Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som roper "er det tispe eller hannhund?!?"


Fillerya

Recommended Posts

Hvis det er bånd det er snakk om, blir jeg ganske grinete på folk som slipper ut på båndet til sin hund, lar den sveive avgårde foran og rundt dem, dra og kanskje bjeffe mot mine hunder som er i bånd, eller stille seg opp og stirre eller legge seg ned og stirre. Ser vi andre hunder, ber jeg mine om å gå pent, og så passerer vi den andre hunden uten å hilse, med mindre eier ikke spør om de kan få hilse og det ser greit ut.

Folk har forskjellig måte å oppdra hund på, og forskjellige meninger. Ikke bli sur nå, H&M ;-) men kanskje du faktisk bidro til å FORVERRE situasjonen som du beskriver, gjennom å la din hund bli stående og se på den andre hunden? Kanskje det er den ENE gangen at eieren er i dårlig humør, har det utrolig travelt, ikke orker eller har kapasitet til å la den hilse? Sier ikke at det var sånn, men bare litt til ettertanke...

Hvis jeg treffer en hund som begynner å bjeffe på mine, for eksempel, så flytter vi oss raskt - for alt jeg vet kan den hunden ha fått bank av en hund maken til min og være redd dem, eller ha "gode grunner" til å synes andre hunder er skumle når den er i bånd. Men kanskje den også har en teit eier som har "gjort den sånn" - hva vet jeg.

Hunder som drar mot hverandre, kan også ikke sjelden ende opp med å gå i clinch - fordi det blir så intenst og raskt møte. Hvis vi SKAL hilse på noen, så er det greit om man tar seg god tid, og har mulighet til å stoppe og prate litt, og la hundene ta seg tid. Tror det like mye er det stresset som gjerne blir når travle eiere lar hundene snuse et halvt øyeblikk og så haster videre, som gjør at møtesituasjoner kan bli verre - fordi de fleste hunder liker å bruke litt tid på å snuse og se hverandre an. Eller?

Like mye som det handler om at eier ikke skal rykke og nappe i båndet hver gang hunden ser en annen hund, skal eier "lære" hunden sin at den MÅ bort til enhver annen hund. Kan bli like dumt begge deler :-)

:) Sur? Jeg nei, men det var litt mer komplisert enn som så. Faktisk måtte jeg dra på jobb 15 minutt senere og ville ha den andre hunden forbi slik jeg slapp å dra min etter meg. Hadde tenkt å snu 50 meter lenger framme på gangstien. Uansett var vi aldri nærmere enn 15 meter fra hverandre og skjønner ikke hvordan jeg kan forverre situasjonen på den måten. Virker ikke vel bevart å ta tak i øret på hunden og slenge den rundt med en teknikk som ville gjort Svetlana Stalinomva 5 ganger verdensmester i sleggekast og traktorvelt missunellig.

Vet ikke hva som er verst av hastige møter og 60 meter trekking i båndet og trekking i øret innen en radius på 15 meter. Hun jager opp hunden lenge før passering og vi passerte ikke en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok fått endel skeive blikk når jeg går med mine to i bånd, jeg har da en tispe som ikke liker intense hannhunder og valper, hun er i utgansspunktet et lite sosialt individ. Dersom hun er løs og får fred går det bra.

I tillegg har jeg en ung hannhund som ikke får lov (av meg) å hilse på ukjente hannhunder i bånd da han selv er veldig usikker i sine signaler (logre, knurre og bjeffe om hverandre). Ikke fordet at jeg tror at han skal bli en slåsskjempe, men jeg vil ikke risikere å sette han i en situasjon han ikke mestrer, eller det at han skal få seg en smell pga hans utydelige signaler. Noen mener jeg sikkert er overhysterisk, men hundene mine treffer andre, kjente, snille hunder jevnlig, og dermed ser jeg ikke grunn til at de skal hilse på hva som helst på tur i bånd.

Er helt enig i den som skrev at nok mangen hundeeiere forsterker sin hunds kjønnsaggresjon via båndet.

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ihvertfall ikke irritert om noen spørr om det er en hann eller en tispe - det kan være gode grunner til det, og ikke alltid eieren. Selv har jeg på tur med vorsteh-hannen (som kan være litt dominant av seg) møtt en hundeeier med en hel haug med hunder, hovedsaklig malamute. Alle hundene var løse, også vår. (Dette er i et stort treningsfelt for hund - store myrer og fjell). Han spurte med en gang om det var en hanne vi hadde. Grunnen var at han hadde en hanne som var blandings (av karelsk bjørnehund (50%), husky (25%) og malamute (25%)) - og denne var ikke helt god mot andre hanner. Derfor spurte ham for å være mer på vakt - han holdt "problemhannen" sin i ro til vår hanne hadde fått hilst på de andre, herjet litt og sånn at han så hvordan vår hund var i forhold til andre hanner - så slapp ham den og lot dem hilse mens vi fulgte med begge to - med mulighet for å gripe inn. Det gikk selvsagt bare bra - "blandingsen" var litt småamper innimellom, men vorstehen var så mye kjappere enn den, at den bare løp litt unna de gangene det virket å "tilspisse" seg litt - og etter litt bjeff og knurr gikk alt greit.

Jeg syntes det var helt greit at eieren tok sine forhåndsregler, og han fortalte også at grunnen til det var at han hadde hatt ett møte med en schäfer som ikke gikk like bra - "blandingsen" hadde nærmest spist opp den stakkars tyskeren og eierne måtte fysisk skille dem. Å si at grunnen til at hunden hans var ilsk mot andre hanner var pga eieren tror jeg er en alt for lettvindt løsning - for alle de andre hannene hans, både yngre og eldre enn "blandingsen" gikk fint overens med vår hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ihvertfall ikke irritert om noen spørr om det er en hann eller en tispe - det kan være gode grunner til det, og ikke alltid eieren. Selv har jeg på tur med vorsteh-hannen (som kan være litt dominant av seg) møtt en hundeeier med en hel haug med hunder, hovedsaklig malamute. Alle hundene var løse, også vår. (Dette er i et stort treningsfelt for hund - store myrer og fjell). Han spurte med en gang om det var en hanne vi hadde. Grunnen var at han hadde en hanne som var blandings (av karelsk bjørnehund (50%), husky (25%) og malamute (25%)) - og denne var ikke helt god mot andre hanner. Derfor spurte ham for å være mer på vakt - han holdt "problemhannen" sin i ro til vår hanne hadde fått hilst på de andre, herjet litt og sånn at han så hvordan vår hund var i forhold til andre hanner - så slapp ham den og lot dem hilse mens vi fulgte med begge to - med mulighet for å gripe inn. Det gikk selvsagt bare bra - "blandingsen" var litt småamper innimellom, men vorstehen var så mye kjappere enn den, at den bare løp litt unna de gangene det virket å "tilspisse" seg litt - og etter litt bjeff og knurr gikk alt greit.

Jeg syntes det var helt greit at eieren tok sine forhåndsregler, og han fortalte også at grunnen til det var at han hadde hatt ett møte med en schäfer som ikke gikk like bra - "blandingsen" hadde nærmest spist opp den stakkars tyskeren og eierne måtte fysisk skille dem. Å si at grunnen til at hunden hans var ilsk mot andre hanner var pga eieren tror jeg er en alt for lettvindt løsning - for alle de andre hannene hans, både yngre og eldre enn "blandingsen" gikk fint overens med vår hanne.

Nei, man kan ikke si at grunn til ALL hundeaggressivitet er eierene. Det er for tåpelig og for lettvint. Er også mye enig i det Akela skriver. Men poenget mitt tidligere, er at mange tror at det bare er sånn, fordi det har de hørt fra andre hundeeiere mens de har hatt valp selv. Og dermed så får pelsen deres ofte beskjed via et "nervøst" kobbel at her kommer det noe farlig og dette liker vi ikke osv...

Alt kommer an på selve dyrene involvert og seff eierene i tillegg. Seff liker ikke alle hunder andre hunder, det er jo akkurat som oss mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lage noe styr ut av det i det hele tatt? Kan man ikke bare gå? Bikkja er jo i bånd, synd for den om den ikke følger med da?

Og hvis du har ei tispe som er redd andre hunder, kan du jo bare svare ja når de spør deg om du har hannhund? hehe :)

Joda, så klart kan ein berre gå, men ikkje alltid det er muligheter for det heller. No er det ikkje slik at tispa mi er redd, men eg veit om mange som er det. Det er difor ikkje alltid like kjekt å få ein stor leonberger rett mot seg, det er tross alt ikkje alle hundar som er like høflige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok innrømme at jeg er en av de som spør om kjønnet på møtende hund. Er det tispe kan vi gå forbi, elelr vi spør om å hilse. Er det hannhund blir det å snu eller gå offpist i skogen. Dette fordi Pondus er usikker i møte med andre hunder etter at han blitt løpt ned x antall ganger av alle de løse bikkjene som løper rundt her. Noen mindre hyggelige enn andre. På grunn av disse episodene ble jo jeg også litt usikker når jeg så det kom andre hunder, for da ble det stort sett ett leven uten like. Selvfølgelig merka han det, det er det ingen tvil om. Det jeg gjorde da var å kjøpe belte slik at han ikke merker mine anspenninger i båndet. Det har fungert for oss. Har trent masse med han og ting blir bedre.

Og litt OT, så kan jeg jo si det at jeg som trener masse med disse problemene ikke blir særlig fornøyd når det kommer store bikkjer i hundre mot han. Sånn som i går hvor en irsk ulvhund bare spaserte elegent over gjerdet og i hundre til oss. Jeg vet at hunden er snill, men for min lille hund er en irsk ulvhund ganske stor og spesiellt når han har dårlige erfaringer med større hunder fra før. Og det hjalp heller ikke å snu å gå med faste skritt motsatt vei, for denne hunden fulgte jo bare etter. Så det er ikke bestandig det funker å snu. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør om kjønn dersom folk gjør mine til å la hunden(e) hilse uten å spørre først og jeg ikke har hatt sjans til å krysse veien 100 meter før vi møtte dem (ja, jeg syns det er en uting med hilsing i bånd). Nå har jeg en av hvert kjønn, ei lita tispe som ikke vil hilse når hun er i bånd, hun liker det ikke. Punktum. Hun blir ikke sur eller noe slikt, men hun demper med hele seg og vil bort. Kommer jeg ikke unna hilsesituasjoner med henne så kobler jeg henne løs. Omtrent uansett hvor jeg er.

Hannen min er oversosial og hoppende glad i alt (tror han er belger). Så han er det stort sett ikke noe problem med uansett, men jeg har ikke det helt store behovet for at han skal bli lunsj eller finne ut at han kan måle krefter med andre hanner.

Men jeg merker når jeg er på jobb, der går jeg ofte tur med en cavalierhann på snart året - der skal alle hilse der. Sånn er det bare... Jeg blir gal, men kommer ikke unna. Så enden på visa er at han ikke takler å gå fra hundene han hilser på - det blir et svare spetakkel - høres ut som jeg dreper bikkja. Løsningen er å ha med minsten min, ha henne løs og la dem hilse eller be henne holde seg til meg, da glemmer han den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en liten hund for ikke så lenge siden. Eieren stoppen 6 meter foran oss og kortet båndet veldig og spurte om det var tispe eller hannhund. Min la seg ned og eieren skjønte hun var valp. Huff dette går ikke sa hun og gikk i bue rundt oss (med stramt bånd). Hunden hennes knurret litt.

I går gikk vi tur i skogen. Min i langline og samme hunden kom løpende løs i kontrollert form. Da hilse/lekte de litt før han ble lei og løp videre. Ikke noe tegn til aggresjon overhodet.

Det må da påvirke hunden negativt at eieren stopper rett foran den andre hunden med kort bånd. Den skjønner jo at noe er på gang. I går gikk det jo kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i gården er det rent hat mot alle andre voksne hannhunder. Hans territorium er hans territorium. Basta.

Fryktelig slitsomt, skulle ønske de kunne være venner istedet. Men det er alltid en eller annen som roper om det er tispe eller hannhund...som er litt teit, siden man tydelig ser på ham at det er en hann. Ikke bare jeg som er nærsynt nei... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...