Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien


Mirai

Recommended Posts

det var et lynnedslag litt lenger inne i den tette skogen..

Ulvene skvatt av det sterke lyset og vill i øynene løp de så fort beina kunne bære deminn i den svarte natten

Mannen lå igjen, lettet men likevel egnstelig..ville noen finne ham? og ville de finne ham i tide?

Mannen måtte ha svimet av, for når han våknet var tåken tettnet rundt ham, og han begynteå miste følelsen i de iskalde tærene sine..Mannen gråt litt og tenkte på hunden, hunden var nå hans eneste håp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankene fløy i hodet på ham. Hva skulle han gjøre? Hvorfor har ikke hunden kommet tilbake med hjelp enda? Han tenkte på strømhalsbåndet og det triste og redde uttrykket han hadde. "Hvis jeg noen gang kommer fra dette her i live skal jeg aldri mer bruke det båndet på deg", mumlet han som om hunden hans sto ved siden av ham. Han sukket tungt og-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

hørte varslende bjeff i nærheten. De kom nærmere, og nærmere. Pluselig kom naboen og hunden hand til syne. hunden lå seg oppå han, mens naboen ringte til legen. Da legen kom sa han " Hadde det ikke vært for denne lille krabaten din, så hadde du lugget fast frosset til bakken, og noen eller noe hadde funnet liket ditt i løpet avd en uka som kommer. Nå er du vel takknemmelig for at du har en så trofast hund?

Mannen ble trist, siden han hadde vært så fæl mot hunden. Han ropte på valpen, og den kom full fart og satte seg på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hans venstre side. Minnene om den gamle hunden kom strømmende fram, minner som gjorde så vondt at den gamle mannen fikk tårer i øynene. Den gamle mannen gjorde som han hadde lovet seg selv, å aldri mer bruke strømhalsbåndet mer. Han bestemte seg der og da at han skulle være stolt over hans lille krabat, og at han skulle begynne å trene valpen, og han skulle begynne allerede samme dagen, Den gamle mannen innså at han hadde ingen tid å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste valpekurs dag gikk det bra, selv om han så større fremgang med strømhalsbåndet. Innstruktøren ba alle de 7 kursdeltakerene stelle seg på rekke og prøve å få kontakt med hunden på venstre side, og gjett hvem som satt der som et tent lys med tindrene øyne, jo, det var den gammle mannenes valp. Neste dag når de gikk tur, hadde mannen satt på valpen en langline. Etter et par dager med langline, gikk valpen ikke langt fra mannen, og kom med iver bort når mannen ropte. Etter bare et par dager kunne valpen gå fritt omkring uten å rømme-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

fra eieren sin. Mannen var så stolt over valpen. Han bodde jo på en stor gård, så han begynte å la valpen passe dyrene om natten. En natt så våknet bonden av noe bråk ikke i fjøset. Da han kom ut s han en bil kjøre vekk, og valpen var borte.Borte i det stummende mørke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bannet stille. Han satte seg ved kjøkkenbordet for å samle tankene sine. "Lille Bulle", sa han lavt, "hvor har du blitt av?". Han så for seg Bulles glade logrende hale og trofaste blikk og hikstet høyt. Plutselig kom han til å tenke på noe. Det var noe han hadde oversett ute ved låven!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...