Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Men det er jo dette med forskjellen på bra NOK - altså en hund som blir en grei champion og som kan være en god utstillingshund for begynnere også uti oppdrett, kontra de som er på jakt etter den store STJERNEN, altså den beste av de beste :-)

Der kan det være lite som skiller, og der kan det også være gunstig å beholde de to man er i tvil om - også for å gi begge sjansen til å utvikle seg bra, gjennom passe lek med en jevnaldrende valp, riktig fôring og passe "mosjon" etc.

Så er det dette med å finne frem til hunder som er av samme utseendeTYPE, uten å være beslektet - å ha øye for hunder som går inn i ens egen kenneltype. Kjenner noen som var flinke til å plukke inn også outcrosser som gav bra resultater, ganske så typelike, fordi de LIGNET svært på hundene - selv om de kom fra andre kanter av verden og ikke var i slekt på nokså mange generasjoner.

Alt er en balansegang, og alt er relativt - selv om jeg i prinsippet er for ditt eller datt. Prinsipper er viktige å ha, og så får man da velge å fravike dem - etter nøye å ha tenkt gjennom dem, og ha gode nok grunner til det. Og det kan jo folk ha, hvis de tenker på rasens beste - og ikke bare neste kull!

Men noen klarer da gang på gang å plukke "vinnere", enten det er mentalt eller eksteriørt. Men kanskje ikke nødvendigvis tiårets TOPPvinner, men hunder som er mer enn bra nok. Om de får de rette vilkårene i TILLEGG til de gode genene og oppveksten de - forhåpentligvis - har! Men det å være en toppvinner og det å være en topp hund er ikke nødvendigvis det samme, det kreves en viss "star quality" og "det lille ekstra" for å gå til topps, som også er i gemyttet, kanskje :-)

Æhh? Hva er forskjellen på god "nok" (for hvem) - og stjerner? Hva er relativt, selv om man har prinsipper? Driver man med outcross vet man at resultatene blir mer varierende og vanskeligere å forutsi enn hvis man satser på linjeavl, uansett hvor god innsatt man er i blodslinjen og foreldre matcher fenotypisk.

Jada, "noen" klarer å plukke ut vinnere gang etter gang - mitt poeng er fortsatt det samme; at mange av dem som gjør nettopp det, beholder flere valper hjemme og selekterer etterhvert som de blir eldre - til slutt sitter de igjen med "stjerna" selv.

En suksessoppdretter i min rase har p.t igjen med 2 hanner og 2 tisper fra samme kull. 12 uker gamle - at en av dem blir årets mestvinnende om 3-4 år tør jeg vedde mye penger på, men alle blir det ikke... Ikke dem som blir solgt underveis til ettårsdagen sin...

For å nå til topps trengs mye "ekstra" - og en av grunnene til at de samme folka vinner gang etter gang er selvsagt at MENNESKENE har stor erfaring med foring, trening, velge dommere, mosjon, etc etc... Og ikke minst nettopp det faktum at de beholder flere valper som får vokse opp sammen, leke og "mosjonere" seg på optimalt vis...

Personlig tror jeg det er nettopp det som forklares som "star quality" - for en hund kan jo ikke være bedre enn standarden, uansett (bortsett fra svenske pudler, da :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Polemisering, akela?

For det første så forsøkte jeg å spørre deg om hva du forsøkte å få sagt i ditt forrige innlegg - det var ikke akkurat krystallklart, for å si det sånn. (Skjønner at du vil avfeie spørsmålene mine, ikke så enkelt for deg heller å få mer utav ditt forrige innlegg antagelig?)

For det andre, så melder du deg som vanlig fryktelig fort ut av diskusjoner der du ikke får siste ordet - og stormende applaus. Du om det.

For det tredje, så har jeg aldri hevdet at de dyktigste/mest suksessrike oppdretterne i min rase beholder halve kullet, jeg har sagt at de som regel beholder minst 2 valper (rasen min får ofte både 8 og 10, men brøkregning kan være vanskelig for den beste, så klart.... fort gjort å få det til å bli halvparten... ) - og DENNE gangen har hele 4 stk igjen (hvorav 1 er der fordi den ikke er blitt solgt - men nå viser seg å være minst like bra som den valpen oppdretterne plukket ut til seg selv for 5-6 uker siden...)

For det fjerde så betviler jeg ikke et sekund at du synes det er deilig å slippe å fokusere på mer enn 1 faktor i hundeoppdrett, nemlig temperament. Det er lett nok å sitte og "synse" om innavl/linjeavl, "hytt og pine"-forsøk og andres mer eller mindre velbegrunnede og forstandige avlsprioriteringer når man selv bare er interessert i en bitteliten flik av avlsarbeidet...

Synes du at du har noen grunn til å være nedlatende fordi om du har sluttet å oppdrette/eie noen champions og "greier og greier"? Temperament og bruksegenskaper er så mye artigere enn "vinkler og øyefargenyanser" - og de som er opptatt av rasestandarder, vinkler og "type" - de er ikke så artige å snakke med heller de - fordi de kan jo ingenting om hundens psyke, og ikke bryr de seg heller?

Når det gjelder dine utsagn om hundeavl generelt rir du på minst to hester, den ene som forkaster linje-/innavl fordi det blir så mye sykdom av det (ref stadige henvisninger til Sundgren) - og denne nye, hvor du snakker om "hytt- og pine-kombinasjoner" som man ikke vet hva man får utav. Avl og genetikk er kompliserte greier, og skal man mene noe om det så er det ikke dumt å være noenlunde konsekvent i sine uttalelser, synes JEG.

Ja, hver sin interesse - jeg vil ha både nøyaktighet og troverdighet i utsagn (noen kaller det flisespikking) og champions med godt temperament, og valpekjøpere som beholder hundene sine livet ut, selv om hunden ikke utvikler seg til den stjernen "ekspertene" trodde...

For det femte - nei vi har ikke samme rasegruppe nå lengre (kanskje like greit å lese hva jeg skriver før du synser noe om det?) - men i tidenes morgen så startet vi visst i nøyaktig samme valpekasse, du og jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...