Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Men det er jo dette med forskjellen på bra NOK - altså en hund som blir en grei champion og som kan være en god utstillingshund for begynnere også uti oppdrett, kontra de som er på jakt etter den store STJERNEN, altså den beste av de beste :-)

Der kan det være lite som skiller, og der kan det også være gunstig å beholde de to man er i tvil om - også for å gi begge sjansen til å utvikle seg bra, gjennom passe lek med en jevnaldrende valp, riktig fôring og passe "mosjon" etc.

Så er det dette med å finne frem til hunder som er av samme utseendeTYPE, uten å være beslektet - å ha øye for hunder som går inn i ens egen kenneltype. Kjenner noen som var flinke til å plukke inn også outcrosser som gav bra resultater, ganske så typelike, fordi de LIGNET svært på hundene - selv om de kom fra andre kanter av verden og ikke var i slekt på nokså mange generasjoner.

Alt er en balansegang, og alt er relativt - selv om jeg i prinsippet er for ditt eller datt. Prinsipper er viktige å ha, og så får man da velge å fravike dem - etter nøye å ha tenkt gjennom dem, og ha gode nok grunner til det. Og det kan jo folk ha, hvis de tenker på rasens beste - og ikke bare neste kull!

Men noen klarer da gang på gang å plukke "vinnere", enten det er mentalt eller eksteriørt. Men kanskje ikke nødvendigvis tiårets TOPPvinner, men hunder som er mer enn bra nok. Om de får de rette vilkårene i TILLEGG til de gode genene og oppveksten de - forhåpentligvis - har! Men det å være en toppvinner og det å være en topp hund er ikke nødvendigvis det samme, det kreves en viss "star quality" og "det lille ekstra" for å gå til topps, som også er i gemyttet, kanskje :-)

Æhh? Hva er forskjellen på god "nok" (for hvem) - og stjerner? Hva er relativt, selv om man har prinsipper? Driver man med outcross vet man at resultatene blir mer varierende og vanskeligere å forutsi enn hvis man satser på linjeavl, uansett hvor god innsatt man er i blodslinjen og foreldre matcher fenotypisk.

Jada, "noen" klarer å plukke ut vinnere gang etter gang - mitt poeng er fortsatt det samme; at mange av dem som gjør nettopp det, beholder flere valper hjemme og selekterer etterhvert som de blir eldre - til slutt sitter de igjen med "stjerna" selv.

En suksessoppdretter i min rase har p.t igjen med 2 hanner og 2 tisper fra samme kull. 12 uker gamle - at en av dem blir årets mestvinnende om 3-4 år tør jeg vedde mye penger på, men alle blir det ikke... Ikke dem som blir solgt underveis til ettårsdagen sin...

For å nå til topps trengs mye "ekstra" - og en av grunnene til at de samme folka vinner gang etter gang er selvsagt at MENNESKENE har stor erfaring med foring, trening, velge dommere, mosjon, etc etc... Og ikke minst nettopp det faktum at de beholder flere valper som får vokse opp sammen, leke og "mosjonere" seg på optimalt vis...

Personlig tror jeg det er nettopp det som forklares som "star quality" - for en hund kan jo ikke være bedre enn standarden, uansett (bortsett fra svenske pudler, da :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Polemisering, akela?

For det første så forsøkte jeg å spørre deg om hva du forsøkte å få sagt i ditt forrige innlegg - det var ikke akkurat krystallklart, for å si det sånn. (Skjønner at du vil avfeie spørsmålene mine, ikke så enkelt for deg heller å få mer utav ditt forrige innlegg antagelig?)

For det andre, så melder du deg som vanlig fryktelig fort ut av diskusjoner der du ikke får siste ordet - og stormende applaus. Du om det.

For det tredje, så har jeg aldri hevdet at de dyktigste/mest suksessrike oppdretterne i min rase beholder halve kullet, jeg har sagt at de som regel beholder minst 2 valper (rasen min får ofte både 8 og 10, men brøkregning kan være vanskelig for den beste, så klart.... fort gjort å få det til å bli halvparten... ) - og DENNE gangen har hele 4 stk igjen (hvorav 1 er der fordi den ikke er blitt solgt - men nå viser seg å være minst like bra som den valpen oppdretterne plukket ut til seg selv for 5-6 uker siden...)

For det fjerde så betviler jeg ikke et sekund at du synes det er deilig å slippe å fokusere på mer enn 1 faktor i hundeoppdrett, nemlig temperament. Det er lett nok å sitte og "synse" om innavl/linjeavl, "hytt og pine"-forsøk og andres mer eller mindre velbegrunnede og forstandige avlsprioriteringer når man selv bare er interessert i en bitteliten flik av avlsarbeidet...

Synes du at du har noen grunn til å være nedlatende fordi om du har sluttet å oppdrette/eie noen champions og "greier og greier"? Temperament og bruksegenskaper er så mye artigere enn "vinkler og øyefargenyanser" - og de som er opptatt av rasestandarder, vinkler og "type" - de er ikke så artige å snakke med heller de - fordi de kan jo ingenting om hundens psyke, og ikke bryr de seg heller?

Når det gjelder dine utsagn om hundeavl generelt rir du på minst to hester, den ene som forkaster linje-/innavl fordi det blir så mye sykdom av det (ref stadige henvisninger til Sundgren) - og denne nye, hvor du snakker om "hytt- og pine-kombinasjoner" som man ikke vet hva man får utav. Avl og genetikk er kompliserte greier, og skal man mene noe om det så er det ikke dumt å være noenlunde konsekvent i sine uttalelser, synes JEG.

Ja, hver sin interesse - jeg vil ha både nøyaktighet og troverdighet i utsagn (noen kaller det flisespikking) og champions med godt temperament, og valpekjøpere som beholder hundene sine livet ut, selv om hunden ikke utvikler seg til den stjernen "ekspertene" trodde...

For det femte - nei vi har ikke samme rasegruppe nå lengre (kanskje like greit å lese hva jeg skriver før du synser noe om det?) - men i tidenes morgen så startet vi visst i nøyaktig samme valpekasse, du og jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...