Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast (galle og slim) i to uker etter operasjon


cbw
 Share

Recommended Posts

Grand Danoisen vår på snart seks år fikk urinstein for noen uker tilbake og måtte opereres. Han ble kastrert samtidig (pga prostataproblemer). Han kom seg etter operasjonen, og ble satt på foret Royal Canin Urinary. Etter det så kaster han opp all mat. Det kan være nok om han bare spiser en skje eller to, da får han fryktelig vondt i magen, og vil styrte ut av huset mens han brekker seg. Det kommer opp mye galle, slim og også mat. Vi har vært tilbake hos samme dyrlege som ikke forstår hva dette kan skyldes. Stingene etter operasjonen er fjernet og sårene så helt fine ut (hadde grodd og ingen infeksjon). Dyrlegen anbefalte oss å forsøke et nytt for igjen (Hills Urinary Care). Er det noen som har opplevd noe liknende? Det er ganske fortvilende siden han er fryktelig sulten, men alt kommer opp igjen umiddelbart. Han drikker vann uten å kaste opp, og er frisk nok til å gå korte turer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Polfarer skrev:

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Ja, det er kanskje smart! Han er jo skrubbsulten og sluker maten av skje også, men dersom det ligger i vannet som du sier, får han jo i seg både væske og litt næring. Det skal jeg prøve - takk! 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Har dere prøvd skånefôr? Kokt kylling, overkokt ris og grønnsaker, fiskeboller?

Takk! Vi har forsøkt ris, men ikke overkokt ris og heller ikke fiskeboller eller kylling. Han kastet opp etter risen, men det kan jo hjelpe å koke den lengre og blande med feks fiskeboller. Han har gått på antibiotika i to perioder (nesten sammenhengende) med 10 dager på hver, så kan jo hende at det bare er magen som er litt kjørt. Håper at det er det og ikke noe annet alvorlig som dyrlegen ikke ser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Takk😊 Ja, de er litt sensitive disse magene til GDer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...