Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder. 

Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han. 

Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe? 

På forhånd takk for tips. 

Skrevet

Her har du en stor jobb foran deg, men hun høres jo ut som en hund det går an å jobbe med. Jeg vil anbefale deg å søke på passeringsproblemer på forumet her, det finnes mange tråder om problemstillingen.

Utagering mot andre hunder kan ha flere årsaker. Det vanligste er overslagshandling på grunn av enten usikkerhet eller rett og slett iver etter å hilse/leke.

Du bør i hovedsak fokusere på to ting: Alternativ adferd, og trygge rammer. Det vil si, hva ønsker du at hun skal gjøre heller enn å dra etter andre hunder? (se på deg, kanskje?), og tilrettelegge for at hun skal greie å gjøre det, og slippe å forholde seg til de andre hundene.

Begynn med å lære inn en kontaktkommando, som sitter sterkt. En kort forenklet innlæring er å begynne hjemme på et rolig sted, si "kontakt" og gi en ordentlig god godbit (eller belønning) med én gang. Gjenta fire-fem ganger. Gjør dette noen ganger om dagen, så responsen på "kontakt" er en refleks. Ikke bruk det ute før det sitter virkelig godt.

Når du er ute, er det avstand som gjelder. Ha stor nok avstand til at hun greier å ha kontakt med deg, heller enn å se på den andre hunden. Før kontaktkommandoen virker kan du be om sitt og gi godbiter kontinuerlig som en distraksjon, eller kaste godbiter utover som hun kan snuse etter, hvis det fungerer. NB! Hvis det er fare for at hunder kan komme bort så IKKE kast godbiter, siden det kan utløse ressursforsvar. Nok avstand betyr at du kanskje må snu og gå en annen vei, gå inn i en innkjørsel, over en grøft osv. Det beste er om du kan passere i bevegelse, men om det ikke er plass er det bedre å stå stille og fôre med godbiter, og la den andre hunden passere.

Dette er i korte trekk det du vil lære på et passeringskurs antageligvis, men det kan være fint å få et strukturert opplegg med oppfølging og tilrettelagte passeringer, så hvis du har muligheten til det så vil jeg anbefale det.

Skrevet

Mitt beste råd er å sørge for å ha stålkontroll på hunden ALLTID. Med stålkontroll mener jeg at du sørger for at hunden aldri får mulighet til å stikke ut døren på egenhand, komme seg ut av eventuell hage/inngjerding eller slite seg løs fra bånd/sele. Flexiline er selvsagt uaktuelt for en slik hund.

Du har en hund som er blanding av to raser som er kjent for å være lite kompatible med andre hunder, for å si det pent.

Skulle uhellet være ute og hunden kommer seg løs i møte med en annen hund, kan resultatet bli fatalt for den andre hunden og man kan også tenke seg ‘følgeskader’ på den som har den andre hunden. 
 

En slik opplevelse vil være svært traumatisk først og fremst for den andre part men også for deg som eier av denne tispa. Skulle uhellet være ute og din hund også skader eier/handler av den andre hunden, så er vel utfallet gitt.

Selvfølgelig kan du prøve trening men hunden er allerede 6 år og det er vel rimelig å anta at denne adferden er rimelig satt allerede.

Det er utfordrende  å ha en stor hunde aggressiv hund, du vil ha et mye mindre avslappet hundehold enn den gjengse hundeeier. Så lenge du er innforstått med det og tar ansvaret som følger med , lykke til 🙂

  • Like 1
Skrevet

Det er slett ikke sikkert at hunden er aggressiv, det må vurderes av noen som faktisk kan se den. Beskrivelsen virker på meg mer som jaktadferd og potensiell lek enn noe annet, men igjen, det er vanskelig å si uten å se hunden i situasjonen.

Hunden er 6 år og mye adferd er nok godt etablert, men det er slett ikke for sent å lære inn ny adferd. Særlig med et nylig miljøskifte i et nytt hjem gir en god forutsetning for å legge grunnlaget for nye regler.

Ansvaret for en stor hund med sterke instinkter kommer såklart uansett og er en viktig del av hundeholdet og treningen.

  • Like 2
Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Her har du en stor jobb foran deg, men hun høres jo ut som en hund det går an å jobbe med. Jeg vil anbefale deg å søke på passeringsproblemer på forumet her, det finnes mange tråder om problemstillingen.

Utagering mot andre hunder kan ha flere årsaker. Det vanligste er overslagshandling på grunn av enten usikkerhet eller rett og slett iver etter å hilse/leke.

Du bør i hovedsak fokusere på to ting: Alternativ adferd, og trygge rammer. Det vil si, hva ønsker du at hun skal gjøre heller enn å dra etter andre hunder? (se på deg, kanskje?), og tilrettelegge for at hun skal greie å gjøre det, og slippe å forholde seg til de andre hundene.

Begynn med å lære inn en kontaktkommando, som sitter sterkt. En kort forenklet innlæring er å begynne hjemme på et rolig sted, si "kontakt" og gi en ordentlig god godbit (eller belønning) med én gang. Gjenta fire-fem ganger. Gjør dette noen ganger om dagen, så responsen på "kontakt" er en refleks. Ikke bruk det ute før det sitter virkelig godt.

Når du er ute, er det avstand som gjelder. Ha stor nok avstand til at hun greier å ha kontakt med deg, heller enn å se på den andre hunden. Før kontaktkommandoen virker kan du be om sitt og gi godbiter kontinuerlig som en distraksjon, eller kaste godbiter utover som hun kan snuse etter, hvis det fungerer. NB! Hvis det er fare for at hunder kan komme bort så IKKE kast godbiter, siden det kan utløse ressursforsvar. Nok avstand betyr at du kanskje må snu og gå en annen vei, gå inn i en innkjørsel, over en grøft osv. Det beste er om du kan passere i bevegelse, men om det ikke er plass er det bedre å stå stille og fôre med godbiter, og la den andre hunden passere.

Dette er i korte trekk det du vil lære på et passeringskurs antageligvis, men det kan være fint å få et strukturert opplegg med oppfølging og tilrettelagte passeringer, så hvis du har muligheten til det så vil jeg anbefale det.

Takk for svar. 

Jeg ønsker at hun ser på meg for å komme seg ut av sånne oppheng. Jeg tror at litt av problemet mitt er at jeg har hatt henne for langt ut på båndet slik at hun blir usikker på hunder hun kommer tett på. Jeg ser at når jeg har henne mer i nærheten har jeg bedre kontroll og kan avlede henne. 

Hun kan ganske lett avledes av godbiter også i passeringer av andre hunder. Det er heller ikke alle hunder hun reagerer på. I de to tilfellene har det vært mindre litt bjeffete hunder som har kommet nærme hun blir stresset, eller ukomfortabel av. Det har virket mer som hun prøver å skremme de litt vekk. Uansett ser hun ut til å være litt sosialt klønete. 

Slik det er nå vil jeg uansett ikke ta sjansen på å hilse. Ellers på tur snuser hun og er glad og fornøyd på tur, ruller seg i snøen osv. Det er ikke slik at hun alltid er på vakt. Hun kommer også på raskt på innkalling med mindre hun har fått mulighet til å "gå i lås for lenge", som hun fikk i disse to tilfellene.

Jeg tenker at om jeg er oppmerksom og på vakt kan jeg unngå slike situasjoner. Det mest ideelle hadde vært om hun kunne ignorere hunder, eller være rolig rundt alle hunder, men der er vi altså ikke enda. Som sagt er hun også i løpetid nå, noe som kan påvirke oppførselen hennes. 

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Mitt beste råd er å sørge for å ha stålkontroll på hunden ALLTID. Med stålkontroll mener jeg at du sørger for at hunden aldri får mulighet til å stikke ut døren på egenhand, komme seg ut av eventuell hage/inngjerding eller slite seg løs fra bånd/sele. Flexiline er selvsagt uaktuelt for en slik hund.

Du har en hund som er blanding av to raser som er kjent for å være lite kompatible med andre hunder, for å si det pent.

Skulle uhellet være ute og hunden kommer seg løs i møte med en annen hund, kan resultatet bli fatalt for den andre hunden og man kan også tenke seg ‘følgeskader’ på den som har den andre hunden. 
 

En slik opplevelse vil være svært traumatisk først og fremst for den andre part men også for deg som eier av denne tispa. Skulle uhellet være ute og din hund også skader eier/handler av den andre hunden, så er vel utfallet gitt.

Selvfølgelig kan du prøve trening men hunden er allerede 6 år og det er vel rimelig å anta at denne adferden er rimelig satt allerede.

Det er utfordrende  å ha en stor hunde aggressiv hund, du vil ha et mye mindre avslappet hundehold enn den gjengse hundeeier. Så lenge du er innforstått med det og tar ansvaret som følger med , lykke til 🙂

Takk for svar. 

Hun viser ellers ikke noe utagerende atferd. Hun hilser pent på mennesker og kan ignorere og avledes fra de fleste hunder. I disse to tilfellene har det vært litt mindre, bjeffete hunder hun har fått muligheten til å komme for nærme. Jeg ser at jeg burde hatt henne nærmere meg. Da klarer jeg å få henne videre og kan avlede henne med oppmerksomhet og godbiter. Jeg får kanskje akseptere at hun aldri vil bli noen sosial og leken hund mtp. på rase og genetikk, men tenker hun absolutt burde kunne bli bedre med trening. 

Hun kommer på innkalling og følger mine kommandoer (sett bort fra disse to låsningene). Hun er egentlig en veldig fin hund, men burde sikkert vært bedre sosialisert fra tidlig av. Vi trener også på å gå pent i bånd. Her har hun også litt å gå på. 

Jeg håper det vil bli en bedre utvikling etterhvert. Det kan også hende hun roer seg litt etter løpetid. Per nå får hun ikke hilse på andre hunder, så skal jeg følge veldig godt med på tur og får akseptere at jeg ikke kan slappe helt av der.

Takk skal du ha! 

  • Like 1
Skrevet

Hilsing i bånd er en uting uansett, og noe jeg ville unngått så langt som mulig, med mindre det er godt kjente hunder. Jobb med forutsetningen at dere skal unngå andre hunder og at hun skal slippe å forholde seg til dem. Sosialisering er bedre som tur sammen med kjente hunder med gradvis tilvenning. Hvis hun konsekvent lærer at hun ikke trenger å forholde seg til hunder dere møter lærer hund å slappe av mer i hundemøter. Det er ikke hennes jobb å håndtere det.

Det høres ut som dere har gode forutsetninger, men hvis du ikke har mye erfaring med hundetrening og vil ha støtte og veiledning er det uansett ikke dumt med et passeringskurs, tenker jeg.

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er slett ikke sikkert at hunden er aggressiv, det må vurderes av noen som faktisk kan se den. Beskrivelsen virker på meg mer som jaktadferd og potensiell lek enn noe annet, men igjen, det er vanskelig å si uten å se hunden i situasjonen.

Hunden er 6 år og mye adferd er nok godt etablert, men det er slett ikke for sent å lære inn ny adferd. Særlig med et nylig miljøskifte i et nytt hjem gir en god forutsetning for å legge grunnlaget for nye regler.

Ansvaret for en stor hund med sterke instinkter kommer såklart uansett og er en viktig del av hundeholdet og treningen.

Takk for svar. 

Jeg liker å tro hun ikke er aggressiv. Hun har vokst opp med barn, som har lekt med henne. Det har gått helt fint uten uheldige episoder. Hun har heller ingen aggressiv historikk, sett bort fra at jeg hørte fra tidligere eier at hun ikke gikk så godt overens med andre tisper. Når hun nå også har løpetid er jo dette ikke noe som hjelper situasjonen. Det blir spennende å se når hun er ferdig med dette. 

Hun er veldig opptatt av å gjøre det riktige og ser opp til meg for bekreftelse. Vi har allerede fått etablert flere gode rutiner. Hun er også veldig kosete og godbitmotivert. Noe som hjelper meg godt i treningen. 

Utfordringen er at hun ikke er veldig god på å gå pent i bånd. Hun vil gjerne gå fort. Om hun da kan møte en hund kan hun bli usikker på hva hun skal gjøre. Samtidig kan hun godt slappe av, snuse rundt seg og tidvis gå pent ved siden av. Det varierer litt fra tur til tur. Når hun har kommet for langt frem stopper jeg opp. Da kommer hun raskt på innkalling. 

Pr. nå er planen og holde henne enda nærmere meg på tur slik at jeg får enda bedre kontroll på henne. 

Kanskje jeg skulle hatt noen til å vurdere hva intensjonen hennes er under disse enkelte "heftige møtene" 🤔

Skrevet

En god "på plass" kommendo for å få henne inn ved siden av deg kan være nyttig da, så du kan ta henne inn så fort du ser hunder nærmer seg.

Ellers vil jeg påpeke at aggresjon mot hunder og mennesker er veldig forskjellige ting. En hund kan være en drøm med barn og fremmede folk, og fortsatt et mareritt med andre hunder. Hunder er også som folk, noen går overens med alle, andre er mer selektive. Både usikkerhet og iver kan slå ut i aggressiv oppførsel mot andre hunder, uten at det har noe med oppførsel blant mennesker å gjøre.

Ergo - med hunder som har sloss med andre hunder, og folk sier "det kunne vært et barn!" så er det som oftest en urimelig antagelse. Jeg hadde en hund selv som hadde all verdens tålmodighet med barn, men ikke tålte andre hunder pga. et par dårlige erfaringer i ung alder.

Skrevet
10 minutter siden, simira skrev:

Hilsing i bånd er en uting uansett, og noe jeg ville unngått så langt som mulig, med mindre det er godt kjente hunder. Jobb med forutsetningen at dere skal unngå andre hunder og at hun skal slippe å forholde seg til dem. Sosialisering er bedre som tur sammen med kjente hunder med gradvis tilvenning. Hvis hun konsekvent lærer at hun ikke trenger å forholde seg til hunder dere møter lærer hund å slappe av mer i hundemøter. Det er ikke hennes jobb å håndtere det.

Det høres ut som dere har gode forutsetninger, men hvis du ikke har mye erfaring med hundetrening og vil ha støtte og veiledning er det uansett ikke dumt med et passeringskurs, tenker jeg.

Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata. 

Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei. 

Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
17 minutes ago, Szaffi said:

Kanskje jeg skulle hatt noen til å vurdere hva intensjonen hennes er under disse enkelte "heftige møtene" 🤔

Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk. 

Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 

Endret av Maskot
Skrevet
46 minutter siden, Maskot skrev:

Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk. 

Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 

Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos. 

Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund. 

Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid. 

Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...