Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og frustrert hund på kveldstid


Flattie123
 Share

Recommended Posts

Hei dere, lurer på om noen kanskje har hatt liknende utfordring og hvordan dere eventuelt løste det. 

Jeg har en flatcoat på 5 år, stort sett veldig rolig og bedagelig av seg. Men han har en utfordring, og det er at han stresser seg opp på kvelden, som regel i 19-tiden. Peser, stresser, begynner å tusle rundt, maser og som regel ender det i at han bjeffer fordi han blir frustrert. 

Litt bakgrunn, den daglige rutinen består av morgentur i 6-7 tiden på mellom 30-60 min. Dette er «han» sin tur, får snuse tar oss god tid og minimalt med trening. I hverdagen så er han noen dager alene hjemme og andre dager så har jeg hjemmekontor. Han er rolig med begge deler. Tur etter jobb er langtur, mellom 1-2 timer, gjerne på langline med litt trening på innkalling og generelt å være oppmerksom på fører. Middag får han som regel mellom 17-18. Vi går ut på en rolig tur på kvelden igjen før vi legger oss mellom 21-22, en 20 minutters tur for å gjøre fra seg og bevege seg litt før vi tar kvelden. Vi trener gjerne litt inne også, men holder det til korte økter. Prøver å leke litt hver dag, men dette er en hund som ikke er så på lekene og mister motivasjon for lek fort. Han vil heller sitte og gnage på lekene for seg selv. Han får både kos og oppmerksomhet gjennom dagen. Vi trener også spor ca en gang i uka, litt til og fra. 

Tilbake til utfordringen. Hver eneste kveld de siste månedene har han blitt stresset og frustrert mellom 19-20, og bjeffer. Han legger seg ned og slapper av ved jevne mellomrom, for å raskt begynne å pese og hause seg opp til bjeffing igjen. Han er gjerne urolig en stund etter kveldsturen også før han bestemmer seg for å gi seg. Om man ber han slappe av når han har stresset seg opp så bjeffer han bare på meg, kanskje han legger seg ned etter å ha bjeffet litt men spretter opp sekundet det er noe bevegelse. Jeg vet at han ikke er sulten, for han har fått mat 1-2 timer før. Han må ikke ut fordi han nettop har fått langtur, så han er både sliten og fått utløp for behov. 

Har forsøkt følgende, hver ting over noen uker hver for seg:

- Har forsøkt å øke aktivisering, og tilføre mer trening, slikkematter/matleker etc. Det ser bare ut til å øke stresset.

- Har forsøkt å gå en liten luftetur rett før han vanligvis stresser seg opp, men da setter han i gang så snart han kommer inn igjen. 

- Har forsøk å korte ned på langturen, det hadde ingen endringer

- Har forsøkt å være i forkant med alt mulig rart, rolig lek, massasje, tygg. Det hjelper heller ikke. 

- fokusert på rolig-trening men overraskelse, det hjelper ikke

- be han legge seg i senga, han blir mer frustrert 

- oftere playdates med kjente hunder, hjelper ikke på utfordringen og skaper mer utfordringer i passeringstrening 

Vi holder på med kurs for videregående lydighet, og hverdagslydigheten sitter godt i de fleste andre situasjoner.

Det oppleves nesten som om det er blitt en kompulsiv greie. Og de siste ukene så har han blitt forferdelig på å stjele ting, og vokte det. Han har alltid slitt litt med ressursforsvar, men vi har jobbet masse med dette. Nå ser det ut som at han har tillagt seg stjeling som en «fast» hobby, og han gjør det kun når han er frustrert og stressa på kvelden. Veldig kjedelig for han opplever jo at det funker, da vi må bytte. Har ryddet vekk alt som er i snutehøyde, spesielt i gangen der han er verst på stjeling. Alikevel så klarer han å få tak i ting. 

Det er mye hunder i området her, og nesten alltid noen som har løpetid. Har derfor lurt på om det kan være en årsak til frustrasjon, fordi jeg klarer ikke helt å fatte hva det kan være. Samtidig så syntes jeg det virker rart at det da skjer samme tid hver kveld, men har tenkt at frustrasjonen kanskje bygger seg opp gjennom dagen. Han er også lik når vi nå har vært noen uker på hytta, hvor det ikke er tisper med løpetid overalt.. 

Han har nylig vært hos veterinær, han er verken syk eller skadet. Er i prosessen med å finne adferdsspesialist. Ønsker alikevel å lufte utfordringen med andre hundeeiere for å se om noen har vært borti liknende case eller har noen fornuftige innspill. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det.

Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå)

Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da?

Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Veldig, veldig rart. Og dere har jo prøvd mye fornuftig som jeg ville foreslått. Tanken min var om det kunne være noe skadedyr (mus, rotter) i huset, siden de jo ofte er nattaktive, men om det skjer på hytta også så er det jo ikke det.

Har dere prøvd å justere matmengden eller endre fór? Hvordan er han i hold? (veldig far fetched altså, jeg bare kaster ut litt tanker nå)

Hvordan bor dere? Hus, leilighet? Naboer? Har det vært noen endringer før dette startet? Barn med leggetid rundt da?

Håper dere finner ut av dette, hold oss gjerne oppdatert, for dette vil jeg veldig gjerne høre mer om løsningen på!

 

Takk for innspill! Jeg også syntes det er veldig rart. Tror ikke det er mus eller rotter har ikke hørt noe tegn på de. Og han slår seg alltid til ro sånn 10-15 minuttet etter kveldstiden etter han evt har fått bjeffa inn de siste bjeffene, og er helt rolig gjennom hele natta. 

Matmengde, vi gikk for en måneds tid siden opp i andelen vom og ned i andelen tørrfôr. Og byttet tørrfôr for 2 uker siden. Han er rolig men vil være med på det som skjer, veldig samarbeidsvillig og enkel å ha med å gjøre ellers. Han er ganske smiskete av seg generelt. 

Bor i leilighet, er lytt ut til gangen men sjeldent støy der. Han bryr seg ikke om lyder derfra, eneste lydene han bryr seg om er dersom han hører en hund bjeffe ute eller ringeklokka vår (reagerer ikke om han hører naboens). Ingen barn i husholdningen. Og rutinene har stort sett vært de samme og det har ikke vært noen endringer. Rolige naboer.

Hele situasjonen er bare så utrolig frustrerende, for det er tydelig at det er noe som skaper dette stresset og frustrasjonen hos han. Uten at vi får til å forstå hva som er årsaken. Hadde vært så mye greiere om det var en «åpenbar» stressor, som man kunne jobbet med konsekvent. Jeg blir mer og mer sikker på at han ikke er understimulert i alle fall. 

Men er det noe du tenker vi burde gitt et ekstra forsøk over enda lengre tid enn det vi har gjort til nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å være innvaderende, du er ikke gravid?

Hvor lange er kurskveldene? Er han like ille da?

Du nevner at dere trener litt hverdagslydighet i korte økter, og litt spor. Jeg lurer på om jeg ville prøvd over litt lengre tid med mer krevende trening et par dager i uka i tillegg til kurs. Også litt med tanke på dette med stjeling så ville jeg vurdert å begynne å lære inn og trene på apport, det er jo noe som ligger naturlig til rasen og som kan brukes.

Det er en rase med ganske mye kapasitet, og det er det eneste jeg tenker kan prøves mer, egentlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...