Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valg ang. hund med "tvangsnevroser" (lang)


Aya

Recommended Posts

Var veldig usikker på hvor jeg skulle poste dette, men la det her i kjelleren- både fordi jeg føler at endel av de med mest erfaring og kunnskap her inne, for dte meste leser og svarer her, og fordi dere skal føle dere frie til å svare nøyaktig hva dere vil.. ;)

Er igrunn ganske fortvilet nå.. Min Border Collie på 16 mnd har gjennom de to siste månedene utviklet en "tvangsnevrose"/alvorlig stress problem- han er fullstendig opphengt i lys/skygge. Da jeg fikk han som ni mnd gammel ble han omplassert bl.a fordi forrige eier ikke følte hun hadde nok ressurser til å takle en såppass ung hund med stressymptomer som halejaging, skvetting inne og fullstendig pinnegalskap. Da jeg fikk han var jeg veldig oppmerksom på å unngå stressaktiviteter og for mye fysisk mosjon, men ga han endel tenkeoppgaver og trente lydighet/freestyle. Valgte å bruk eklikkermetoden, fordi han er en myk hund, og fordi jeg følte dette ga han flere muligheter til å bruke hjernen under vanlig lydighetstrening. Og alle symptomene forsvant! Han sluttet å hente alle pinner han så, han jager aldri halen sin og har ikke skvettet inne en eneste gang..

Men i juleferien, da jeg var hjemme på ferie, begynte han plutselig å bli veldig oppmerksom på lys/skygge. Han lå og stirret på det inne, mens ute var han helt normal. Jeg fortsatte og trene som før, men la inn enda flere tenke oppgaver som gjenstandssøk i snø o.l. Men dette har bare utviklet og utviklet seg, og nå er det nesten hele tiden. Har vært i kontakt med flere veterinærer, adferdsterapauter og oppderettere av Border Collie. Svarene jeg har fått er at han bør skjermes helt fra problemet mens det jobbes med, men at dette er nesten helt umuli å bli kvitt, og at det er en av de mest alvorlige tvangsnevrosene en hund kan ha. gjeterfolket mener at han kan ha så mye instinket at at "eye" funksjonen slår ut mot alt. Han har aldri vært typen som gjeter sykler, biler, kaniner, mennesker o.l.

Jeg har alltid vært den som har ropt høyest om at en hund som lider har det mye bedre om han får slippe, og jeg ser jo at min hund absolutt ikke har det bra. Det har gått så langt at han har glefset etter en skygge to cm fra foten til lillesøsteren min, og også har revet opp et helt bilsete pga av dette. Jeg ser jo at noe er fryktelig galt med han, og jeg frykter at jeg dessverre kanskje ikke har nok erfaring til å klare å gjøre han frisk- om noen klarer det. Jeg klandrer jo meg selv, føler at jeg er verdens verste hundeeier, og at jeg totalt har mislykkes. At jeg har ødelagt hunden.. Men allikevel kan jeg ikke forstå hva det var jeg gjorde som var så galt, de andre stressuvanene hans forsvant jo etter at jeg overtok han..

Jeg må si jeg er fryktelig usikker- vil det beste være å la han slippe? Jeg har tenkt til å dra på gjeterkurs, og ha noen uker med intensivt hodearbeid (blodspor/søk) for å se om det bedrer seg med ekstremt mye mental stimuli, men jeg føler at det bare utvikler seg og blir værre og værre. Jeg har blitt typen som må legge alt til rette så jeg kanskje kan få en treningsøkt et sted hvor det er lite skygger, og føler ting begynner å gå litt langt nå.

Var hos veterinær i går, og han mente at Puma kanskje kan ha en kronisk lidelse i mageregionen, og at han skal til full utredelse i løpet av neste mnd. Prøver av lever, nyre, bukspyttkjertel o.l Han mente dette kunne være en av faktorene som er årsak til det høye stressnivået, og det er mulig det, men jeg mener det ligger endel i hodet også.

Jeg er rett og slett veldig deprimert og usikker- han ER en perfekt hund i alt utenom dette, men jeg føler det holder på å ødelegge han totalt. Jeg får ikke lenger kontakt når han er inne i "periodene" sine..

Beklager at dette ble langt, og kanskje usammenhengende, men jeg føler at jeg kunne trengt noen gode råd nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke bra! Synes du skal få gjort den kliniske undersøkelsen så fort som mulig med han. Han har det ikke bra slik det er nå, det har ikke du heller. Jeg ville også tatt kontakt med en atferdsterapaut fremfor å begynne med dette arbeidet selv. For du vet jo ikke hva som kan hjelpe, kanskjed et intense hodearbeidet skaper mer stress? For min del høres det ut som om denne hunden trenger ro trening. Det er nå meg og jeg er ikke atferdsterapaut. Få han utreddet skikkelig, før du bestemmer deg for hva du skal gjøre med han.

Til det du skriver om at det er kun læring, så er jeg ikke enig med deg. For det kan ligge sykdom bak slike ting. Men klart, det blir jo læring av det.

Så som Akela sier, det kan være en ide å prøve med. før du gir deg. Nå har vi mengder av alternativer å ta i bruk når det gjelder problemer med hundene våre, men er til en viss grad enig med deg at hunder som lider bør få slippe.

Hva med å gi deg og hunden en deadline? F.eks om et halv år, har ikke ting bedret seg med den hjelpen du kan gi han, så er det best å la han slippe.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

For det første høres det ut som om du har forsøkt stort sett det meste av alternativ for å finne ut av handlingsmønsteret, og gjøre noe med det.

Hva står igjen ? Hensynet til deg selv.

Ikke glem hvorfor du opprinnelig begynte med hund. Jeg vet selvfølgelig ikke hva som var din grunn til å skaffe hund, men det vet du jo best selv.

Dersom du føler at hundeholdet er blitt noe radikalt annet enn det du hadde tenkt, bør du seriølst vurdere avlivning.

Dette alternativet er kanskje brutalt, men gitt dine opplysninger, hva du har gjort, tendensene og utviklingen til hunden og din fortvilelse, vil i hvertfall ikke jeg si at du gjør feil i å avlive.

Til sjuende og sist er det kun du som kan avgjøre hva som er best for deg (og hunden)

Men det er veldig vanskelig å være nettdoktor, gi råd og mene sterkt om liv og død til en person i cyberspace.

Slik jeg er konstruert, gitt dine opplysninger, ville alternativet vært klart. Men jeg er meg. Du er deg. Mine beveggrunner for vanskelige valg er sannsynligvis ikke lik dine.

Jeg mener generelt at mentalt dysfunksjonelle hunder bør avlives. Har en mye større terskel for avlivning om det er somatiske lidelser som HD, spondylose, allergier, thyroxinmangler osv. Der vet man at en mekanisk eller kjemisk behandling enten lindrer, reparerer eller så virker den ikke. Mentale lidelser på et dyr er gir åpenbart så mange og store utfordringer at hele hundeholdet blir en lang behandling, og hvor man aldri kan forvente forutsigbarhet i hundens/dyrets oppførsel.

Men igjen; det er ditt valg, og valget du gjør må du kunne stå inne for. Både overfor omgivelsene og deg selv.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, alle sammen. Jeg har satt en midlertidig frist, jeg skal iallefall ikke gjøre noe drastisk før han har fylt to år (oktober) og har beina litt mer planta på jorda. Jeg skal ta kontakt med adferdsterapaut, og samtidig også få gjort en skikkelig utredning. Jeg gir ikke opp enda, men det er veldig vanskelig synes jeg.. Det var liksom ikke sånn det skulle bli..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har ikke egentlig noe særlig greie på dette,men jeg har en hund som har gjort/gjør dette selv.

Hun drev med det da jeg fikk henne(omplasseringshund),så roet det seg etter en mnd eller to.

Så kom en periode hvor hun fikk leke med en annen hund hver dag,så gikk ikke dette lengre og da begynte hun og jakte skygger igjen..

Med andre ord var det tydelig at hun var understimulert og stressa.

Så jeg fikk råd om hode trening,men ikke for mye fordi hun da kunne utvikle en veldig "kondisjon" psykisk. Skulle også som du sier slutte med kaste ball,pinne osv.. Bare gå turer eller la henne gå løs.

Hun jaktet også fluer,de kunne sitte på foten vår og hun tok de da de hadde lettet og var ca 1 cm unna foten vår. Bommet aldri så det var ikke farlig.

Har du noen faktorer i dagliglivet ditt som kan utløse stress? Små søsken f.eks?

Begynte det i juleferien? Da du og hunden var borte?

Hva skjedde der?

kanskje du kan prøve og se _når_ han begynte/begynner med dette. Se hvilke faktorer som spiller inn og kanskje ta det derfra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aya,

angående problemstillingen din så har jeg ikke nok erfaring til å uttale meg.

Det eneste jeg lurer på er: Står Puma der Ipsa stod i fjor nå (i gardene oppe med gamlehuset)? Vet det bare er midlertidig fram til sommeren, men kan det ha noe med problemstillingen å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda ;)

Har han blitt så ille? Har du pratet med Anne-Lill Kvam? Dere har det nok ikke greit noen av dere nå, men jeg ville ikke gitt han opp riktig enda. Har du prøvd DAP?

Hvis han bor ute så blir vel det kanskje vanskelig...Har du ingen mulighet til å ta han inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg setter stor pris på at dere tar dere tid til å skrive til meg..

Ulvinne:

Ja, når dette begynte hadde jeg akkurat dratt hjem på ferie, og overlatt pumsen til mamma og resten av familien noen dager. Jeg skulle til Trondheim, og ville helst ikke ta han med på fly. Mamma har hatt hund hele livet, så jeg tror ikke det har så mye med det å gjøre, men det kan ha vært en utløsende faktor at han var skikkelig syk noen uker før jul. Noe av det samme som nå, og muligens en av de første gangene dette mageproblemet han har viste seg.. Tror nok det kan være en kombinasjon av dette, og at han var i riktig alder for å komme i psykisk pubertet, som utløste det.

Vipsen:

Ja, han står der.. Dessverre, i mine øyne, men det som er merkelig, er at dette er omtrent det eneste stedet han IKKE jager skygger. Jeg har en teori om at han, som kennelhund, blir stressa når han er sammen med mennesker, fordi han vet at da skal "noe" skje. Han er nemlig veldig lite sånn når han er alene.. Jeg tror nok vi kommer til å se en forandring til sommeren, flytter så fort som overhodet mulig (helst tidlig i juni, jeg må bare finne leilighet..)

Annette:

Har ikke pratet med henne enda, men med en haug av andre:/ DAP skal absolutt brukes flittig så fort vi flytter, men er litt vanskelig nå mens han står ute. Forsåvidt er jo heller ikke problemet der i så stor grad når han er alene.. Ja, det har nok dessverre blitt "så ille", han er helt lukket inne i sin egen verden stakkar, full av skygger og flimrende lys.

EDIT: etter dyrlege besøket i går veide vi han. 16 kg er ikke mye for en nesten 55 cm høy border gutt, med kraftig beinstamme:( Masse å ta tak i iallefall!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...