Gå til innhold
Hundesonen.no

Møte med andre hunder på tur - tips


Szaffi
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder. 

Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han. 

Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe? 

På forhånd takk for tips. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du en stor jobb foran deg, men hun høres jo ut som en hund det går an å jobbe med. Jeg vil anbefale deg å søke på passeringsproblemer på forumet her, det finnes mange tråder om problemstillingen.

Utagering mot andre hunder kan ha flere årsaker. Det vanligste er overslagshandling på grunn av enten usikkerhet eller rett og slett iver etter å hilse/leke.

Du bør i hovedsak fokusere på to ting: Alternativ adferd, og trygge rammer. Det vil si, hva ønsker du at hun skal gjøre heller enn å dra etter andre hunder? (se på deg, kanskje?), og tilrettelegge for at hun skal greie å gjøre det, og slippe å forholde seg til de andre hundene.

Begynn med å lære inn en kontaktkommando, som sitter sterkt. En kort forenklet innlæring er å begynne hjemme på et rolig sted, si "kontakt" og gi en ordentlig god godbit (eller belønning) med én gang. Gjenta fire-fem ganger. Gjør dette noen ganger om dagen, så responsen på "kontakt" er en refleks. Ikke bruk det ute før det sitter virkelig godt.

Når du er ute, er det avstand som gjelder. Ha stor nok avstand til at hun greier å ha kontakt med deg, heller enn å se på den andre hunden. Før kontaktkommandoen virker kan du be om sitt og gi godbiter kontinuerlig som en distraksjon, eller kaste godbiter utover som hun kan snuse etter, hvis det fungerer. NB! Hvis det er fare for at hunder kan komme bort så IKKE kast godbiter, siden det kan utløse ressursforsvar. Nok avstand betyr at du kanskje må snu og gå en annen vei, gå inn i en innkjørsel, over en grøft osv. Det beste er om du kan passere i bevegelse, men om det ikke er plass er det bedre å stå stille og fôre med godbiter, og la den andre hunden passere.

Dette er i korte trekk det du vil lære på et passeringskurs antageligvis, men det kan være fint å få et strukturert opplegg med oppfølging og tilrettelagte passeringer, så hvis du har muligheten til det så vil jeg anbefale det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste råd er å sørge for å ha stålkontroll på hunden ALLTID. Med stålkontroll mener jeg at du sørger for at hunden aldri får mulighet til å stikke ut døren på egenhand, komme seg ut av eventuell hage/inngjerding eller slite seg løs fra bånd/sele. Flexiline er selvsagt uaktuelt for en slik hund.

Du har en hund som er blanding av to raser som er kjent for å være lite kompatible med andre hunder, for å si det pent.

Skulle uhellet være ute og hunden kommer seg løs i møte med en annen hund, kan resultatet bli fatalt for den andre hunden og man kan også tenke seg ‘følgeskader’ på den som har den andre hunden. 
 

En slik opplevelse vil være svært traumatisk først og fremst for den andre part men også for deg som eier av denne tispa. Skulle uhellet være ute og din hund også skader eier/handler av den andre hunden, så er vel utfallet gitt.

Selvfølgelig kan du prøve trening men hunden er allerede 6 år og det er vel rimelig å anta at denne adferden er rimelig satt allerede.

Det er utfordrende  å ha en stor hunde aggressiv hund, du vil ha et mye mindre avslappet hundehold enn den gjengse hundeeier. Så lenge du er innforstått med det og tar ansvaret som følger med , lykke til 🙂

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke sikkert at hunden er aggressiv, det må vurderes av noen som faktisk kan se den. Beskrivelsen virker på meg mer som jaktadferd og potensiell lek enn noe annet, men igjen, det er vanskelig å si uten å se hunden i situasjonen.

Hunden er 6 år og mye adferd er nok godt etablert, men det er slett ikke for sent å lære inn ny adferd. Særlig med et nylig miljøskifte i et nytt hjem gir en god forutsetning for å legge grunnlaget for nye regler.

Ansvaret for en stor hund med sterke instinkter kommer såklart uansett og er en viktig del av hundeholdet og treningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Her har du en stor jobb foran deg, men hun høres jo ut som en hund det går an å jobbe med. Jeg vil anbefale deg å søke på passeringsproblemer på forumet her, det finnes mange tråder om problemstillingen.

Utagering mot andre hunder kan ha flere årsaker. Det vanligste er overslagshandling på grunn av enten usikkerhet eller rett og slett iver etter å hilse/leke.

Du bør i hovedsak fokusere på to ting: Alternativ adferd, og trygge rammer. Det vil si, hva ønsker du at hun skal gjøre heller enn å dra etter andre hunder? (se på deg, kanskje?), og tilrettelegge for at hun skal greie å gjøre det, og slippe å forholde seg til de andre hundene.

Begynn med å lære inn en kontaktkommando, som sitter sterkt. En kort forenklet innlæring er å begynne hjemme på et rolig sted, si "kontakt" og gi en ordentlig god godbit (eller belønning) med én gang. Gjenta fire-fem ganger. Gjør dette noen ganger om dagen, så responsen på "kontakt" er en refleks. Ikke bruk det ute før det sitter virkelig godt.

Når du er ute, er det avstand som gjelder. Ha stor nok avstand til at hun greier å ha kontakt med deg, heller enn å se på den andre hunden. Før kontaktkommandoen virker kan du be om sitt og gi godbiter kontinuerlig som en distraksjon, eller kaste godbiter utover som hun kan snuse etter, hvis det fungerer. NB! Hvis det er fare for at hunder kan komme bort så IKKE kast godbiter, siden det kan utløse ressursforsvar. Nok avstand betyr at du kanskje må snu og gå en annen vei, gå inn i en innkjørsel, over en grøft osv. Det beste er om du kan passere i bevegelse, men om det ikke er plass er det bedre å stå stille og fôre med godbiter, og la den andre hunden passere.

Dette er i korte trekk det du vil lære på et passeringskurs antageligvis, men det kan være fint å få et strukturert opplegg med oppfølging og tilrettelagte passeringer, så hvis du har muligheten til det så vil jeg anbefale det.

Takk for svar. 

Jeg ønsker at hun ser på meg for å komme seg ut av sånne oppheng. Jeg tror at litt av problemet mitt er at jeg har hatt henne for langt ut på båndet slik at hun blir usikker på hunder hun kommer tett på. Jeg ser at når jeg har henne mer i nærheten har jeg bedre kontroll og kan avlede henne. 

Hun kan ganske lett avledes av godbiter også i passeringer av andre hunder. Det er heller ikke alle hunder hun reagerer på. I de to tilfellene har det vært mindre litt bjeffete hunder som har kommet nærme hun blir stresset, eller ukomfortabel av. Det har virket mer som hun prøver å skremme de litt vekk. Uansett ser hun ut til å være litt sosialt klønete. 

Slik det er nå vil jeg uansett ikke ta sjansen på å hilse. Ellers på tur snuser hun og er glad og fornøyd på tur, ruller seg i snøen osv. Det er ikke slik at hun alltid er på vakt. Hun kommer også på raskt på innkalling med mindre hun har fått mulighet til å "gå i lås for lenge", som hun fikk i disse to tilfellene.

Jeg tenker at om jeg er oppmerksom og på vakt kan jeg unngå slike situasjoner. Det mest ideelle hadde vært om hun kunne ignorere hunder, eller være rolig rundt alle hunder, men der er vi altså ikke enda. Som sagt er hun også i løpetid nå, noe som kan påvirke oppførselen hennes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Mitt beste råd er å sørge for å ha stålkontroll på hunden ALLTID. Med stålkontroll mener jeg at du sørger for at hunden aldri får mulighet til å stikke ut døren på egenhand, komme seg ut av eventuell hage/inngjerding eller slite seg løs fra bånd/sele. Flexiline er selvsagt uaktuelt for en slik hund.

Du har en hund som er blanding av to raser som er kjent for å være lite kompatible med andre hunder, for å si det pent.

Skulle uhellet være ute og hunden kommer seg løs i møte med en annen hund, kan resultatet bli fatalt for den andre hunden og man kan også tenke seg ‘følgeskader’ på den som har den andre hunden. 
 

En slik opplevelse vil være svært traumatisk først og fremst for den andre part men også for deg som eier av denne tispa. Skulle uhellet være ute og din hund også skader eier/handler av den andre hunden, så er vel utfallet gitt.

Selvfølgelig kan du prøve trening men hunden er allerede 6 år og det er vel rimelig å anta at denne adferden er rimelig satt allerede.

Det er utfordrende  å ha en stor hunde aggressiv hund, du vil ha et mye mindre avslappet hundehold enn den gjengse hundeeier. Så lenge du er innforstått med det og tar ansvaret som følger med , lykke til 🙂

Takk for svar. 

Hun viser ellers ikke noe utagerende atferd. Hun hilser pent på mennesker og kan ignorere og avledes fra de fleste hunder. I disse to tilfellene har det vært litt mindre, bjeffete hunder hun har fått muligheten til å komme for nærme. Jeg ser at jeg burde hatt henne nærmere meg. Da klarer jeg å få henne videre og kan avlede henne med oppmerksomhet og godbiter. Jeg får kanskje akseptere at hun aldri vil bli noen sosial og leken hund mtp. på rase og genetikk, men tenker hun absolutt burde kunne bli bedre med trening. 

Hun kommer på innkalling og følger mine kommandoer (sett bort fra disse to låsningene). Hun er egentlig en veldig fin hund, men burde sikkert vært bedre sosialisert fra tidlig av. Vi trener også på å gå pent i bånd. Her har hun også litt å gå på. 

Jeg håper det vil bli en bedre utvikling etterhvert. Det kan også hende hun roer seg litt etter løpetid. Per nå får hun ikke hilse på andre hunder, så skal jeg følge veldig godt med på tur og får akseptere at jeg ikke kan slappe helt av der.

Takk skal du ha! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsing i bånd er en uting uansett, og noe jeg ville unngått så langt som mulig, med mindre det er godt kjente hunder. Jobb med forutsetningen at dere skal unngå andre hunder og at hun skal slippe å forholde seg til dem. Sosialisering er bedre som tur sammen med kjente hunder med gradvis tilvenning. Hvis hun konsekvent lærer at hun ikke trenger å forholde seg til hunder dere møter lærer hund å slappe av mer i hundemøter. Det er ikke hennes jobb å håndtere det.

Det høres ut som dere har gode forutsetninger, men hvis du ikke har mye erfaring med hundetrening og vil ha støtte og veiledning er det uansett ikke dumt med et passeringskurs, tenker jeg.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er slett ikke sikkert at hunden er aggressiv, det må vurderes av noen som faktisk kan se den. Beskrivelsen virker på meg mer som jaktadferd og potensiell lek enn noe annet, men igjen, det er vanskelig å si uten å se hunden i situasjonen.

Hunden er 6 år og mye adferd er nok godt etablert, men det er slett ikke for sent å lære inn ny adferd. Særlig med et nylig miljøskifte i et nytt hjem gir en god forutsetning for å legge grunnlaget for nye regler.

Ansvaret for en stor hund med sterke instinkter kommer såklart uansett og er en viktig del av hundeholdet og treningen.

Takk for svar. 

Jeg liker å tro hun ikke er aggressiv. Hun har vokst opp med barn, som har lekt med henne. Det har gått helt fint uten uheldige episoder. Hun har heller ingen aggressiv historikk, sett bort fra at jeg hørte fra tidligere eier at hun ikke gikk så godt overens med andre tisper. Når hun nå også har løpetid er jo dette ikke noe som hjelper situasjonen. Det blir spennende å se når hun er ferdig med dette. 

Hun er veldig opptatt av å gjøre det riktige og ser opp til meg for bekreftelse. Vi har allerede fått etablert flere gode rutiner. Hun er også veldig kosete og godbitmotivert. Noe som hjelper meg godt i treningen. 

Utfordringen er at hun ikke er veldig god på å gå pent i bånd. Hun vil gjerne gå fort. Om hun da kan møte en hund kan hun bli usikker på hva hun skal gjøre. Samtidig kan hun godt slappe av, snuse rundt seg og tidvis gå pent ved siden av. Det varierer litt fra tur til tur. Når hun har kommet for langt frem stopper jeg opp. Da kommer hun raskt på innkalling. 

Pr. nå er planen og holde henne enda nærmere meg på tur slik at jeg får enda bedre kontroll på henne. 

Kanskje jeg skulle hatt noen til å vurdere hva intensjonen hennes er under disse enkelte "heftige møtene" 🤔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god "på plass" kommendo for å få henne inn ved siden av deg kan være nyttig da, så du kan ta henne inn så fort du ser hunder nærmer seg.

Ellers vil jeg påpeke at aggresjon mot hunder og mennesker er veldig forskjellige ting. En hund kan være en drøm med barn og fremmede folk, og fortsatt et mareritt med andre hunder. Hunder er også som folk, noen går overens med alle, andre er mer selektive. Både usikkerhet og iver kan slå ut i aggressiv oppførsel mot andre hunder, uten at det har noe med oppførsel blant mennesker å gjøre.

Ergo - med hunder som har sloss med andre hunder, og folk sier "det kunne vært et barn!" så er det som oftest en urimelig antagelse. Jeg hadde en hund selv som hadde all verdens tålmodighet med barn, men ikke tålte andre hunder pga. et par dårlige erfaringer i ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Hilsing i bånd er en uting uansett, og noe jeg ville unngått så langt som mulig, med mindre det er godt kjente hunder. Jobb med forutsetningen at dere skal unngå andre hunder og at hun skal slippe å forholde seg til dem. Sosialisering er bedre som tur sammen med kjente hunder med gradvis tilvenning. Hvis hun konsekvent lærer at hun ikke trenger å forholde seg til hunder dere møter lærer hund å slappe av mer i hundemøter. Det er ikke hennes jobb å håndtere det.

Det høres ut som dere har gode forutsetninger, men hvis du ikke har mye erfaring med hundetrening og vil ha støtte og veiledning er det uansett ikke dumt med et passeringskurs, tenker jeg.

Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata. 

Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei. 

Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Szaffi said:

Kanskje jeg skulle hatt noen til å vurdere hva intensjonen hennes er under disse enkelte "heftige møtene" 🤔

Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk. 

Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Maskot skrev:

Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk. 

Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 

Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos. 

Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund. 

Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid. 

Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...