Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips?


Gronnis

Recommended Posts

Jeg har flere ganger prøvd å trene agility med Raja. Akkurat nå er det bare hindre og litt slalom, men det går ikke. Grunnen er at Raja alltid skal begynne å leke polituhund, og jeg er altså tyven. Så hun tar tak i armen min og henger seg fast, og hun blir helt vill.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: det der skal jo ikke være lov :P Så må du bestemme deg for hvordan du fjerner det.

Grunnen til at de (belgere ofte) gjør det er at det koker litt over i toppen og de må få det ut på en måte. Det jeg har gjort med min er å stå helt passiv, roe helt ned, gjøre "kjedelige" øvelser og så speede sakte opp igjen. Du ser det gjerne på henne litt før hun koker, prøv å roe ned da eller holde henne der før hun slår over. Parallelt med det må du lære henne en annen måte å avreagere på når det koker, å bite arm er ikke lov, aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility er ekstremt stressende og Raja er en ung belgertispe...det må bli trøbbel..Loke skal også få trene agility om noen år liksom :)

Loke var helt ekstrem på å bite seg fast i armen min (eller hva han nådde frem til)for noen måneder siden, men nå har jeg fått det under kontroll.Dvs det hender han prøver seg men han slipper alltid når jeg sier i fra...Jobb med det først du..å få den delen under kontroll så kan du konsentrere deg om slike øvelser senere.(er det ikke 1 års grense på agility?)

Det kan nemlig skje en læring.Min forrige omplasseringsbelger var 6 år når jeg fikk han og han holdt på sånn enda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress som slår over, javisst. Selv eldstehunden her kan, når hun har vært påkjent, begynne å dra litt i båndet sitt når "noe" må ut. Det aller enkleste er å lære seg NÅR det kommer til å skje, og så ta be hunden gjøre noe annet FØR den drar igang, noe som roer den.

Eldstehunden her kan sitte urørlig ved siden av meg når jeg står lenge og skravler med noen vi treffer. Når vi da skal igang, så VET jeg at hun har konsentrert seg så hardt om å tvungen ro og kanalisert stresset sitt innover at det "kommer utover" igjen. Så når jeg skal videre, så bøyer jeg meg ned og roser og klapper henne og gir en godbit - det tar et halvt øyeblikk, og da går alt over! Men glemmer jeg det, så SKAL hun også høre på et nei...

Men ung belger og agility - det kan nok bli bukken og havresekken i så måte :-)

Hvis du vil trene det nå, så legg om treningsmetoden for eksempel, så hun har et mål - kanskje i form av en leke, som du rekker å ta frem FØR hun drar igang. Eller har som mål. Kommer jo an på hvordan du trener. Og at du lærer deg når hun gjør det, så du klarer å unngå akkurat de situasjonene. Regner med at du er et ualminnelig kjapt menneske, siden du har belger!!!! :-) så det klarer du sikkert!

Det ideelle er jo nemlig det å lære seg å finne måter å kanalisere det som bor i bikkjene på. Finne et passende utløp, at det blir brukt til det du vil - og ikke i stressadferd som det. Har belgerne lett for å velge armer å bite i, så prøv å finn frem til belgerfolk/instruktører som har trent agility og spør hvordan de gjør det - slikt kan jo være ganske rasevariabelt, hvordan stresset kommer ut. Noen bjeffer, andre spinner, noen... biter i armer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del hunder som begynner slik når man trener agility med dem..De blir gira, gjerne litt frustrerte fordi de ikke skjønner hvor de skal og de begynner å nappe/henge i armen..Måten man fikser det på er (som akela nevner) å gi hunden noe å løpe frem til, en godbitskål, en leke, eller en target. (Det er lurt å ha en medhjelper som kan styre med godbitskålen/leken) I tilegg starter man med ett hinder for så å bygge på ett og ett hinder (baklengskjeding). I tilegg trener man i korte økter, og passer på at hunden lykkes mest mulig. Helst hver gang i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi begynte på agility nå i vinter. Trener inn ved baklengs kjeding. Fibi er også svært lett antennelig, men så lenge vi ikke hauser oss opp og stresser for å få mestring eller tempo (fort gjort å bli litt gira, ja) så går det veldig bra! Jeg tenker sånn at etterhvert som hun bygger selvtilitt ved å mestre, kan vi øke tempoet gradvis. For disse hundene som tenner lett skal jo på en måte lære flere ting parrallelt. Både nye ferdigheter og å unngå å fyre seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger prøvd å trene agility med Raja. Akkurat nå er det bare hindre og litt slalom, men det går ikke. Grunnen er at Raja alltid skal begynne å leke polituhund, og jeg er altså tyven. Så hun tar tak i armen min og henger seg fast, og hun blir helt vill.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Heisann!

Slet litt med forrige hunden (lab/terv mix) i begynnelsen av treningen. Han bet ikke, men tok seg plutselig en runde eller ti med hilsing på andre og litt skvetting. Begynte med time out, noe som fungerte veldig bra på han.

Hadde knytt fast et bånd i et tre som jeg førte han til HVER gang det gikk gale... 2- 3 mnd så skjønte han det, litt treig type ja!

Ift at hun blir høy så bør du tenke på belønningssituasjonen. Ikke for mye tjohoi, heller rolig ros + evnt godbit. Tygging skal jo være dempende :)

Også korte økter, etterhvert vil du kunne se tegn til at hun nærmer seg "full takhøyde", avslutt før hun kommer så langt!

Veksle mellom enkle kombinasjoner og tenke-oppgaver (feks felt arb og slalom), slik at hun jekkes ned innimellom.

Ta dere god tid og ikke tren på dårlige dager!

Men det visste du sikkert :D

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...