Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som roper "er det tispe eller hannhund?!?"


Fillerya

Recommended Posts

Hvis det er bånd det er snakk om, blir jeg ganske grinete på folk som slipper ut på båndet til sin hund, lar den sveive avgårde foran og rundt dem, dra og kanskje bjeffe mot mine hunder som er i bånd, eller stille seg opp og stirre eller legge seg ned og stirre. Ser vi andre hunder, ber jeg mine om å gå pent, og så passerer vi den andre hunden uten å hilse, med mindre eier ikke spør om de kan få hilse og det ser greit ut.

Folk har forskjellig måte å oppdra hund på, og forskjellige meninger. Ikke bli sur nå, H&M ;-) men kanskje du faktisk bidro til å FORVERRE situasjonen som du beskriver, gjennom å la din hund bli stående og se på den andre hunden? Kanskje det er den ENE gangen at eieren er i dårlig humør, har det utrolig travelt, ikke orker eller har kapasitet til å la den hilse? Sier ikke at det var sånn, men bare litt til ettertanke...

Hvis jeg treffer en hund som begynner å bjeffe på mine, for eksempel, så flytter vi oss raskt - for alt jeg vet kan den hunden ha fått bank av en hund maken til min og være redd dem, eller ha "gode grunner" til å synes andre hunder er skumle når den er i bånd. Men kanskje den også har en teit eier som har "gjort den sånn" - hva vet jeg.

Hunder som drar mot hverandre, kan også ikke sjelden ende opp med å gå i clinch - fordi det blir så intenst og raskt møte. Hvis vi SKAL hilse på noen, så er det greit om man tar seg god tid, og har mulighet til å stoppe og prate litt, og la hundene ta seg tid. Tror det like mye er det stresset som gjerne blir når travle eiere lar hundene snuse et halvt øyeblikk og så haster videre, som gjør at møtesituasjoner kan bli verre - fordi de fleste hunder liker å bruke litt tid på å snuse og se hverandre an. Eller?

Like mye som det handler om at eier ikke skal rykke og nappe i båndet hver gang hunden ser en annen hund, skal eier "lære" hunden sin at den MÅ bort til enhver annen hund. Kan bli like dumt begge deler :-)

:) Sur? Jeg nei, men det var litt mer komplisert enn som så. Faktisk måtte jeg dra på jobb 15 minutt senere og ville ha den andre hunden forbi slik jeg slapp å dra min etter meg. Hadde tenkt å snu 50 meter lenger framme på gangstien. Uansett var vi aldri nærmere enn 15 meter fra hverandre og skjønner ikke hvordan jeg kan forverre situasjonen på den måten. Virker ikke vel bevart å ta tak i øret på hunden og slenge den rundt med en teknikk som ville gjort Svetlana Stalinomva 5 ganger verdensmester i sleggekast og traktorvelt missunellig.

Vet ikke hva som er verst av hastige møter og 60 meter trekking i båndet og trekking i øret innen en radius på 15 meter. Hun jager opp hunden lenge før passering og vi passerte ikke en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok fått endel skeive blikk når jeg går med mine to i bånd, jeg har da en tispe som ikke liker intense hannhunder og valper, hun er i utgansspunktet et lite sosialt individ. Dersom hun er løs og får fred går det bra.

I tillegg har jeg en ung hannhund som ikke får lov (av meg) å hilse på ukjente hannhunder i bånd da han selv er veldig usikker i sine signaler (logre, knurre og bjeffe om hverandre). Ikke fordet at jeg tror at han skal bli en slåsskjempe, men jeg vil ikke risikere å sette han i en situasjon han ikke mestrer, eller det at han skal få seg en smell pga hans utydelige signaler. Noen mener jeg sikkert er overhysterisk, men hundene mine treffer andre, kjente, snille hunder jevnlig, og dermed ser jeg ikke grunn til at de skal hilse på hva som helst på tur i bånd.

Er helt enig i den som skrev at nok mangen hundeeiere forsterker sin hunds kjønnsaggresjon via båndet.

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ihvertfall ikke irritert om noen spørr om det er en hann eller en tispe - det kan være gode grunner til det, og ikke alltid eieren. Selv har jeg på tur med vorsteh-hannen (som kan være litt dominant av seg) møtt en hundeeier med en hel haug med hunder, hovedsaklig malamute. Alle hundene var løse, også vår. (Dette er i et stort treningsfelt for hund - store myrer og fjell). Han spurte med en gang om det var en hanne vi hadde. Grunnen var at han hadde en hanne som var blandings (av karelsk bjørnehund (50%), husky (25%) og malamute (25%)) - og denne var ikke helt god mot andre hanner. Derfor spurte ham for å være mer på vakt - han holdt "problemhannen" sin i ro til vår hanne hadde fått hilst på de andre, herjet litt og sånn at han så hvordan vår hund var i forhold til andre hanner - så slapp ham den og lot dem hilse mens vi fulgte med begge to - med mulighet for å gripe inn. Det gikk selvsagt bare bra - "blandingsen" var litt småamper innimellom, men vorstehen var så mye kjappere enn den, at den bare løp litt unna de gangene det virket å "tilspisse" seg litt - og etter litt bjeff og knurr gikk alt greit.

Jeg syntes det var helt greit at eieren tok sine forhåndsregler, og han fortalte også at grunnen til det var at han hadde hatt ett møte med en schäfer som ikke gikk like bra - "blandingsen" hadde nærmest spist opp den stakkars tyskeren og eierne måtte fysisk skille dem. Å si at grunnen til at hunden hans var ilsk mot andre hanner var pga eieren tror jeg er en alt for lettvindt løsning - for alle de andre hannene hans, både yngre og eldre enn "blandingsen" gikk fint overens med vår hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ihvertfall ikke irritert om noen spørr om det er en hann eller en tispe - det kan være gode grunner til det, og ikke alltid eieren. Selv har jeg på tur med vorsteh-hannen (som kan være litt dominant av seg) møtt en hundeeier med en hel haug med hunder, hovedsaklig malamute. Alle hundene var løse, også vår. (Dette er i et stort treningsfelt for hund - store myrer og fjell). Han spurte med en gang om det var en hanne vi hadde. Grunnen var at han hadde en hanne som var blandings (av karelsk bjørnehund (50%), husky (25%) og malamute (25%)) - og denne var ikke helt god mot andre hanner. Derfor spurte ham for å være mer på vakt - han holdt "problemhannen" sin i ro til vår hanne hadde fått hilst på de andre, herjet litt og sånn at han så hvordan vår hund var i forhold til andre hanner - så slapp ham den og lot dem hilse mens vi fulgte med begge to - med mulighet for å gripe inn. Det gikk selvsagt bare bra - "blandingsen" var litt småamper innimellom, men vorstehen var så mye kjappere enn den, at den bare løp litt unna de gangene det virket å "tilspisse" seg litt - og etter litt bjeff og knurr gikk alt greit.

Jeg syntes det var helt greit at eieren tok sine forhåndsregler, og han fortalte også at grunnen til det var at han hadde hatt ett møte med en schäfer som ikke gikk like bra - "blandingsen" hadde nærmest spist opp den stakkars tyskeren og eierne måtte fysisk skille dem. Å si at grunnen til at hunden hans var ilsk mot andre hanner var pga eieren tror jeg er en alt for lettvindt løsning - for alle de andre hannene hans, både yngre og eldre enn "blandingsen" gikk fint overens med vår hanne.

Nei, man kan ikke si at grunn til ALL hundeaggressivitet er eierene. Det er for tåpelig og for lettvint. Er også mye enig i det Akela skriver. Men poenget mitt tidligere, er at mange tror at det bare er sånn, fordi det har de hørt fra andre hundeeiere mens de har hatt valp selv. Og dermed så får pelsen deres ofte beskjed via et "nervøst" kobbel at her kommer det noe farlig og dette liker vi ikke osv...

Alt kommer an på selve dyrene involvert og seff eierene i tillegg. Seff liker ikke alle hunder andre hunder, det er jo akkurat som oss mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lage noe styr ut av det i det hele tatt? Kan man ikke bare gå? Bikkja er jo i bånd, synd for den om den ikke følger med da?

Og hvis du har ei tispe som er redd andre hunder, kan du jo bare svare ja når de spør deg om du har hannhund? hehe :)

Joda, så klart kan ein berre gå, men ikkje alltid det er muligheter for det heller. No er det ikkje slik at tispa mi er redd, men eg veit om mange som er det. Det er difor ikkje alltid like kjekt å få ein stor leonberger rett mot seg, det er tross alt ikkje alle hundar som er like høflige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok innrømme at jeg er en av de som spør om kjønnet på møtende hund. Er det tispe kan vi gå forbi, elelr vi spør om å hilse. Er det hannhund blir det å snu eller gå offpist i skogen. Dette fordi Pondus er usikker i møte med andre hunder etter at han blitt løpt ned x antall ganger av alle de løse bikkjene som løper rundt her. Noen mindre hyggelige enn andre. På grunn av disse episodene ble jo jeg også litt usikker når jeg så det kom andre hunder, for da ble det stort sett ett leven uten like. Selvfølgelig merka han det, det er det ingen tvil om. Det jeg gjorde da var å kjøpe belte slik at han ikke merker mine anspenninger i båndet. Det har fungert for oss. Har trent masse med han og ting blir bedre.

Og litt OT, så kan jeg jo si det at jeg som trener masse med disse problemene ikke blir særlig fornøyd når det kommer store bikkjer i hundre mot han. Sånn som i går hvor en irsk ulvhund bare spaserte elegent over gjerdet og i hundre til oss. Jeg vet at hunden er snill, men for min lille hund er en irsk ulvhund ganske stor og spesiellt når han har dårlige erfaringer med større hunder fra før. Og det hjalp heller ikke å snu å gå med faste skritt motsatt vei, for denne hunden fulgte jo bare etter. Så det er ikke bestandig det funker å snu. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør om kjønn dersom folk gjør mine til å la hunden(e) hilse uten å spørre først og jeg ikke har hatt sjans til å krysse veien 100 meter før vi møtte dem (ja, jeg syns det er en uting med hilsing i bånd). Nå har jeg en av hvert kjønn, ei lita tispe som ikke vil hilse når hun er i bånd, hun liker det ikke. Punktum. Hun blir ikke sur eller noe slikt, men hun demper med hele seg og vil bort. Kommer jeg ikke unna hilsesituasjoner med henne så kobler jeg henne løs. Omtrent uansett hvor jeg er.

Hannen min er oversosial og hoppende glad i alt (tror han er belger). Så han er det stort sett ikke noe problem med uansett, men jeg har ikke det helt store behovet for at han skal bli lunsj eller finne ut at han kan måle krefter med andre hanner.

Men jeg merker når jeg er på jobb, der går jeg ofte tur med en cavalierhann på snart året - der skal alle hilse der. Sånn er det bare... Jeg blir gal, men kommer ikke unna. Så enden på visa er at han ikke takler å gå fra hundene han hilser på - det blir et svare spetakkel - høres ut som jeg dreper bikkja. Løsningen er å ha med minsten min, ha henne løs og la dem hilse eller be henne holde seg til meg, da glemmer han den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en liten hund for ikke så lenge siden. Eieren stoppen 6 meter foran oss og kortet båndet veldig og spurte om det var tispe eller hannhund. Min la seg ned og eieren skjønte hun var valp. Huff dette går ikke sa hun og gikk i bue rundt oss (med stramt bånd). Hunden hennes knurret litt.

I går gikk vi tur i skogen. Min i langline og samme hunden kom løpende løs i kontrollert form. Da hilse/lekte de litt før han ble lei og løp videre. Ikke noe tegn til aggresjon overhodet.

Det må da påvirke hunden negativt at eieren stopper rett foran den andre hunden med kort bånd. Den skjønner jo at noe er på gang. I går gikk det jo kjempefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i gården er det rent hat mot alle andre voksne hannhunder. Hans territorium er hans territorium. Basta.

Fryktelig slitsomt, skulle ønske de kunne være venner istedet. Men det er alltid en eller annen som roper om det er tispe eller hannhund...som er litt teit, siden man tydelig ser på ham at det er en hann. Ikke bare jeg som er nærsynt nei... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...