Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som roper "er det tispe eller hannhund?!?"


Fillerya

Recommended Posts

Møter stadig folk som roper til oss fra 100 meters hold og spør om vi har tispe eller hannhund. Enten puster de lettet ut eller så snur de, eller går i stor bue rundt oss, mens bikkja deres knurrer.

Hva gjør at en hund ikke tåler andre tisper eller hanner?

Tussie lekte med en stor hannhund, eieren så en annen hund komme mot oss og gauker "er det tispe eller hannhund". Svaret er hannhund og eieren av hunden vi leker med setter seg oppå hunden sin!!!! :) Hunden brummer mens den andre hannen går forbi. Etterpå leker den og vår sammen som om ingenting har skjedd.

Kan slikt kjønnshat forebygges? Har ikke lyst til å bli en sånn eier. Ingenting tyder på at vi trenger det for vi har en sosial hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er bare slik at de ikke liker andre hunder desverre. Man kan jobbe med å få hunden til å slutte å utagere mot andre av samme kjønn men hunden vil trolig ikke kunne være løs med andre av samme kjønn som de likevel i de fleste tilfeller.

Dette kan skje selvom hunden er blitt godt sosialisert fra valp av. Min var grei med alle hunder til han ble kjønnsmoden og ble tatt en gang og da begynte han å bli sakte men sikkert skeptisk til andre hanner og siden han var skeptisk så reagerte ofte andre hanner på det og utagerte mot han som da forsterket skeptismen hans.

Eg er en av de som spør om det er hannhund siden min ikke vil ha noe med hanner å gjøre og vi trener på dette med passere andre hanner uten at han lager spetakkel av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har så mye å si hvordan hundene møtes, hvis min hannhund er løs så går det som regel bra når han treffer andre hanner, men i bånd så begrenses signalene hans veldig, så møter han en annen hund i bånd så legger han seg ned på bakken og venter til de kommer nærme nok så han får "overraske" dem med masse logring, men holdes han igjen så knurrer han :) Så jeg tror det har mye med om hundene er flinke til å sende ut signaler, og hannen min greier ikke sende signaler når han henger seg selv i båndet og da blir det sånn <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får alltid spørsmål om det samme.... Hadde det vært jeg som hadde en hannhund med angst for andre hannhunder hadde jeg jaggu tatt fatt i det, og gjort alt jeg kunne for at hunden ikke skulle oppfatte andre hannhunder negativt. Selvsagt med forbehold om at det kanskej ikke gikk bra.

Jeg tror mange hundeeiere forsterker sin hannhunds adferd ved å være hysterisk ovenfor møte med hannhunder. Noen trekker hunden inntil seg flere hundre meter før møtende hund går forbi. Jeg vil da tro dette gir signaler til hunden om at dette er farlig..? Eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og opplever at hundeeiere som jeg møter på tur, trekker hann hunden sin innatt seg fordi de tror at toya er en stor sinna schæferhanne...

hehe.. og når jeg sier det er tispe, så får de haka langt under knærna, og legger ut om hvor stoooor hu er t å være tispe, og at de aldri hadde gjetta at det var tispe..

jeg mener at enkelte hundeeiere er veldig flinke t å forverre problemet, ved å holde tettere inntil seg, og kanskje ødlegge hundens lyst til ¨å møte på andre hunder, og kanskje bli mer inneslutta? eller er det bare noe jeg trur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hannhunder liker skjelden andre hannhunder har jeg inntrykk av..blir lett kamp om dominans osv.

Veeeeeeeel, jeg kan ikke telle på to hender en gang de som forteller at tispa dere IKKE kan møte andre tisper, for det blir det bare bråk av! Så jeg er personlig helt forvirret her. Kan ikke skjønne at det er noe kjønnsrelatert med mindre en hund HAR blitt utsatt av en aggressiv hann eller tispe hund.

Jeg tror mange hundeeiere forsterker sin hannhunds adferd ved å være hysterisk ovenfor møte med hannhunder. Noen trekker hunden inntil seg flere hundre meter før møtende hund går forbi. Jeg vil da tro dette gir signaler til hunden om at dette er farlig..? Eller er jeg helt på bærtur?

BINGO!!! Jeg tror ikke du er på bærtur! Veldig mange gjør nettopp dette, og selvfølgelig sender dette negative signaler til hunden.

Mens:

Eg er en av de som spør om det er hannhund siden min ikke vil ha noe med hanner å gjøre og vi trener på dette med passere andre hanner uten at han lager spetakkel av det.

Hvis de hadde aktivt trent på det, sånn som Snowdog (uten at jeg vet dette definitivt, men det er en good antagelse :-)), så hadde man kunne slippe sånne problemer.

Det "farligste" jeg har opplevd er at andre hundeeiere sier til med "vær takknemlig for den tiden hann hunden din er valp, fordi når den er vokst opp, så kan den ikke leke med andre hann hunder/ tisper (her kan man altså velge, fordi hundeeiere er ikke enig her, som jeg påpekte over)", Og DET er noe av det skumleste jeg hører. Fordi, jeg mener at sålenge Sofus ikke utsettes for en aggressiv hund, gutt eller jente, så vil han heller ikke få noe issues med noen av kjønnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeeeeel, jeg kan ikke telle på to hender en gang de som forteller at tispa dere IKKE kan møte andre tisper, for det blir det bare bråk av! Så jeg er personlig helt forvirret her. Kan ikke skjønne at det er noe kjønnsrelatert med mindre en hund HAR blitt utsatt av en aggressiv hann eller tispe hund.

BINGO!!! Jeg tror ikke du er på bærtur! Veldig mange gjør nettopp dette, og selvfølgelig sender dette negative signaler til hunden.

Mens:

Hvis de hadde aktivt trent på det, sånn som Snowdog (uten at jeg vet dette definitivt, men det er en good antagelse :-)), så hadde man kunne slippe sånne problemer.

Det "farligste" jeg har opplevd er at andre hundeeiere sier til med "vær takknemlig for den tiden hann hunden din er valp, fordi når den er vokst opp, så kan den ikke leke med andre hann hunder/ tisper (her kan man altså velge, fordi hundeeiere er ikke enig her, som jeg påpekte over)", Og DET er noe av det skumleste jeg hører. Fordi, jeg mener at sålenge Sofus ikke utsettes for en aggressiv hund, gutt eller jente, så vil han heller ikke få noe issues med noen av kjønnene.

Fullstendig enig!! :)

Jeg blir direkte skremt når jeg ser folk med hannhunder, som oppfører seg slik. Det er eieren som burde isoleres på grunn av hannhundskrekk, ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest på tur i dag møtte jo noen som roper på 50 meters avstand.

"Er det tispe eller hannhund"

"valp" sier jeg forsiktig tilbake, og får da ett uforventet svar.

"Ja, hun liker ikke valper heller" og drar tispa helt inn til seg og drar henne forbi Cody.

Jada, hva er vitsen i å spørre hvis den reagerer på alt??

Og jeg tviler sterkt på at det hadde blitt noe problem hvis de hadde fått hilset, og de selvsagt hadde vært uten bånd.

(Cody var da uten bånd, men han hører da på meg, og hilste ikke på denne "hissige" tispa"

Men uansett, at hannhunder sjelden går fint i lag syns jeg er tull.

Her sitter jeg og søs med 4 hannhunder. :)

(De bor selvsagt ikke under samme tak)

Men de går alltid fint sammen, og alderforskjellen er.

3 år, 2 år, 1 år og 5 mnd.

(jada, selvsagt kan det bli problemer når Diego og Cody blir kjønnmodne, men tviler veldig sterkt på det)

De treffer hannhunder daglig og jeg har aldri truffet en hannhund som det har blitt problemer/krangel med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde/har også en kjempesosial hund som frem til 1 1/2 års alder var veldig underdanig. Jeg hadde heller ikke lyst til å bli en "sånn eier", som du kaller det.

Nå har jeg en gutt i en "artig fase" (pubertet eller what ever), og slik som han brummer om dagen holder jeg han unna hannhunder. Han hadde nok ikke bitt noen (har sett han i aksjon), men jeg har liten lyst til at han skal hilse på hannhunder som jeg ikke kjenner akkurat nå som han er litt kjekkas. Når det da på trange fortau e.l. kommer andre hundeeiere med slakt bånd som ikke viser tegn til å stramme inn båndet slik at vi kan passere, spør jeg om det er en hannhund, slik at i hvertfall jeg har muligheten til å styre litt unna hannhunder. Så da er vel jeg en "slik hundeeier". Når det er sagt, så trener vi på det, og hver gang vi uten lyd passerer andre hannhunder får han godbit - ekstra masse hvis den andre hunden gjør utfall uten at min hund "svarer".

Mitt inntrykk av "kjønnsrelatert knuffing" mellom hunder, er at det er flere hannhunder enn tisper som tøffer seg overfor hverandre, og at de ofte fort kommer til enighet om hvem som er "tøffest". De få "tispe-kampene" jeg har sett synes jeg har virket verre - som om tispene ikke gir seg så lett... Kanskje sånn det er med oss mennesker og, forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror eiers forutintatthet ofte ødelegger mer enn kjønnet på hunden man treffer, blir litt som med raser, man hadde en dårlig opplevelser med en Schæfer en gang og etter det så har man den ugne greien i kroppen neste gang man ser en Schæfer som hunden oppdager lett. Nå sier jeg ikke dette gjelder alle, det er ikke alltid eiers feil.

Nå skjønner jeg egentlig heller ikke helt meningen bak spørsmålet, hunder har ikke behov for å "hilse" på alt man treffer på sin vei, gjerne smalt fortau, stramme bånd, ingen optimal situasjon.

På spørsmål om hannhund eller tispe svarer jeg som regel "spiller ingen rolle, de skal ikke hilse likevel", legger min/e i dekk og lar den andre passere. Er det en gal hund i flexi ber jeg vedkommende stoppe, få hunden under (tilnærmet) kontroll for så å passere, mine hunder skal ikke få vonde opplevelser av at andre mennesker ikke tar ansvaret sitt alvorlig nok (har man en utagerende hund skal man også ha kontroll på den eller gå plasser det er enklere å hanskes med den), her må jeg inn med styring på den andre ekvipasjen for å beskytte "meg og mine".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ble bitt når han var liten, omkring 4mnd. og jeg forsterket det hele med å plukke han opp og ta han bort fordi jeg ble så fra meg selv, og han hyyylte, kan det ha noe med at han kan utagere på andre hannhunder? :)

Jeg vil tro det kan ha spilt en vesentlig rolle for hans adferd nå ja.. Men det får man kanskje aldri vite.

Men det kan godt hende at Oscar oppfører seg mot hannhunder som han gjør, i hvertfall i den graden, kan ha blitt påvirket av den episoden. Kanskje han hadde vært mindre hissig på andre hannhunder om det ikke hadde skjedd, kanskje ikke..

Men hannhunder er jo hannhunder, så jeg tror nok at det ligger litt hormoner og slikt bak i tillegg.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er både naivt og lettvint å bare skylde på eier for eventuell hannhund/tispe-agresjon - denne klippetroen på at bare man slipper biskene så går det nok bra! Vi som har gått forbi pappskaller med bikkja i fleksibånd og slike med halvlydige løse hunder som er "så snille" så, blir klok av skade (og med skade mener jeg bokstavelig talt skade) vi tar våre forholdsregler som bl.a kan innebære å gå unna hvis mulig eller, korte inn båndet litt slik at man har kontroll ved sammenstøtet som med all sannsynlighet vil skje. Å ha agresjon mot andre individer av samme kjønn, er ikke så uvanlig i hundeverden. Til en viss grad kan man trene og jobbe slik at det kanskje ikke merkes noe særlig, dvs man tar det på lydigheten - men man kommer bare så langt med lydighet hvis man blir utsatt for en løshund som kommer helt tett innpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er både naivt og lettvint å bare skylde på eier for eventuell hannhund/tispe-agresjon - denne klippetroen på at bare man slipper biskene så går det nok bra! Vi som har gått forbi pappskaller med bikkja i fleksibånd og slike med halvlydige løse hunder som er "så snille" så, blir klok av skade (og med skade mener jeg bokstavelig talt skade) vi tar våre forholdsregler som bl.a kan innebære å gå unna hvis mulig eller, korte inn båndet litt slik at man har kontroll ved sammenstøtet som med all sannsynlighet vil skje. Å ha agresjon mot andre individer av samme kjønn, er ikke så uvanlig i hundeverden. Til en viss grad kan man trene og jobbe slik at det kanskje ikke merkes noe særlig, dvs man tar det på lydigheten - men man kommer bare så langt med lydighet hvis man blir utsatt for en løshund som kommer helt tett innpå.

Tak

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det kan ha spilt en vesentlig rolle for hans adferd nå ja.. Men det får man kanskje aldri vite.

Men det kan godt hende at Oscar oppfører seg mot hannhunder som han gjør, i hvertfall i den graden, kan ha blitt påvirket av den episoden. Kanskje han hadde vært mindre hissig på andre hannhunder om det ikke hadde skjedd, kanskje ikke..

Men hannhunder er jo hannhunder, så jeg tror nok at det ligger litt hormoner og slikt bak i tillegg.. :)

ja, har egentlig ikke tenkt så mye på det men jeg tror det har noe å si, og nå er han jo i drittsekkalderen også ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder ER ikke nødvendigvis på godfot med enhver fremmed hund av samme kjønn de måtte møte. Vet ikke om du mener i bånd eller løs?

Kanskje de er vant til at folk ikke tar sånn hensyn? Eller at de kanskje er redd for at det skal bli slåsskamp? De har kanskje sine grunner. Det skjer at hunder bulker i hop, og noen blir reddere enn andre når sånt skjer. Ikke bagatelliser andres frykt eller erfaring, de har kanskje sin grunn - selv om de ikke gjør nok. Men nå er jo ikke alle som folk her inne, vi som er mer eller mindre hundegale.... :-)

Jeg synes det er bedre at folk prøver å vise et eller annet form for hensyn, enn at de bare lar hundene sine dure rundt som de vil. Jeg kan også føle meg "bedre" enn dem som må gjøre det, bedre er jeg ikke, men vi har alle ulikt utgangspunkt og interesse.

Jeg ser jo hva som er "skummelt" og farlig bråk for mine, og hva som bare er en fortjent irettesettelse og et brøl om "pell deg vekk" - men for andre vil kanskje alt fremstå som et farlig oppgjør som skremmer dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder ER ikke nødvendigvis på godfot med enhver fremmed hund av samme kjønn de måtte møte. Vet ikke om du mener i bånd eller løs?

Jeg mener i bånd.

Går hun løs og vi ser en annen hund kaller vi inn og lokker henne forbi den andre hunden. Dersom den andre er løs også så lar vi de hilse. Tussie er snart 7 måneder og skikkelig underdannig, men det hender hun løper rett på andre, særlig store hannhunder. Dersom hannhunden brummer så gjør hun seg litt til og prøver åby opp til lek på "den riktige måten".

Senest på tur i dag møtte jo noen som roper på 50 meters avstand.

"Er det tispe eller hannhund"

"valp" sier jeg forsiktig tilbake, og får da ett uforventet svar.

"Ja, hun liker ikke valper heller" og drar tispa helt inn til seg og drar henne forbi Cody.

Hehe, ja den får vi ofte også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så et godt eksempel på en hund som er nødt til å bli hunde agressiv med tid og stunder.

Det var en jente på ca 18 år som var ute med en gorden setter og kommer ca 60-100m bak meg hunden min snur seg og vil hilse. Jeg gidder egentlig ikke treffe på hunden siden min har løpetid, men vil ikke dra hunden min etter seg heller.

Ca 20 meter bak meg er det en sidevei den andre eieren skal inn. Gordenen hennes logrer ivrig og vil tydelig hilse på den andre hunden. Det så ut som en unghund. Mens jeg bare står der, driver hun og drar i båndet hele tiden. Da dette ikke hjelper; Tar hun tak i øret på hunden og slenger den rundt seg 360 grader Det var da ca 20 meter mellom oss. Jeg blir SVÆRT overrasket om denne hunden ikke blir agressiv med tid og stunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bånd det er snakk om, blir jeg ganske grinete på folk som slipper ut på båndet til sin hund, lar den sveive avgårde foran og rundt dem, dra og kanskje bjeffe mot mine hunder som er i bånd, eller stille seg opp og stirre eller legge seg ned og stirre. Ser vi andre hunder, ber jeg mine om å gå pent, og så passerer vi den andre hunden uten å hilse, med mindre eier ikke spør om de kan få hilse og det ser greit ut.

Folk har forskjellig måte å oppdra hund på, og forskjellige meninger. Ikke bli sur nå, H&M ;-) men kanskje du faktisk bidro til å FORVERRE situasjonen som du beskriver, gjennom å la din hund bli stående og se på den andre hunden? Kanskje det er den ENE gangen at eieren er i dårlig humør, har det utrolig travelt, ikke orker eller har kapasitet til å la den hilse? Sier ikke at det var sånn, men bare litt til ettertanke...

Hvis jeg treffer en hund som begynner å bjeffe på mine, for eksempel, så flytter vi oss raskt - for alt jeg vet kan den hunden ha fått bank av en hund maken til min og være redd dem, eller ha "gode grunner" til å synes andre hunder er skumle når den er i bånd. Men kanskje den også har en teit eier som har "gjort den sånn" - hva vet jeg.

Hunder som drar mot hverandre, kan også ikke sjelden ende opp med å gå i clinch - fordi det blir så intenst og raskt møte. Hvis vi SKAL hilse på noen, så er det greit om man tar seg god tid, og har mulighet til å stoppe og prate litt, og la hundene ta seg tid. Tror det like mye er det stresset som gjerne blir når travle eiere lar hundene snuse et halvt øyeblikk og så haster videre, som gjør at møtesituasjoner kan bli verre - fordi de fleste hunder liker å bruke litt tid på å snuse og se hverandre an. Eller?

Like mye som det handler om at eier ikke skal rykke og nappe i båndet hver gang hunden ser en annen hund, skal eier "lære" hunden sin at den MÅ bort til enhver annen hund. Kan bli like dumt begge deler :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig, akela ;)

Det er mye bedre med folk som tar hensyn, enn folk som bare lar "udyret" sitt buse på. Det er sikkert mange hunder som ville vært greiere med andre hunder om de hadde hatt en mer avslappet eier. Men hvis noen har en aggressiv hund, spiller det liten praktisk rolle for meg hvordan hunden har blitt sånn, så lenge det er en sjanse for at den vil fly på hundene mine.

Ellers har jeg opplevd noen ganger å møte folk som tar det for gitt at jeg har tisper, og lar hunden sin hilse på mine. Så får de hakaslepp når jeg sier "kom gutter" når vi skal gå, fordi hunden deres egentlig ikke tåler trynet på andre hannhunder. Da kan jeg selvfølgelig være glad for at det gikk bra, men det ville vært bedre om de hadde spurt på forhånd om jeg hadde tisper eller hannhunder.

(Alle små langhårete hunder er selvfølgelig tisper. Vi fører rasen videre ved kloning :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig einig med mange her!

Det hender ofte at eg blir gaula til om eg har hannhund. Men då eg fortel dei at det er ei tispe går det som regel greit. Men det folk sjeldan tenker på, og som irriterar meg. Er at når dei får vete at det er ei tispe, slepp dei hunden sin bort, dei tenker ikkje over at den tispa som dei møter kan vere redd andre hundar.

Eit anna viktig poeng som nokon andre fekk med seg er at om ein hundeeigar blir nervøs eller litt irritert fordi ein møtar ein med ein annan hannhund. Merkar hunden dei signala med ein gong, og blir automatisk instilt på ein farleg situasjon. Det er veldig viktig å tenke på når ein er ute på tur. Kva er det ein vil oppnå?

Prøv heller å lokk hunden unna ved hjelp av andre metodar enn å dra i bandet o.l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig einig med mange her!

Det hender ofte at eg blir gaula til om eg har hannhund. Men då eg fortel dei at det er ei tispe går det som regel greit. Men det folk sjeldan tenker på, og som irriterar meg. Er at når dei får vete at det er ei tispe, slepp dei hunden sin bort, dei tenker ikkje over at den tispa som dei møter kan vere redd andre hundar.

Eit anna viktig poeng som nokon andre fekk med seg er at om ein hundeeigar blir nervøs eller litt irritert fordi ein møtar ein med ein annan hannhund. Merkar hunden dei signala med ein gong, og blir automatisk instilt på ein farleg situasjon. Det er veldig viktig å tenke på når ein er ute på tur. Kva er det ein vil oppnå?

Prøv heller å lokk hunden unna ved hjelp av andre metodar enn å dra i bandet o.l

Hvorfor lage noe styr ut av det i det hele tatt? Kan man ikke bare gå? Bikkja er jo i bånd, synd for den om den ikke følger med da?

Og hvis du har ei tispe som er redd andre hunder, kan du jo bare svare ja når de spør deg om du har hannhund? hehe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det begynnt å bli et par år siden jeg var av de som ropte ut spørsmålet om det var tispe eller hannhund det potensielle drapsbyttet var når vi møtte de på en smal vei uten mulighet til avstikkere -men det er ikke lenger siden enn at jeg husker at jeg hadde pokkers så god grunn.Var det hannhund, ja da var det bare å rygge så fort som mulig og prøve å finne en annen vei.Var det tispe ble det fortsatt huskestue men det var mer kontrollerbart liksom.(han skulle tilmed drepe en hundestatue en gang han det gode gamle belgerkrapylet mitt)

Nå skal de sies at vi til slutt klarte å komme så langt i treningen at vi kunne passere en annen hund som gikk på motstatt side av veien uten at jeg måtte binde han til et tre og samtidig tviholde i Haltien hans for vi trente flittig jeg og sinnataggen min.(han hadde et bånd i halsbåndet og et i Haltien)

Når jeg hører folk roper det spørsmålet til meg nå så tenker jeg som så at det er hyggelig at de ikke vil at hunden min skal bli lunsj, svarer ærlig "hannhund!", og drar med meg min hilsegale og overlykkelige kenguhund i den retningen den andre eieren måtte ønske. Med et forståelsesfullt smil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For ett drøyt år siden (snart to) søkte vi etter fôrvert til vår noe odde eldste tispe her i heimen.

Kravene til fôrvert var ikke egentlig særlig høye, for hunden er særdeles grei og medgjørlig og elsker alt og alle. En hund som i utgangspunktet kan bo hos hvemsomhelst under forutsetning av to ting:

Hun MÅ være alenehund, og det er VIKTIG at fôrvert "hører" og "forstår" hva vi sier.......... (vi skulle heller ikke ha noen flere kull på henne)

Greit nok det når du setter inn annonse liksom, mange tar jo kontakt når du annonserer "gis bort" liksom.

Det stod i annonsene at hunden MÅTTE være alenehund............

Du verden så mange som ringte og mailet - nå vet jo ikke jeg hva folk "leser" når jeg skriver MÅ være alenehund, men det burde jo være ett signal om at det betyr at familieselskap med x-antall andre tisper ikke er noe tema - eller sommerferien med svigerfamilien og deres hund ikke aktuelt.........

MEN - disse var jo tross alt ikke de værste - de værste var alle disse "besserwisserne" som skulle ha hund og som alltid hadde drømt om belger............ De fleste av disse ringte (faktisk 11 i tallet) - og de var nå i alle fall smarte nok til å spørre hvorfor hun måtte være alenehund, de fikk da til svar at hun faktisk ikke liker andre hunder og hun liker dem ikke litt engang .............. og hva svarer disse glupingene på det?

Jo - det var så enkelt, for det var jo bare ett spørsmål om trening, trening, trening............

Mine forsøk på å få disse til å forstå at det ligger langt dypere enn som så var fånyttes - de hørte bare ikke etter, dette var nemlig ikke noe problem........

Nei - sikkert ikke liksom, for det var jo sikkert ikke derfor hennes første eiere måtte omplassere henne fordi hun forsøkte å spise familiens øvrige hunder - og det hadde hun gjort i to år - de har jo sikkert ikke forsøkt å gjøre noe med det............... og vi har jo sikkert ikke forsøkt i løpet av de tre årene vi hadde hatt henne liksom.......

Disse "døve" menneskene minner ikke så reint lite om dere som her i denne tråden hevder at det er eieren som gjør bikkja gal og med rett eier så kan enhver hund lære seg å omgås andre.... Dere har bare så sinnsykt mye igjen å lære - for så enkelt er det faktisk ikke............ Det hender faktisk at hunder faktisk ikke LIKER andre hunder..........

Vår gamle furie er nå 7 år - og hun liker ikke andre hunder, nei - hun vil aldri oppsøke hunder for å drepe dem, men nåde den stakkars den hund som kommer nærmere enn tre meter............... Den får bank, og den får bank om den er tispe, hannhund eller valp - det driter hun i - de har å holde seg unna henne og gjør de ikke det så blir de fortalt hva hun mener om saken.

Hun gjør unntak for helt små valper (8 uker pluss) og så velger hun noen andre som hun tolererer. Jeg har forøvrig bare sett henne leke med en hund og det er vår gamle hanne ................

Og når hun flyr på så gjør hun det til gangs og hun gjør det realt, jeg klarer ikke å stoppe henne og i og med at jeg IKKE går med feiekost på tur så blir det til at jeg brøler til folk som lar bikkjene ruse mot oss om hun er med på slike steder - "få bikkja bort" - jada, folk tror sikkert jeg er gal ...... men det får de heller tro - Jessy liker ikke andre hunder og da synes jeg at hun skal få slippe få de klint innpå kroppen bare fordi noen synes å mene at hunder MÅ leke med alle andre hunder........ Gamla har nok med seg selv hun og det skal respekteres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...