Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips?


Gronnis

Recommended Posts

Jeg har flere ganger prøvd å trene agility med Raja. Akkurat nå er det bare hindre og litt slalom, men det går ikke. Grunnen er at Raja alltid skal begynne å leke polituhund, og jeg er altså tyven. Så hun tar tak i armen min og henger seg fast, og hun blir helt vill.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: det der skal jo ikke være lov :P Så må du bestemme deg for hvordan du fjerner det.

Grunnen til at de (belgere ofte) gjør det er at det koker litt over i toppen og de må få det ut på en måte. Det jeg har gjort med min er å stå helt passiv, roe helt ned, gjøre "kjedelige" øvelser og så speede sakte opp igjen. Du ser det gjerne på henne litt før hun koker, prøv å roe ned da eller holde henne der før hun slår over. Parallelt med det må du lære henne en annen måte å avreagere på når det koker, å bite arm er ikke lov, aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility er ekstremt stressende og Raja er en ung belgertispe...det må bli trøbbel..Loke skal også få trene agility om noen år liksom :)

Loke var helt ekstrem på å bite seg fast i armen min (eller hva han nådde frem til)for noen måneder siden, men nå har jeg fått det under kontroll.Dvs det hender han prøver seg men han slipper alltid når jeg sier i fra...Jobb med det først du..å få den delen under kontroll så kan du konsentrere deg om slike øvelser senere.(er det ikke 1 års grense på agility?)

Det kan nemlig skje en læring.Min forrige omplasseringsbelger var 6 år når jeg fikk han og han holdt på sånn enda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress som slår over, javisst. Selv eldstehunden her kan, når hun har vært påkjent, begynne å dra litt i båndet sitt når "noe" må ut. Det aller enkleste er å lære seg NÅR det kommer til å skje, og så ta be hunden gjøre noe annet FØR den drar igang, noe som roer den.

Eldstehunden her kan sitte urørlig ved siden av meg når jeg står lenge og skravler med noen vi treffer. Når vi da skal igang, så VET jeg at hun har konsentrert seg så hardt om å tvungen ro og kanalisert stresset sitt innover at det "kommer utover" igjen. Så når jeg skal videre, så bøyer jeg meg ned og roser og klapper henne og gir en godbit - det tar et halvt øyeblikk, og da går alt over! Men glemmer jeg det, så SKAL hun også høre på et nei...

Men ung belger og agility - det kan nok bli bukken og havresekken i så måte :-)

Hvis du vil trene det nå, så legg om treningsmetoden for eksempel, så hun har et mål - kanskje i form av en leke, som du rekker å ta frem FØR hun drar igang. Eller har som mål. Kommer jo an på hvordan du trener. Og at du lærer deg når hun gjør det, så du klarer å unngå akkurat de situasjonene. Regner med at du er et ualminnelig kjapt menneske, siden du har belger!!!! :-) så det klarer du sikkert!

Det ideelle er jo nemlig det å lære seg å finne måter å kanalisere det som bor i bikkjene på. Finne et passende utløp, at det blir brukt til det du vil - og ikke i stressadferd som det. Har belgerne lett for å velge armer å bite i, så prøv å finn frem til belgerfolk/instruktører som har trent agility og spør hvordan de gjør det - slikt kan jo være ganske rasevariabelt, hvordan stresset kommer ut. Noen bjeffer, andre spinner, noen... biter i armer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del hunder som begynner slik når man trener agility med dem..De blir gira, gjerne litt frustrerte fordi de ikke skjønner hvor de skal og de begynner å nappe/henge i armen..Måten man fikser det på er (som akela nevner) å gi hunden noe å løpe frem til, en godbitskål, en leke, eller en target. (Det er lurt å ha en medhjelper som kan styre med godbitskålen/leken) I tilegg starter man med ett hinder for så å bygge på ett og ett hinder (baklengskjeding). I tilegg trener man i korte økter, og passer på at hunden lykkes mest mulig. Helst hver gang i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi begynte på agility nå i vinter. Trener inn ved baklengs kjeding. Fibi er også svært lett antennelig, men så lenge vi ikke hauser oss opp og stresser for å få mestring eller tempo (fort gjort å bli litt gira, ja) så går det veldig bra! Jeg tenker sånn at etterhvert som hun bygger selvtilitt ved å mestre, kan vi øke tempoet gradvis. For disse hundene som tenner lett skal jo på en måte lære flere ting parrallelt. Både nye ferdigheter og å unngå å fyre seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger prøvd å trene agility med Raja. Akkurat nå er det bare hindre og litt slalom, men det går ikke. Grunnen er at Raja alltid skal begynne å leke polituhund, og jeg er altså tyven. Så hun tar tak i armen min og henger seg fast, og hun blir helt vill.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Heisann!

Slet litt med forrige hunden (lab/terv mix) i begynnelsen av treningen. Han bet ikke, men tok seg plutselig en runde eller ti med hilsing på andre og litt skvetting. Begynte med time out, noe som fungerte veldig bra på han.

Hadde knytt fast et bånd i et tre som jeg førte han til HVER gang det gikk gale... 2- 3 mnd så skjønte han det, litt treig type ja!

Ift at hun blir høy så bør du tenke på belønningssituasjonen. Ikke for mye tjohoi, heller rolig ros + evnt godbit. Tygging skal jo være dempende :)

Også korte økter, etterhvert vil du kunne se tegn til at hun nærmer seg "full takhøyde", avslutt før hun kommer så langt!

Veksle mellom enkle kombinasjoner og tenke-oppgaver (feks felt arb og slalom), slik at hun jekkes ned innimellom.

Ta dere god tid og ikke tren på dårlige dager!

Men det visste du sikkert :D

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...