Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.

jupp.jpg

Skrevet

Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det.

Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det.

De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det.

13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.

 

  • Like 1
Skrevet

Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene.

Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene.

Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.

  • Like 2
Skrevet

Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.

Skrevet

Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige. 

Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første.

Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
    • Hei. Jeg har en maltipoo hund som er blanding av havanes og malteser. Veldig godt gemytt på han. Rolig og veldig snill. Ble 2 år 17 juli. Hvordan kan jeg gå fram? Han er i ekstase å merker han er ungdoms tiden nå. Trenger litt tips . Vil gjerne forme han videre pga hvor fin han er. 
    • Alle dyr har naturlige instinkter som styrer dem. Noen er byttedyr, som lever av gress, bær og annet de finner i naturen, og som har fluktinstinkter når det er noe i nærheten de oppfatter som fare. Typisk eksempel er hester, sauer, hjortedyr osv. Noen er rovdyr som lever av å fange, drepe og spise andre dyr. Både katter og hunder er rovdyr, samt ulv, gaupe, bjørn osv. Fra lenge før hunder (og katter) ble domestiserte og holdt som arbeids- og kjæledyr har dette vært instinkter som rett og slett har holdt dem i live. Det er naturlig adferd å jage og drepe, men vi har avlet bort veldig mye av de sterkeste instinktene. Ulike dyr har også ulikt språk og væremåte, og de aller fleste kommuniserer best med sin egen art. Og så er det noen som kommuniserer på tvers av arter, i varierende grad. Anbefaler å lese litt om språk og adferd både hos hund og katt, og som sagt få hjelp fra fagfolk.
    • Hvorfor er det sånn at alle katter skal jages?
    • Det er jeg også redd jeg må gjøre. Omplassere kattene. Men er vanskelig fordi har blitt så glad i dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...