Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden ikke sier ifra til valpen


Villemo86
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg har en hund på snart 2 år og en valp på 10 uker. Valpen er selvfølgelig veldig leken og er som valper flest. Valpen synes det er veldig gøy å leke med den eldre hunden ved å gå etter bein og hale, også normalt, men hunden min på snart 2 år sier aldri ifra når hun har fått nok. Ser på hele kroppsspråket hennes at hun synes det er slitsomt, men hun sier aldri noe, bare prøver å løpe unna. Da blir det jeg som må steppe inn å «redde» henne og få valpen unna.

Når den 2 år gamle hunden var valp og var voldsom mot eldre hunder ble hun satt på plass på en fin måte og dette skapte fine læringsøyeblikk.

Har dere noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så synes jeg ikke at det skal være den eldste sin jobb å sette valpen på plass, selv om det er veldig fint innimellom at en tydelig og rettferdig voksen hund kan gå inn og korrigere valper/ungjunder. Det er gjerne mer effektivt enn om vi som mennesker gjør det. Den eldste skal allikevel være trygg på at du setter grenser for valpen og skjermer den ved behov. Husk at en 2 år gammel hund er ikke nødvendigvis voksen i hode. 

Så mitt eneste tips er å ta den voksne på alvor når den ber om hjelp! 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Polfarer skrev:

Personlig så synes jeg ikke at det skal være den eldste sin jobb å sette valpen på plass, selv om det er veldig fint innimellom at en tydelig og rettferdig voksen hund kan gå inn og korrigere valper/ungjunder. Det er gjerne mer effektivt enn om vi som mennesker gjør det. Den eldste skal allikevel være trygg på at du setter grenser for valpen og skjermer den ved behov. Husk at en 2 år gammel hund er ikke nødvendigvis voksen i hode. 

Så mitt eneste tips er å ta den voksne på alvor når den ber om hjelp! 

Takk for svar.

Da tenker jeg hvertfall riktig med å hjelpe den «voksne» hunden med å gå imellom den og valpen. Så jeg fortsetter uansett med det, og gir dem også pauser fra hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...