Gå til innhold
Hundesonen.no

Buffy av Zantrass


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

vesle dyret som kom inn i livet mitt for 6,5 år siden. Sku jo få hund liksom, og det måtte jo være en schæfer, det var det ikke tvil om.. Zimbad og Zero var jo så snille og fine, da måtte jo vår hund bli det også... Mandag ringte jeg NKK og spurte etter valpekull, og da dama i informasjonen sa hu satt med ei langhåra tispe selv, måtte vi jo dra å hilse på henne. At det kunne finnes andre schæfere der ute, var jo ikke noe alternativ, så selv om bikkja helst ikke ville hilse på oss, og heller ville leke for seg selv, så måtte vi jo bare ha henne, og dagen etter hentet vi henne fra Fagerstrand utafor Oslo.

8,5 uke gammel kom altså Buffy inn i livet mitt. Som en liten ball av pels, og god som få.

valp.jpg

Men, kun kort tid gikk før idyllen ble knust.. Bikkja fikk diare og begynte å klø. Vi klaget til oppdretter, men fikk beskjed om at "alle hunder klør jo", og diare? hu var valp, så hu hadde sikkert spist noe hu ikke tålte..

Men, nye valpeeiere som vi var, kontaktet vi jo veterinæren for den minste ting, og Buffy måtte gå på spesialfor for sensitiv mage i flere mnd, og etterhvert ble det jo tatt allergi test og påvist allergi mot husstøv.

Men, det var fortsatt ikke noe alternativ å avlive henne, som vetrinæren aller helst sku sett vi gjorde.

Så Buffy ble både 6 mnd...

valp7.jpg

og et år...

valp9.jpg

uten at vi ga henne opp.

Måtte begynne å gi henne kortison, og dette gikk hun på ganske lenge, for det var det eneste som hjalp mot kløen.

Etterhvert måtte vi jo fjerne hjørnetennene hennes nede også, ga overbitt, men ikke noe av dette hindret Buffy i å være en overlykkelig hund, og var med på alt jeg a henne om.

02.jpg

02.jpg

Teltturer.. hytteturer.. bilturer... Alt, Buffy var med, bjeffet på alt hu så og hørte, men hu var med, og hu logret hele tida.

Etterhvert ble problemer med allergien noe jeg ble besatt av å behandle p en annen måte enn kortison, og vi prøvde akupunktur, homeopati, vaksiner og det var ikke måte på, og Buffy?? joda, hu var med og bjeffet på alle veterinærene, men godtok alt de gjorde med henne. Men, enden på visa var jo at jeg bare måtte gi opp, og kortison var siste løsning...

Dette var vel rundt 3-4 års alder. Og oppi alt dette, ble hun jo fotomodell også... :smile: Jenta mi, som egentlig lærte BLI som sin første kommando, og den satt virkelig godt...

3-4.jpg

04.jpg

Så ble hu 5 år, og vi ble begge kastet ut av "pappa'n til Buffy". Jeg fikk problemer, men Buffy holdt meg oppe, helt til hu knakk sammen selv... Hu klrte seg ikke uten meg, hu diltet i beina mine bare jeg gikk på kjøkkenet, og hu ga totalt opp alt.... Bare så at livsgnisten forsvant fra hele dyret. Og nå var det min tur til å prøve å få Buffy på beina igjen... På tur kunne hun glefse etter meg, og jeg så at det ikke var MIN Buffy som var der, men noe annet... Men, med hjelp av trening, DAP og mye nærhet, kom hu seg sakte på beina igjen, og ble til dels den hunden jeg alltid har hatt. Så begynte det å lekke av henne, og tankene om å avlive henne var der flere ganger, men Buffy ga ikke opp! Hu ble sterk igjen, og hu ville ikke dø...

lek04.JPG

lek09.JPG

og sommer'n kom, og vi dro på bading på Trevatn, og vi koste oss virkelig begge to. Endelig var vi på topp, begge.. og jeg vet vi ikke hadde kommet oss noen, hadde det ikke vært for den andre...

14.jpg

Tida gikk, jeg fikk en ny knekk i livet, men Buffy har vært her for meg hele tiden... Så var det min tur til å gi henne den siste gaven... Hu fikk smerter igjen, og det var min oppgave å ikke la henne ha det vondt lenger, så i går fikk hun sovne inn hos veterinæren...

Mer trofast hund skal man lete lenge etter. Hu har liggi fanget mitt om jeg har grini.. Hu har liggi pal på magen min en hel natt da jeg hadde så smerter at jeg ikke visste hvor jeg sku gjøre av meg.. Hu har vært her uansett hvor langt nede jeg har vært, hvor sint jeg har vært, eller hvor lei jeg har vært det dyret som har mast på meg hele tida... Hu er rett og slett det beste som har hendt meg, og til tross for sykdom, så håper jeg hu har hatt det bra hos meg.

Selv om jeg har mast på henne, satt henne i flaue situasjoner og dratt henne gjennom alt som er egentlig... Jeg håper og tror hu er takknemlig for den tida hun har hatt hos meg, og at hun nå løper på andre siden av regnbue broen og bjeffer på andre hunder og har det bra! Uten lekkasjer, smerter eller andre problemer... Jeg håper at hu nå endelig har fått fred og ikke minst... at jeg engang kanskje møter henne igjen...

Vesle jenta mi... jeg er bare så utrolig glad i deg, og jeg savner deg.... Buffy.... :)

Guest Per Olav
Skrevet
Vesle jenta mi... jeg er bare så utrolig glad i deg, og jeg savner deg.... Buffy.... :)
Buffy var ei utrolig god jente, Marit, og jeg føler med deg. Vi snakkes om ikke så altfor lenge...

Klem fra

--

PO

Skrevet

Åååå ikke Buffy...

Vel Marit dere har hatt en lang lang vei, og det hele endte med at du ga henne den største gaven du kunne gi - du lot henne dra. Du har det vondt, men Buffy har det bra - du skal se at hun kommer og hilser på deg i drømmene dine (de gjør det, de som har dratt til/over Regnbuebroen)

Hilsen Tonje

Skrevet

Åh dette var leit å lese!

Vi som "kjenner" dere, vet hvor uendlig mye dere to har gitt hverandre *klem*

Mvh

Margrete

ja, den jenta har virkelig vært alt formeg.. hu er uerstattelig...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...