Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikkerhet, adferdsproblemer og barn


diamanten
 Share

Recommended Posts

Vi har en to og et halvt år gammel hund vi fikk som valp og som fra om lag dag en av har vist stor grad av usikkerhet. Vi har etter beste evne, og etter råd fra ulike fagpersoner, prøvd å trene henne for å gi henne en mer harmonisk liv. For et lite siden år ble barnet vårt født, og i tiden etter har problemene eskalert. Det som er problemet er i all vesentlighet knyttes opp mot usikkerhet/utrygghet og her er et forsøk på en oppsummering:

  • Hun vokter vinduer (vi har måttet få vindusfilm på lave vinduer) og bjeffer til alt og alle hun får øye på utenfor
  • Bjeffer/knurrer voldsomt på fremmede og dørklokka. Helt håpløst om f.eks. noen ringer på etter leggetid. 
  • Vokter i gata - bjeffer for den minste ting/er på vakt. Gjelder også i hagen/foran huset. 
  • Liker ikke andre hunder, men utagerer sjeldent. Trekker seg unna. 
  • Inne bruker hun lang tid på å falle til ro og kan vandre rastløst rundt, tar barnets leker og jukker på puter og pledd om vi ikke har fått gjemt de unna.
  • Ressursforsvar mot leker/liggeplass/puter og knurrer om vi prøver å ta det bort.
  • I tillegg har hun påvist allergi og biter på poter. Når vi prøver å få henne til å slutte å bite knurrer hun. Vi har fått laget vaksine til henne, men det er enda for tidlig å si noe om effekt. 

Det som nå har fått beger mitt til å bli ganske fullt er at hun har begynt å knurre til barnet vårt når barnet har nærmet seg hunden på liggeplass. Jeg innser at det er mer snakk om når hun biter enn om, men det er mulig jeg er farget av frykten overfor barnet vårt og ikke ser lys i tunnelen her. Vi har derfor hatt innom en adferdskonsulent i dag som etter et forholdsvis langt besøk og observasjon av hunden konkluderer med at det nok vil være vanskelig å få henne trygg nok til at det vi får den familiehunden vi ønsker å ha. På spørsmål fra meg om han hadde latt sine barn besøke oss svarte han klart nei. Det uroer meg, fordi vi har et lite barn som om ikke så alt for lenge skal få seg venner som vi jo ønsker at hun skal kunne leke med også her hjemme. 

Vi skal nå få et 2 ukers treningsopplegg som vi skal gjennomføre for å se om hun responderer på det og hvis det ikke gir noen bedring mener adferdskonsulenten at vi bør omplassere henne. Det jeg derimot er svært usikker på er hvorvidt jeg synes det er en god løsning. Fordi om hunden ikke kan bedre sin adferd gjennom trening, så vil den jo kunne bite uansett om den bor hos oss eller andre. Og vil jeg ha på samvittigheten at den evt biter et annet barn bare i noen annens eie når vi vet dette nå? 

Jeg kjenner i hvert fall at jeg orker ikke 10 år med en hund som denne. Det tærer for mye. Men så er hun jo også en nydelig hund når hun er på tur i skogen og klarer å slappe av inne. 

Hva ville dere andre ha gjort i en tilsvarende situasjon? Omplassere eller avlive?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en veldig fornuftig vurdering du gjør, og det er åpenbart at dere har jobbet mye med dette, og fått god hjelp. Jeg regner med dere har vært gjennom ting som at mengden aktivisering både fysisk og mentalt er passe, riktig mat, oppførsel rundt måltider, sosialisering med folk og hunder, osv.

Når det gjelder omplassering eller avliving så tenker jeg at det avhenger veldig av hunden, alvorligheten, og rase/type/størrelse på hunden. Hvis hunden kan kommer til et hjem der den ikke trenger å omgåes barn hos noen som har erfaring med å jobbe med utrygge hunder så kan hunden få bedre tid og oppfølging til å bli trygg nok til å ikke være en risiko for et tilfeldig barn der ute. For å ta min egen hund som eksempel, han var fryktaggressiv mot andre hunder. Over en to års periode omgikkes vi kun noen få kjente hunder, og holdt oss langt unna alle andre, gikk tur på ukurante tider, god avstand på kurs, osv. Min hund ble veldig mye tryggere av dette, å lære at han slapp å forholde seg til andre hunder i hverdagen. Denne muligheten har dere jo ikke selv nå som dere har barn i huset.

Men hvis det er snakk om en større hund, som har en adferd slik at den kan prøve å komme seg løs for å jage/skade fremmede, så tenker jeg at risikoen er for stor. Da skal det mye omhu og tilrettelegging til, og fort gjort at det skjer et uhell. Ja, man kan alltids oppleve at et fremmed barn kommer løpende bort for å hilse, men når man vet at hunden er vàr for det så er man som oftest på vakt og klar til å avverge slike situasjoner.

Men såklart, det kan være krevende å finne et godt hjem hos noen som har både kapasiteten og kompetansen for en slik hund, så jeg tenker at avliving er et bedre alternativ enn et hjem som ikke er tilstrekkelig.

Lykke til med treningen, håper dere ser effekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...