Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Men det er jo dette med forskjellen på bra NOK - altså en hund som blir en grei champion og som kan være en god utstillingshund for begynnere også uti oppdrett, kontra de som er på jakt etter den store STJERNEN, altså den beste av de beste :-)

Der kan det være lite som skiller, og der kan det også være gunstig å beholde de to man er i tvil om - også for å gi begge sjansen til å utvikle seg bra, gjennom passe lek med en jevnaldrende valp, riktig fôring og passe "mosjon" etc.

Så er det dette med å finne frem til hunder som er av samme utseendeTYPE, uten å være beslektet - å ha øye for hunder som går inn i ens egen kenneltype. Kjenner noen som var flinke til å plukke inn også outcrosser som gav bra resultater, ganske så typelike, fordi de LIGNET svært på hundene - selv om de kom fra andre kanter av verden og ikke var i slekt på nokså mange generasjoner.

Alt er en balansegang, og alt er relativt - selv om jeg i prinsippet er for ditt eller datt. Prinsipper er viktige å ha, og så får man da velge å fravike dem - etter nøye å ha tenkt gjennom dem, og ha gode nok grunner til det. Og det kan jo folk ha, hvis de tenker på rasens beste - og ikke bare neste kull!

Men noen klarer da gang på gang å plukke "vinnere", enten det er mentalt eller eksteriørt. Men kanskje ikke nødvendigvis tiårets TOPPvinner, men hunder som er mer enn bra nok. Om de får de rette vilkårene i TILLEGG til de gode genene og oppveksten de - forhåpentligvis - har! Men det å være en toppvinner og det å være en topp hund er ikke nødvendigvis det samme, det kreves en viss "star quality" og "det lille ekstra" for å gå til topps, som også er i gemyttet, kanskje :-)

Æhh? Hva er forskjellen på god "nok" (for hvem) - og stjerner? Hva er relativt, selv om man har prinsipper? Driver man med outcross vet man at resultatene blir mer varierende og vanskeligere å forutsi enn hvis man satser på linjeavl, uansett hvor god innsatt man er i blodslinjen og foreldre matcher fenotypisk.

Jada, "noen" klarer å plukke ut vinnere gang etter gang - mitt poeng er fortsatt det samme; at mange av dem som gjør nettopp det, beholder flere valper hjemme og selekterer etterhvert som de blir eldre - til slutt sitter de igjen med "stjerna" selv.

En suksessoppdretter i min rase har p.t igjen med 2 hanner og 2 tisper fra samme kull. 12 uker gamle - at en av dem blir årets mestvinnende om 3-4 år tør jeg vedde mye penger på, men alle blir det ikke... Ikke dem som blir solgt underveis til ettårsdagen sin...

For å nå til topps trengs mye "ekstra" - og en av grunnene til at de samme folka vinner gang etter gang er selvsagt at MENNESKENE har stor erfaring med foring, trening, velge dommere, mosjon, etc etc... Og ikke minst nettopp det faktum at de beholder flere valper som får vokse opp sammen, leke og "mosjonere" seg på optimalt vis...

Personlig tror jeg det er nettopp det som forklares som "star quality" - for en hund kan jo ikke være bedre enn standarden, uansett (bortsett fra svenske pudler, da :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Polemisering, akela?

For det første så forsøkte jeg å spørre deg om hva du forsøkte å få sagt i ditt forrige innlegg - det var ikke akkurat krystallklart, for å si det sånn. (Skjønner at du vil avfeie spørsmålene mine, ikke så enkelt for deg heller å få mer utav ditt forrige innlegg antagelig?)

For det andre, så melder du deg som vanlig fryktelig fort ut av diskusjoner der du ikke får siste ordet - og stormende applaus. Du om det.

For det tredje, så har jeg aldri hevdet at de dyktigste/mest suksessrike oppdretterne i min rase beholder halve kullet, jeg har sagt at de som regel beholder minst 2 valper (rasen min får ofte både 8 og 10, men brøkregning kan være vanskelig for den beste, så klart.... fort gjort å få det til å bli halvparten... ) - og DENNE gangen har hele 4 stk igjen (hvorav 1 er der fordi den ikke er blitt solgt - men nå viser seg å være minst like bra som den valpen oppdretterne plukket ut til seg selv for 5-6 uker siden...)

For det fjerde så betviler jeg ikke et sekund at du synes det er deilig å slippe å fokusere på mer enn 1 faktor i hundeoppdrett, nemlig temperament. Det er lett nok å sitte og "synse" om innavl/linjeavl, "hytt og pine"-forsøk og andres mer eller mindre velbegrunnede og forstandige avlsprioriteringer når man selv bare er interessert i en bitteliten flik av avlsarbeidet...

Synes du at du har noen grunn til å være nedlatende fordi om du har sluttet å oppdrette/eie noen champions og "greier og greier"? Temperament og bruksegenskaper er så mye artigere enn "vinkler og øyefargenyanser" - og de som er opptatt av rasestandarder, vinkler og "type" - de er ikke så artige å snakke med heller de - fordi de kan jo ingenting om hundens psyke, og ikke bryr de seg heller?

Når det gjelder dine utsagn om hundeavl generelt rir du på minst to hester, den ene som forkaster linje-/innavl fordi det blir så mye sykdom av det (ref stadige henvisninger til Sundgren) - og denne nye, hvor du snakker om "hytt- og pine-kombinasjoner" som man ikke vet hva man får utav. Avl og genetikk er kompliserte greier, og skal man mene noe om det så er det ikke dumt å være noenlunde konsekvent i sine uttalelser, synes JEG.

Ja, hver sin interesse - jeg vil ha både nøyaktighet og troverdighet i utsagn (noen kaller det flisespikking) og champions med godt temperament, og valpekjøpere som beholder hundene sine livet ut, selv om hunden ikke utvikler seg til den stjernen "ekspertene" trodde...

For det femte - nei vi har ikke samme rasegruppe nå lengre (kanskje like greit å lese hva jeg skriver før du synser noe om det?) - men i tidenes morgen så startet vi visst i nøyaktig samme valpekasse, du og jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...