Gå til innhold
Hundesonen.no

Islandsk fårehund eller keeshond


Sallie
 Share

Recommended Posts

Det er ikke mindre jakt i islenderen enn buhunden. Alle disse hundene er spisshunder, som kan være varierende førerorientert, og potensielt en del jaktinstinkt. Det er ikke sikkert at du kan få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse, det avhenger både av trening og individ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, simira skrev:

Det er ikke mindre jakt i islenderen enn buhunden. Alle disse hundene er spisshunder, som kan være varierende førerorientert, og potensielt en del jaktinstinkt. Det er ikke sikkert at du kan få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse, det avhenger både av trening og individ.

Er det sånn generelt at spisshunder har en del jaktinstinkt ? Har hørt at de ofte ikke er førerorientert og at de har egne meninger og ting og tang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Sallie said:

Er det sånn generelt at spisshunder har en del jaktinstinkt ? Har hørt at de ofte ikke er førerorientert og at de har egne meninger og ting og tang.

Ja, de er selvstendige og dermed ikke så førbare som en del andre raser.

Hvis du vil ha en rase som er lett å ha løs bør du se på raser som er avlet for samarbeid, for eksempel gjeterhunder, retrievere, spaniels osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, simira skrev:

Ja, de er selvstendige og dermed ikke så førbare som en del andre raser.

Hvis du vil ha en rase som er lett å ha løs bør du se på raser som er avlet for samarbeid, for eksempel gjeterhunder, retrievere, spaniels osv.

Tusen takk. Flink du. Er ikke Kooiker egentlig en spaniel? Har tittet på den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, kooiker er en spaniel, men krever litt den også. Jeg anbefaler deg å søke på forumet her etter raser du lurer på, det ligger en del tråder med informasjon fra folk som har hatt ulike raser gjennom tidene på forumet.

I tillegg så sjekk ut raseklubben og les RAS-dokumentet på NKK.no (Rasespesifikk Avlsstrategi). Det kombinert vil gi deg en god del informasjon om de fleste raser du finner i Norge ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, simira skrev:

Jo, kooiker er en spaniel, men krever litt den også. Jeg anbefaler deg å søke på forumet her etter raser du lurer på, det ligger en del tråder med informasjon fra folk som har hatt ulike raser gjennom tidene på forumet.

I tillegg så sjekk ut raseklubben og les RAS-dokumentet på NKK.no (Rasespesifikk Avlsstrategi). Det kombinert vil gi deg en god del informasjon om de fleste raser du finner i Norge ihvertfall.

Krohmforlander også? Eller er den er terrier?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i heimen har vi Islandsk Fårehund, (og Border Colie og Schäferhund). Islendingen er kjæresten min sin, men jeg trener også titt og ofte med han selv. Og jeg merker helt klart forskjell med å tree med han, kontra BC/schäferhunden. Men vi har vært veldig heldig med individet sånn sett, så bråkebøtta (ja, det er et kallenavn som passer han godt) er ganske gøy å trene med; men jeg opplever han som noe som blir noget lettere stresset og koker raskere i hodet slik at kvaliteten på økten ikke nødvendigvis er like god som med de andre, som kan klare å "samle seg" litt mer.

Personlig er ikke islandsk fårehund noe jeg ville hatt selv, men jeg er mer gjeterhund-type. Men jeg syns det er artig å jobbe med islendingen/bråkebøtta. Men det er som nevnt en spisshund, og spisshunder har sine greier de og. Det er fryktelig mye lyd i han, selv den minste ting skal han bjeffe på (dette trenes selvsagt på, men det er krevende). Både hjemme (kraftig vind kan trigge det), i lek, når han blir giret under trening osv.

Når det gjelder jaktinstinkt og tur, så opplever jeg ikke at han har så mye av dette. Eller, han har jaktinstinkt for han leker godt under trening (når han ikke er for opptatt med å bjeffe..), men aldri opplevd det som et problem på tur. Når det er sagt, tror jeg mye av årsaken er at vi har vært heldig med individet, samt han er vokst opp med schäferhunden som kan gå løs på tur, så vi har fått mye "gratis" der sånn sett. Han kan gå løs, men det er ikke sikkert han hadde kunnet det hadde han vokst opp alene. Vi brukte langline veldig lenge på han (og kan gjøre det av og til nå også selvsagt).

Det viktigste spørsmålet egentlig er, hva skal du bruke hunden til? Hvis det å kunne gå løs på tur er kjempeviktig for deg, ville jeg som nevnt i tråden her sett på andre type raser som er avlet for samarbeid. Det er ikke umulig med hunder som spisshunder og/eller har jaktinstinkt, men det er ingen garanti selv om man legger ned mye arbeid i det. Selvsagt også lurt å bruke søke-funksjonen og på forumet, er nok masse god informasjon der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...