Mission I'm possible

[Maskot]

Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd. 

Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg. 

Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk. 

Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life. 

 

 

 

Endret %s, %s av Maskot

[Maskot]

I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok. 

Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket.

I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig. 

Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet.

Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna. 

Alt i alt veldig fornøyd

Endret %s, %s av Maskot

[Maskot]

Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag

Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem.

Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra. 

Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av. 

Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh*

Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være. 

Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen. 

Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄

Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham. 

DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden. 

Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen. 

 

Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling. 

Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet:

•Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer

•Sitt-stå repetisjoner

(begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende)

•Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere.

Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv

 

 

*)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 

Endret %s, %s av Maskot

[Maskot]

Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon.

Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett.

Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over. 

Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur. 

I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der. 

Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby.

Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt. 

Et bilde hører vel med:

 

Endret %s, %s av Maskot

[Maskot]

Nevermind cranky puppy. Cranky Maskot er en tilstand som har meldt sin ankomst. Fra å være litt betuttet over hvor ufattelig snill og grei og rolig Ede var, så har JEG nå vært regelrett irritert og grinete flere ganger i dag, fordi han endelig har begynt oppføre seg som en fullstendig normal valp, på godt og ondt, og jeg har ikke håndtert det bra, så skuffelsen over egen failure i å ikke lenger på autopilot gjøre hva jeg vet er riktig, jeg oppfører meg nå spontant med valpen som alle andre mennesker naturlig gjør, før jeg får tenkt meg om og samlet meg, og den skuffelsen kommer i tillegg til at valpen nå har tødd så opp, han er 100% normal valp. 

Det slitsomme først: Han maser og gnåler, sutrer og piper og biter og gnager. Jeg kan ikke trene ham og stappe ansiktet hans med mat hele dagen. Det må være en pause uten snacks før han skal sove, ellers sovner han jo aldri. Samme gjelder oppmerksomhet. Han MÅ venne seg til å kjede seg. 

Derfor er det hull i alle klærne jeg har på meg nå, og jeg hater meg selv for å ikke ha forutsett utviklingen og tatt på et billigere antrekk enn Tiger of Sweden jeans og Nøstebarn ren ullgenser i dag. 

Det er hull i klærne, det er hull i sengeteppet, det er hull i putene, det er sikkert hull i teppet, og gulvet utenom teppet er såpass glatt at jeg kan ikke forebygge/avlede ved å herjeleke med ham inne uten å ta på ham sklisikre potesokker først. Prøvd det når valpen er i DET humøret? Jeg har ikke beskyttelsesutstyret til det. Vekterhanskene mine har bare kuttresistent stoff inni, ikke heltrukket med det i flere lag, så å få på 4x potesokker for å snu en sånn biteraptus til kvalitetstid sammen på gulvet? Nope. 

Sele er mindre ekstremsport å få på, men det er iskaldt og glatt og gruset med grov stein på isen, så han har ikke trivdes ute i det hele tatt.  Konsekvent måttet lokke en motvillig skeptiker hver eneste meter hver gang jeg har forsøkt få han med noe sted, og han har LØPT mot døren når vi har snudd for å gå tilbake igjen, både med og uten dekken og sokker.

Vintervalp er en ekstra utfordring. 

Så til lyspunktene som skinner gjennom de hullete klærne mine:

Det virker som det endelig løsnet nå nettopp. Klarte få ham med på "langtur" rundt halve gården uten å lokke like mye som før. Steder han ikke har vært før, i mørket. Har den der 8-11 uker fryktperioden, som jeg ikke har merket på valp tidligere, endelig sluppet taket? Awesome i såfall, fordi han karen her trenger tydelig litt mer fysisk aktivitet, og den er det best å få ute.

Venter på svar om et smellerbrett på Finn, ellers får vi lage selv. En ting er at valpen trenger olfaktorisk stimuli. Det handler nå vel så mye om at Maskot trenger Edeward mer sliten og fornøyd. Smellerbrett er en god investering for å lette trykket på møbler og garderobe. 

Lurer forøvrig på om andre valper ikke har gitt noen uttrykk for den omtalte fryktperioden fordi de var mindre assertive? Å tørre gi tydelig uttrykk for hva en føler og mener er typisk assertive. Han her legger ikke noe imellom. 

...

Trenger nå samle meg og vurderer en kopp sterk kaffe kl 22:15 fordi lille Ede vil våkne igjen for enda en runde før han sover gjennom natten.

Vurderer koffein for de inntil to timene der og så prøve nøytralisere effekten av det med melatonin etterpå, fordi den mengden av: "Nei! Neineineineinei! Ikke! Nei! Slutt! Hysj! Nei! Shhhh! Hyyyysj! Kutt ut, da! Vær så snill gi deg nå! Kom! Kom her! Komme, da! Ja, kom da! Ja, åh, så flink gutt!" jeg har lirt av meg de siste dagene er tragikomisk. Jeg var SÅ flink med forrige valp og prøvde ikke på håndtere henne med tull jeg visste hun ikke forsto bæret av. Klarte fint kommunisere tydelig med henne så hun lærte fort. Stakkars Ede har hørt så mange rare lyder fra meg nå, fordi jeg ble oppfordret til å koseprate med ham, og det ene førte til det andre og det kom fullstendig ut av kontroll. "Kom her, da! Ja, kom! Kom så skal du få godbit! Så søt og flink liten gutt!" Trodde aldri jeg skulle se meg selv ta den der men jeg har altså gjort det, flere ganger daglig. Ute av trening med hund og trenger skjerpe meg. Fokus og selvkontroll, slutte gå på apemor autopilot som en psykisk utviklingshemmet/kunnskapsløs og uerfaren. Jeg vet bedre enn å oppføre meg som en ubevisst primat gjør med hunder. 

Mestring er nøkkelen til glede og motivasjon. Den begynner med meg. Jeg trenger føle mestring igjen. 

"The other end of the leash"

Ikke noen must have bok jeg synes er verdt å betale for, men tittelen er en vinner og verdt å ha i bakhodet til enhver tid. 

Edit, glemte bilde. Illustrasjonsbilde hører med. 

Endret %s, %s av Maskot

[Maskot]

Glemte ta bilder i går. Var en bra dag 🐾

Utover å feilberegne når Ede ville sovne på formiddagen, slik at den timen vi hadde bestilt for lek og miljøtrening i styrkerom med balanseputer var over etter 20 minutter fordi Ede var trøtt og ble sliten, så var det en skikkelig smooth dag. 

Vi koste og håndterte ører og labber og lekte og trente og koste med naboer og hadde et vellykket bad på kvelden, og not a single photo was taken that day, vi var for opptatte til å tenke på det.

Balanseputer (nederst på siden i hundebutikken her https://www.k9hundesenter.no) var virkelig kjempegøy til han ble sliten og trøtt.

Superkjekt å kunne leie istedenfor å måtte eie, for det er knapt om plassen hjemme.

På tur hjem fikk han med seg en Snoop aktiviseringsball, som var superstas å leke med til han oppdaget at det var mye lettere å be muttern trille den, for da kom det mer godis ut av den enn av å knote med den selv. Istedenfor å se det som en failed IQ-test tar jeg det som en anledning til å forsterke lederskap, så han får full uttelling for å se til meg for hjelp med den. Regner med den fortsatt beholder verdi som punchingbag under cranky toddler had enough biteraptuser før han sovner.

Dagen i dag blir spennende. Først må vi hente pelsstellsutstyr på "Posten", hvilket nå er inne på en matbutikk, og vi må bytte buss for å komme dit. Bussen er bra sosialisering og miljøtrening, men hva gjør vi når vi kommer frem? Heldigvis kan vi be en nabo hjelpe oss, men om vi ikke kunne? Får meg til å igjen drømme om en offisiell Canine Good Citizen sertifikat ordning som tillater ansvarsbevisste hundeeiere å ta med seg veloppdragne hunder inn. 

Veloppdragen er viktig med den størrelsen lille Ede blir etterhvert, så i kveld skal vi på valpetrening, for å ha et godt utgangspunkt når den testen for det sertifikatet endelig blir en realitet. 

[Maskot]

Stort sett greit på trening, men der han mistet fokus og motivasjon og brøt for å undersøke omgivelsene enn å følge meg og maten i en ny øvelse, der vet jeg ikke helt hva som var årsaken, jeg kan bare gjette. Tenker be om tillatelse til å filme neste gang, så får jeg se og høre hva det er lille Ede har å navigere etter, hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Mistenker at jeg er forvirrende og inkonsekvent med hvordan jeg belønner, og at kroppspråket mitt heller ikke er tydelig nok i kommunikasjonen med ham. Får forhåpentligvis lov til å filme til privat bruk for å analysere. 

[Maskot]

Nydelig morgen med vellykket kjedsomhetstrening, også kjent som rotrening eller neglect og dyremishandling av verste sort, litt avhengig av hvem du spør.

Maskot har sittet klistret til skjerm og drukket kaffe, og stort sett bare ignorert lille Ede. Han begynner bli vant til den døgnrytmen med boredom første del av dagen, og har tatt det helt fint i dag, så vi må bytte tidsrom på dagen for aktivitet og ro, for å lære at livet er uforutsigbart og verden like ustabil som været i Trøndelag. Ede har allerede lært at han med sin egen adferd kan styre muttern til å fremstå som en sketsj av en dual personality Kristian Valen. Det er innenfor hans kontroll. Hverdag og helg er ikke, så i morgen leker vi plutselig lørdag og starter tidlig. 

På planen de nærmeste dagene:

1. Leave it

Av personlige årsaker (med god grunn, bl.a. Arfan Bhatti, for å name droppe en kjendis - han vet hvem jeg er, uten at noen her ønsker vite mer om det) så er jeg langt over gjennomsnittet livredd for å bli utsatt for mat med gift og barberblader og sånt på bakken hvor vi ferdes. Viktig for oss å fort få kontroll på *leave it*. Så langt har vi ikke kontroll, fordi jeg har vært slepphendt og inkonsekvent i trening med lure. Smekk på fingrene, dette må vi faktisk mestre så fort som mulig. 

2: Spor

Å legge godbiter i spor i innlæringen er altså uaktuelt nå. Bra som en ekstra utfordring til siden, men crap å ikke kunne starte med det nå. Kjekt å kjøpe valp fra super oppdretter, da, for hun hadde løsningen til meg på sekundet: Opparbeide pinner som en så god sekundær forsterker at vi kan starte med det. 

 

3: Apport 

Ede har ingen anelse om at den lyden han får betalt for å sette rumpa i bakken på betyr "..og bli sittende sånn til annen beskjed," ennå, men han har en sele muttern med makt og tvang kan holde ham frihetsberøvet og bevegelseshemmet i, så i dag er en fin dag for å begynne leke med den flotte apportbukken vi kjøpte i går. Quick note to self om BAKLENGS kjeding så jeg husker å fortsette progressere i riktig feil rekkefølge med alt.

4. Stå-sitt-ligg

..eller ost-pølse-bacon, som det heter her. Sett så mange slite med å få hunden til å gjøre som de ber om, så tenkte det kunne være glupt å bruke et språk hunden forstår. So far, so good 👍🏼 

Innsitt i front, fordi han opprinnelig er tysk (og jeg ikke er det, men jeg prøver) det blir da fårepølse, fordi vor-würst ble vanskelig for meg å uttale. Han forstår greia da. Virker som pølse er et slags universalt språk. 

 ..and the list goes on and on, med håndtering, bussturer, bygater, butikker, bæring og banning fordi han er stor og tung og personligheten hans er sprinkled med litt Anton i Fra Bølle til Bestevenn. Vi MÅ ut og kjøpe kaffe i dag, og den hundesekken vi bestilte er ikke engang sendt fra selger, så her må det improviseres med bæreslynge av et fleecepledd. 

 

Det hvite i bakgrunnen på bildet her er stigen til den praktiske og plassbesparende loftssengen som ble anskaffet da Maskot innså at det er teit å late som en er så voksen at en har vokst fra trehytter og huler. SÅ fornøyd, faktisk. Ikke bare 2.8 kvm ekstra gulvplass, den fungerer som tree house også. Planen var at den stigen der skulle få være i fred for valpetenner ved å kline den inn med ufortynnet håndsåpe, men Ede bryr seg ikke om det og gnager på den allikevel, med sausebæsj i gresset utenfor her som resultat 😑 

Søtnosen lar seg fint avbryte med å gi uttrykk for min misnøye når han gnager på feil ting, men jeg vantrives med å være sånn surpomp, vil helst bare være så kewl og god som mulig, og foretrekker derfor at stigen og dørkarmene selv skal påføre ham ubehag, så kan jeg få opptre som intetanende og supportive.

Å vise ham hva han har lov til å tygge på istedenfor er dessverre ikke effektivt. Det er visst bedre med malt treverk innsmurt i såpe enn med de derre greiene lagd for at hunder skal foretrekke å tygge på.

Tips hjertelig velkomne. 

Endret 2 timer siden av Maskot