Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Men det er jo dette med forskjellen på bra NOK - altså en hund som blir en grei champion og som kan være en god utstillingshund for begynnere også uti oppdrett, kontra de som er på jakt etter den store STJERNEN, altså den beste av de beste :-)

Der kan det være lite som skiller, og der kan det også være gunstig å beholde de to man er i tvil om - også for å gi begge sjansen til å utvikle seg bra, gjennom passe lek med en jevnaldrende valp, riktig fôring og passe "mosjon" etc.

Så er det dette med å finne frem til hunder som er av samme utseendeTYPE, uten å være beslektet - å ha øye for hunder som går inn i ens egen kenneltype. Kjenner noen som var flinke til å plukke inn også outcrosser som gav bra resultater, ganske så typelike, fordi de LIGNET svært på hundene - selv om de kom fra andre kanter av verden og ikke var i slekt på nokså mange generasjoner.

Alt er en balansegang, og alt er relativt - selv om jeg i prinsippet er for ditt eller datt. Prinsipper er viktige å ha, og så får man da velge å fravike dem - etter nøye å ha tenkt gjennom dem, og ha gode nok grunner til det. Og det kan jo folk ha, hvis de tenker på rasens beste - og ikke bare neste kull!

Men noen klarer da gang på gang å plukke "vinnere", enten det er mentalt eller eksteriørt. Men kanskje ikke nødvendigvis tiårets TOPPvinner, men hunder som er mer enn bra nok. Om de får de rette vilkårene i TILLEGG til de gode genene og oppveksten de - forhåpentligvis - har! Men det å være en toppvinner og det å være en topp hund er ikke nødvendigvis det samme, det kreves en viss "star quality" og "det lille ekstra" for å gå til topps, som også er i gemyttet, kanskje :-)

Æhh? Hva er forskjellen på god "nok" (for hvem) - og stjerner? Hva er relativt, selv om man har prinsipper? Driver man med outcross vet man at resultatene blir mer varierende og vanskeligere å forutsi enn hvis man satser på linjeavl, uansett hvor god innsatt man er i blodslinjen og foreldre matcher fenotypisk.

Jada, "noen" klarer å plukke ut vinnere gang etter gang - mitt poeng er fortsatt det samme; at mange av dem som gjør nettopp det, beholder flere valper hjemme og selekterer etterhvert som de blir eldre - til slutt sitter de igjen med "stjerna" selv.

En suksessoppdretter i min rase har p.t igjen med 2 hanner og 2 tisper fra samme kull. 12 uker gamle - at en av dem blir årets mestvinnende om 3-4 år tør jeg vedde mye penger på, men alle blir det ikke... Ikke dem som blir solgt underveis til ettårsdagen sin...

For å nå til topps trengs mye "ekstra" - og en av grunnene til at de samme folka vinner gang etter gang er selvsagt at MENNESKENE har stor erfaring med foring, trening, velge dommere, mosjon, etc etc... Og ikke minst nettopp det faktum at de beholder flere valper som får vokse opp sammen, leke og "mosjonere" seg på optimalt vis...

Personlig tror jeg det er nettopp det som forklares som "star quality" - for en hund kan jo ikke være bedre enn standarden, uansett (bortsett fra svenske pudler, da :rolleyes: )

Skrevet

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Skrevet

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Polemisering, akela?

For det første så forsøkte jeg å spørre deg om hva du forsøkte å få sagt i ditt forrige innlegg - det var ikke akkurat krystallklart, for å si det sånn. (Skjønner at du vil avfeie spørsmålene mine, ikke så enkelt for deg heller å få mer utav ditt forrige innlegg antagelig?)

For det andre, så melder du deg som vanlig fryktelig fort ut av diskusjoner der du ikke får siste ordet - og stormende applaus. Du om det.

For det tredje, så har jeg aldri hevdet at de dyktigste/mest suksessrike oppdretterne i min rase beholder halve kullet, jeg har sagt at de som regel beholder minst 2 valper (rasen min får ofte både 8 og 10, men brøkregning kan være vanskelig for den beste, så klart.... fort gjort å få det til å bli halvparten... ) - og DENNE gangen har hele 4 stk igjen (hvorav 1 er der fordi den ikke er blitt solgt - men nå viser seg å være minst like bra som den valpen oppdretterne plukket ut til seg selv for 5-6 uker siden...)

For det fjerde så betviler jeg ikke et sekund at du synes det er deilig å slippe å fokusere på mer enn 1 faktor i hundeoppdrett, nemlig temperament. Det er lett nok å sitte og "synse" om innavl/linjeavl, "hytt og pine"-forsøk og andres mer eller mindre velbegrunnede og forstandige avlsprioriteringer når man selv bare er interessert i en bitteliten flik av avlsarbeidet...

Synes du at du har noen grunn til å være nedlatende fordi om du har sluttet å oppdrette/eie noen champions og "greier og greier"? Temperament og bruksegenskaper er så mye artigere enn "vinkler og øyefargenyanser" - og de som er opptatt av rasestandarder, vinkler og "type" - de er ikke så artige å snakke med heller de - fordi de kan jo ingenting om hundens psyke, og ikke bryr de seg heller?

Når det gjelder dine utsagn om hundeavl generelt rir du på minst to hester, den ene som forkaster linje-/innavl fordi det blir så mye sykdom av det (ref stadige henvisninger til Sundgren) - og denne nye, hvor du snakker om "hytt- og pine-kombinasjoner" som man ikke vet hva man får utav. Avl og genetikk er kompliserte greier, og skal man mene noe om det så er det ikke dumt å være noenlunde konsekvent i sine uttalelser, synes JEG.

Ja, hver sin interesse - jeg vil ha både nøyaktighet og troverdighet i utsagn (noen kaller det flisespikking) og champions med godt temperament, og valpekjøpere som beholder hundene sine livet ut, selv om hunden ikke utvikler seg til den stjernen "ekspertene" trodde...

For det femte - nei vi har ikke samme rasegruppe nå lengre (kanskje like greit å lese hva jeg skriver før du synser noe om det?) - men i tidenes morgen så startet vi visst i nøyaktig samme valpekasse, du og jeg...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...