minuset jeg ser med dette er prisen, men man må jo regne med å betale for slike tjenester.

mvh

Lisbet.

[Inustaff]

Det kommer hvertfall til å ende opp med at hunder etter en tid blir friskere og bedre enn menneskene..Siden vi er så flinke til å planlegge,forske og utvikle på avl.

Det blir mer og mer presisjon,og hundene kan komme til å bli vindunder..heheh...

Neida..

Men litt sprøtt er det jo at vi overstyrer avl på dyr med så stor entusiasme og iver at vi gjør det meste for det.

Når mennesker får barn ender vi opp med mye rart,men likevel ingen som overstyrer menneskerasen for å utvikle bedre og friskere individer.

Jeg synes verden er sprø,men heldigvis er mye av det sprø positivt.

Tenk om det hadde vært en sånn kontroll på menneskenes "avlsbase"som forsåvidt er uendelig og kan krysse seg alt ettersom folk "føler"for.

Det er jo så mye sykdom som forekommer på oss,i forhold til hunder.

Og sykdommer er jo helt naturlige at forekommer på alt som lever.

Noe selvsagt mindre utsatt..Helt perfekt blir det ikke uansett.

Utvikling er bra..Gid menneskene kunne benutte seg av det til egen fordel..Det er så mye vonde rygger,livmor/bryst kreft og masse defekter.

Hundenes levealder kunne godt vært lengre..

Tenk om hunder om 10-30 år lever lengre en 10-13 år?

Er det en naturlov som sier at de ikke lever lengre?

Som mennesker ikke vanligvis overskrider 100 år,så når ikke en hund 15?

Kjiipt...

Lenge leve utvikling...det får`n si..

Litt filosofisk og ot,men det omhandler jo litt det der DNA test greiene..ehe

[Svedge]

Kommer PRA fra et recessivt gen? Antar det. Hvorfor ikke kutte alle som er bærer av genet eller evt. bruke prøverørs metoder? Fjernes alle bærerne vil det sette en effektiv stopper for videre sykdom.

Dersom 2 bærere av genet parres; vil 25% av valpene få PRA, 25% vil være helt fri og 50% vil være nye bærere.

[Lisbet]

Svedge sa:

<Hvorfor ikke kutte alle som er bærer av genet eller evt. bruke prøverørs metoder? Fjernes alle bærerne vil det sette en effektiv stopper for videre sykdom.

Dersom 2 bærere av genet parres; vil 25% av valpene få PRA, 25% vil være helt fri og 50% vil være nye bærere.>

Det er jo nettopp det som er problemet i mange populasjoner - at man har for få individer til å kunne gjøre dette uten å miste verdifull genetisk variasjon. Det er jo også veldig synd å måtte "velge bort" noen av de beste individene ellers, det er jo mye annet som er viktig også. Man kan aldri se bare på en enkelt ting, mange raser har brent seg på det, og fått masse andre problemer.

Med DNA-test behøver man heller ikke det, for ved å bruke bærere-B mot fri-A, evt syke-C mot fri -A kan man unngå å få flere syke dyr. Hvis man "utrydder" PRA slik du skisserer, vil det gå på bekostning av mye annet, så det er ikke aktuellt i små populasjoner i alle fall, og kanskje heller ikke i de mer utbredte rasene.

Vitsen med å teste er jo nettoppp at man dermed kan bruke flere hunder, men være nøye med hvilke kombinasjoner man gjør. Om en hund er frisk bærer, betyr det jo ingenting for hunden, den lever godt i uvitenhet om det, men det er godt for oss å vite, slik at vi kan ha muligheten til å slippe å få valper som blir blinde. Jeg er i alle fall veldig glad for denne muligheten, så kan jeg konsentrere meg om andre ting som temperament, bruksegenskaper mm.

For de som er interessert i å lese mer, kan jeg anbefale å gå inn på www.nemda.org (Entlebucher sider)

Derfra er det også link til Optigen.

Lisbet.

[akela]

For en rase jeg kjenner til, så er DNA-test være eller ikke være - fordi det er få hunder, det bryter ut seint, alle er i slekt med alle, det er ellers en superfrisk rase med unntak av denne "bomben" som man ble klar over for noen år siden - nettopp fordi den dukker opp så seint at valpekjøpere ofte har mistet kontakt med oppdretter og ikke gir tilbakemelding.

Så jeg sier som Lotte, det er bare en velsignelse - fordi det er så mye annet, ikke minst gemytt, som er viktig å holde fast ved. Og hvis man innsnevrer avlsbasen på grunn av én ting, så kan noe annet forsterkes og dukke opp...

LBL, sånne ting er alltid hyggelige å høre om. Håper det blir for ene rasen her også!

[LBL]

En litt annen problemstilling jeg tenkte på.. Nå begynner jo resultatene å tikke inn på min ene rase over i Sverige, noen får jackpot og opplever at det går an å få en helt fri hund til tross for at den er etter en bærer, mens andre igjen står med det faktum at de nå vet hunden kommer til å utvikle PRA, og det på hunder som de fra før trodde var friske.. Når det skjer vet man jo ikke..

Likka skal jo testes i løpet av 2006, så da kan man jo stå der selv da, men en hund som man vet kommer til å bli blind.. mht til avl er det jo bare positivt å vite, men hvordan kommer det til å bli i hverdagen hvis man vet at hunden blir blind? <_<

[Svedge]

Hvis vi sier X= bærer og Y= fri, vil mulige kombinasjonene bli:

(2 kromosom par per hund)

XX + XX = XX, XX, XX, XX. 100% sykdom.

XX + XY = XX, XX, XY, XY. 50% sykdom, 50% bærer.

XX + YY = XY, XY, XY, XY. 100% bærer.

XY + XY = XX, XY, XY, YY. 25% sykdom, 50% bærer, 25% fri.

XY + YY = XY, XY, YY, YY. 50% bærer, 50% fri.

YY + YY = YY, YY, YY ,YY. 100% fri.

De to siste ville jeg ha avlet på. Man blir ikke kvitt en så alvorlig sykdom ved å avle frem nye bærere.

Hvor mange hunder av rasen finnes det på verdensbasis?

[Guest 2ne]

En litt annen problemstilling jeg tenkte på.. Nå begynner jo resultatene å tikke inn på min ene rase over i Sverige, noen får jackpot og opplever at det går an å få en helt fri hund til tross for at den er etter en bærer, mens andre igjen står med det faktum at de nå vet hunden kommer til å utvikle PRA, og det på hunder som de fra før trodde var friske.. Når det skjer vet man jo ikke..

Likka skal jo testes i løpet av 2006, så da kan man jo stå der selv da, men en hund som man vet kommer til å bli blind.. mht til avl er det jo bare positivt å vite, men hvordan kommer det til å bli i hverdagen hvis man vet at hunden blir blind? <_<

Av de hundene jeg har sett og møtt, som har enten vært svært svaksynte eller helt blinde, har alle taklet manglende syn mye bedre enn jeg hadde trodd (inkludert eierene ) Man må ha noen gode rutiner og vaner, og ta hensyn til handikappet når disse forandres på, men mitt inntrykk er at hunder som blir gradvis blinde (og er bra mentalt fra før av), takler sånt fint..

Gubbelille var svaksynt de siste årene (særlig det siste), i den grad at jeg kunne late som at jeg hadde noe godt i hånda, og han ville prøve å spise det.. Og ikke helt skjønne hvorfor det ikke var der allikevel (jada, det høres slemt ut, men jeg måtte jo teste hvor dårlig han egentlig så). Han så ikke ut til å heftes veldig ved det, han var med på alt han fikk være med på, og det var vel ingen som visste hvor dårlig han så, hvis jeg ikke fortalte det..

Ei dalmis-tispe jeg kjente for mange år siden, var helt blind på begge øynene, og levde i en flokk som varierte mellom 7 og 11 hunder de årene jeg kjente henne. Hjemme så man ikke at hun var blind i det hele tatt, annet enn den gangen vi ommøblerte da.. Da tok vi en runde rundt og "viste" henne hvor møblene sto, og det holdt, hun kræsja hverken i møbler eller noe annet.. Var imponert jeg

Vi hadde inne en blind miniatyrhund til problemløsing når jeg gikk på kurs sist, den var født blind, og det hadde de ikke oppdaget før valpen var 12 uker gammel.. Vi hadde neppe sett det vi heller, bortsett fra at hun i møte med andre hunder og folk, bjeffet når hun hørte noen komme, men ikke nødvendigvis mot det som kom.. Man så at hun visste det var andre der, men ikke helt hvor de var, liksom..

Man blir selvsagt nødt til å ta hensyn, man huker ikke bare tak i en hund som ikke kan se deg, liksom.. Men jeg tror de aller fleste lever fint med et sånt handikap, jeg..