Folk som roper "er det tispe eller hannhund?!?"

[H&M]

Hvis det er bånd det er snakk om, blir jeg ganske grinete på folk som slipper ut på båndet til sin hund, lar den sveive avgårde foran og rundt dem, dra og kanskje bjeffe mot mine hunder som er i bånd, eller stille seg opp og stirre eller legge seg ned og stirre. Ser vi andre hunder, ber jeg mine om å gå pent, og så passerer vi den andre hunden uten å hilse, med mindre eier ikke spør om de kan få hilse og det ser greit ut.

Folk har forskjellig måte å oppdra hund på, og forskjellige meninger. Ikke bli sur nå, H&M ;-) men kanskje du faktisk bidro til å FORVERRE situasjonen som du beskriver, gjennom å la din hund bli stående og se på den andre hunden? Kanskje det er den ENE gangen at eieren er i dårlig humør, har det utrolig travelt, ikke orker eller har kapasitet til å la den hilse? Sier ikke at det var sånn, men bare litt til ettertanke...

Hvis jeg treffer en hund som begynner å bjeffe på mine, for eksempel, så flytter vi oss raskt - for alt jeg vet kan den hunden ha fått bank av en hund maken til min og være redd dem, eller ha "gode grunner" til å synes andre hunder er skumle når den er i bånd. Men kanskje den også har en teit eier som har "gjort den sånn" - hva vet jeg.

Hunder som drar mot hverandre, kan også ikke sjelden ende opp med å gå i clinch - fordi det blir så intenst og raskt møte. Hvis vi SKAL hilse på noen, så er det greit om man tar seg god tid, og har mulighet til å stoppe og prate litt, og la hundene ta seg tid. Tror det like mye er det stresset som gjerne blir når travle eiere lar hundene snuse et halvt øyeblikk og så haster videre, som gjør at møtesituasjoner kan bli verre - fordi de fleste hunder liker å bruke litt tid på å snuse og se hverandre an. Eller?

Like mye som det handler om at eier ikke skal rykke og nappe i båndet hver gang hunden ser en annen hund, skal eier "lære" hunden sin at den MÅ bort til enhver annen hund. Kan bli like dumt begge deler :-)

Sur? Jeg nei, men det var litt mer komplisert enn som så. Faktisk måtte jeg dra på jobb 15 minutt senere og ville ha den andre hunden forbi slik jeg slapp å dra min etter meg. Hadde tenkt å snu 50 meter lenger framme på gangstien. Uansett var vi aldri nærmere enn 15 meter fra hverandre og skjønner ikke hvordan jeg kan forverre situasjonen på den måten. Virker ikke vel bevart å ta tak i øret på hunden og slenge den rundt med en teknikk som ville gjort Svetlana Stalinomva 5 ganger verdensmester i sleggekast og traktorvelt missunellig.

Vet ikke hva som er verst av hastige møter og 60 meter trekking i båndet og trekking i øret innen en radius på 15 meter. Hun jager opp hunden lenge før passering og vi passerte ikke en gang...

[mokken]

Har nok fått endel skeive blikk når jeg går med mine to i bånd, jeg har da en tispe som ikke liker intense hannhunder og valper, hun er i utgansspunktet et lite sosialt individ. Dersom hun er løs og får fred går det bra.

I tillegg har jeg en ung hannhund som ikke får lov (av meg) å hilse på ukjente hannhunder i bånd da han selv er veldig usikker i sine signaler (logre, knurre og bjeffe om hverandre). Ikke fordet at jeg tror at han skal bli en slåsskjempe, men jeg vil ikke risikere å sette han i en situasjon han ikke mestrer, eller det at han skal få seg en smell pga hans utydelige signaler. Noen mener jeg sikkert er overhysterisk, men hundene mine treffer andre, kjente, snille hunder jevnlig, og dermed ser jeg ikke grunn til at de skal hilse på hva som helst på tur i bånd.

Er helt enig i den som skrev at nok mangen hundeeiere forsterker sin hunds kjønnsaggresjon via båndet.

Monica

[HeliX]

Jeg blir ihvertfall ikke irritert om noen spørr om det er en hann eller en tispe - det kan være gode grunner til det, og ikke alltid eieren. Selv har jeg på tur med vorsteh-hannen (som kan være litt dominant av seg) møtt en hundeeier med en hel haug med hunder, hovedsaklig malamute. Alle hundene var løse, også vår. (Dette er i et stort treningsfelt for hund - store myrer og fjell). Han spurte med en gang om det var en hanne vi hadde. Grunnen var at han hadde en hanne som var blandings (av karelsk bjørnehund (50%), husky (25%) og malamute (25%)) - og denne var ikke helt god mot andre hanner. Derfor spurte ham for å være mer på vakt - han holdt "problemhannen" sin i ro til vår hanne hadde fått hilst på de andre, herjet litt og sånn at han så hvordan vår hund var i forhold til andre hanner - så slapp ham den og lot dem hilse mens vi fulgte med begge to - med mulighet for å gripe inn. Det gikk selvsagt bare bra - "blandingsen" var litt småamper innimellom, men vorstehen var så mye kjappere enn den, at den bare løp litt unna de gangene det virket å "tilspisse" seg litt - og etter litt bjeff og knurr gikk alt greit.

Jeg syntes det var helt greit at eieren tok sine forhåndsregler, og han fortalte også at grunnen til det var at han hadde hatt ett møte med en schäfer som ikke gikk like bra - "blandingsen" hadde nærmest spist opp den stakkars tyskeren og eierne måtte fysisk skille dem. Å si at grunnen til at hunden hans var ilsk mot andre hanner var pga eieren tror jeg er en alt for lettvindt løsning - for alle de andre hannene hans, både yngre og eldre enn "blandingsen" gikk fint overens med vår hanne.

[Vala]

Jeg blir ihvertfall ikke irritert om noen spørr om det er en hann eller en tispe - det kan være gode grunner til det, og ikke alltid eieren. Selv har jeg på tur med vorsteh-hannen (som kan være litt dominant av seg) møtt en hundeeier med en hel haug med hunder, hovedsaklig malamute. Alle hundene var løse, også vår. (Dette er i et stort treningsfelt for hund - store myrer og fjell). Han spurte med en gang om det var en hanne vi hadde. Grunnen var at han hadde en hanne som var blandings (av karelsk bjørnehund (50%), husky (25%) og malamute (25%)) - og denne var ikke helt god mot andre hanner. Derfor spurte ham for å være mer på vakt - han holdt "problemhannen" sin i ro til vår hanne hadde fått hilst på de andre, herjet litt og sånn at han så hvordan vår hund var i forhold til andre hanner - så slapp ham den og lot dem hilse mens vi fulgte med begge to - med mulighet for å gripe inn. Det gikk selvsagt bare bra - "blandingsen" var litt småamper innimellom, men vorstehen var så mye kjappere enn den, at den bare løp litt unna de gangene det virket å "tilspisse" seg litt - og etter litt bjeff og knurr gikk alt greit.

Jeg syntes det var helt greit at eieren tok sine forhåndsregler, og han fortalte også at grunnen til det var at han hadde hatt ett møte med en schäfer som ikke gikk like bra - "blandingsen" hadde nærmest spist opp den stakkars tyskeren og eierne måtte fysisk skille dem. Å si at grunnen til at hunden hans var ilsk mot andre hanner var pga eieren tror jeg er en alt for lettvindt løsning - for alle de andre hannene hans, både yngre og eldre enn "blandingsen" gikk fint overens med vår hanne.

Nei, man kan ikke si at grunn til ALL hundeaggressivitet er eierene. Det er for tåpelig og for lettvint. Er også mye enig i det Akela skriver. Men poenget mitt tidligere, er at mange tror at det bare er sånn, fordi det har de hørt fra andre hundeeiere mens de har hatt valp selv. Og dermed så får pelsen deres ofte beskjed via et "nervøst" kobbel at her kommer det noe farlig og dette liker vi ikke osv...

Alt kommer an på selve dyrene involvert og seff eierene i tillegg. Seff liker ikke alle hunder andre hunder, det er jo akkurat som oss mennesker.

[Gjest]

Hvorfor lage noe styr ut av det i det hele tatt? Kan man ikke bare gå? Bikkja er jo i bånd, synd for den om den ikke følger med da?

Og hvis du har ei tispe som er redd andre hunder, kan du jo bare svare ja når de spør deg om du har hannhund? hehe

Joda, så klart kan ein berre gå, men ikkje alltid det er muligheter for det heller. No er det ikkje slik at tispa mi er redd, men eg veit om mange som er det. Det er difor ikkje alltid like kjekt å få ein stor leonberger rett mot seg, det er tross alt ikkje alle hundar som er like høflige!

[katchina]

Jeg må nok innrømme at jeg er en av de som spør om kjønnet på møtende hund. Er det tispe kan vi gå forbi, elelr vi spør om å hilse. Er det hannhund blir det å snu eller gå offpist i skogen. Dette fordi Pondus er usikker i møte med andre hunder etter at han blitt løpt ned x antall ganger av alle de løse bikkjene som løper rundt her. Noen mindre hyggelige enn andre. På grunn av disse episodene ble jo jeg også litt usikker når jeg så det kom andre hunder, for da ble det stort sett ett leven uten like. Selvfølgelig merka han det, det er det ingen tvil om. Det jeg gjorde da var å kjøpe belte slik at han ikke merker mine anspenninger i båndet. Det har fungert for oss. Har trent masse med han og ting blir bedre.

Og litt OT, så kan jeg jo si det at jeg som trener masse med disse problemene ikke blir særlig fornøyd når det kommer store bikkjer i hundre mot han. Sånn som i går hvor en irsk ulvhund bare spaserte elegent over gjerdet og i hundre til oss. Jeg vet at hunden er snill, men for min lille hund er en irsk ulvhund ganske stor og spesiellt når han har dårlige erfaringer med større hunder fra før. Og det hjalp heller ikke å snu å gå med faste skritt motsatt vei, for denne hunden fulgte jo bare etter. Så det er ikke bestandig det funker å snu.

[Raksha]

Jeg spør om kjønn dersom folk gjør mine til å la hunden(e) hilse uten å spørre først og jeg ikke har hatt sjans til å krysse veien 100 meter før vi møtte dem (ja, jeg syns det er en uting med hilsing i bånd). Nå har jeg en av hvert kjønn, ei lita tispe som ikke vil hilse når hun er i bånd, hun liker det ikke. Punktum. Hun blir ikke sur eller noe slikt, men hun demper med hele seg og vil bort. Kommer jeg ikke unna hilsesituasjoner med henne så kobler jeg henne løs. Omtrent uansett hvor jeg er.

Hannen min er oversosial og hoppende glad i alt (tror han er belger). Så han er det stort sett ikke noe problem med uansett, men jeg har ikke det helt store behovet for at han skal bli lunsj eller finne ut at han kan måle krefter med andre hanner.

Men jeg merker når jeg er på jobb, der går jeg ofte tur med en cavalierhann på snart året - der skal alle hilse der. Sånn er det bare... Jeg blir gal, men kommer ikke unna. Så enden på visa er at han ikke takler å gå fra hundene han hilser på - det blir et svare spetakkel - høres ut som jeg dreper bikkja. Løsningen er å ha med minsten min, ha henne løs og la dem hilse eller be henne holde seg til meg, da glemmer han den andre hunden.

[Fillerya]

Møtte en liten hund for ikke så lenge siden. Eieren stoppen 6 meter foran oss og kortet båndet veldig og spurte om det var tispe eller hannhund. Min la seg ned og eieren skjønte hun var valp. Huff dette går ikke sa hun og gikk i bue rundt oss (med stramt bånd). Hunden hennes knurret litt.

I går gikk vi tur i skogen. Min i langline og samme hunden kom løpende løs i kontrollert form. Da hilse/lekte de litt før han ble lei og løp videre. Ikke noe tegn til aggresjon overhodet.

Det må da påvirke hunden negativt at eieren stopper rett foran den andre hunden med kort bånd. Den skjønner jo at noe er på gang. I går gikk det jo kjempefint.

[magicka]

Her i gården er det rent hat mot alle andre voksne hannhunder. Hans territorium er hans territorium. Basta.

Fryktelig slitsomt, skulle ønske de kunne være venner istedet. Men det er alltid en eller annen som roper om det er tispe eller hannhund...som er litt teit, siden man tydelig ser på ham at det er en hann. Ikke bare jeg som er nærsynt nei...

[Jeampi]

jeg spør etter kjønn av den grunn at Pito er veldig dominerende. og hannhunder pleier å tåle den slags. treffer hun en jevnaldrende eller eldre tispe derimot......