Unghund bjeffer inne - tips?

[nyhundeeier]

Hei dere, 

Jeg har en valp/unghund på ca. 8 mnd som har begynt å bjeffe mye inne. Han bjeffer aldri ute, og bjeffer sjeldent tilbake til andre hunder. Det kom derfor litt brått på oss at han skulle begynne å bjeffe på alt av lyder inne. Biler som kjører ute, vind, regn, fugler, lyder fra TV - generelt de fleste lyder. Jeg synes det er veldig vanskelig å trene dette bort, og har ikke sett noe bedring på flere måneder. I dag prøver vi to ting: 1) avbryte før han bjeffer ved å be han være stille og belønne, 2) når han bjeffer ber vi han gå i senga og være stille, og belønner når han gjør det. Det er vanskeligere enn man skulle tro å belønne før han bjeffer, for mange av lydene er så lave at det er vanskelig å oppfatte dem, og plutselig spretter han opp og setter i gang med et skikkelig show. 

Har dere noen tips? Blir dette bedre med alderen? Det er jo ikke noe tvil om at puberteten er i gang og at det er mye hormoner i sving, men jeg vet ikke hvor normalt det er at det fører med bjeffing. 

[Maskot]

Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.

 

Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har. 

 

Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet.

Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det. 

Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne. 

Ser så lett ut i teorien.. 

Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang. 

Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp. 

 

Endret 13. November av Maskot