Gå til innhold
Hundesonen.no

NRH - erfaringer?


Colibri
 Share

Recommended Posts

Kanskje noen her har litt erfaringer med Norske Redningshunder? Jeg er litt nysgjerrig på dette. 

Hvor mye tid legger dere på treningen? Hvordan passer det inn i "et vanlig liv"? Kan man lykkes med f.eks. en staff, eller er det mer sannsynlig å få en godkjent hund om man har en retriever? Hva slags folk egner seg egentlig i NRH? Jeg skjønner jo at man bør være litt robust psykisk, men det er kanskje ikke så lett å vite hvor mye man tåler før man står i noen situasjoner. Hvor sprek bør man være fysisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, TheQueen said:

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Så synd. Og litt rart. Det er definitivt ikke likt overalt, de jeg kjenner har ihvertfall godt miljø og positive treningsmetoder, og de kjenner jeg fra jeg var mest aktiv for 10-15 år siden. Men at det kan være forskjeller tror jeg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/15/2024 at 6:08 PM, Mentha skrev:

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Støtter opp om dette :)

Jeg også begynte i NRH med den hunden jeg hadde, som i mitt tilfelle var en jaktgolden, sent 2017. Godkjente i 2021, så ikke alltid ting går på skinner uansett 😅Er nå i gang med nr2.

Tenker som @Mentha at det er viktig å tenke over tidsbruk, og også det økonomiske ved mye kjøring. Det går mye tid på å trene andres hunder og det forventes at man stiller opp. Ellers er ikke jeg heller i fantastisk god form fysisk, men kan bite tenna sammen 😅 

Har blitt en livsstil her også, og fått mange nye venner og bekjentskaper gjennom NRH som jeg tilbringer tid med både på organisert trening og utenom - for meg er det er hyggelig og givende måte å bruke hund og liker i tillegg å trene hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...