Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp/unghund som "svarer" eldre hunder


Ing
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har en 6 mnd gammel Miniature american shepherd som vi har hatt siden hun var 8 uker. Hun er en trygg og god valp med enorme mengder energi, kombinert med ganske lav terskel for å bli overstimulert.

 

Hun har alltid elsket andre hunder, og vi har hatt henne med oss både på private hundetreff i inngjerdet område, samt. på treff i hundeparken. Hun har "LEKE!?" skrevet i panna, og vi ser at hun lett løper rett på andre hunder for å leke. Den siste måneden har vi derimot opplevd 3 ubehagelige tilfeller hvor hun "svarer" voksne hunder som sier ifra til henne. Såvidt vi (og de rundt oss) har klart å lese situasjonene så skjer dette utelukkende i tilfeller hvor den andre hunden virker usikker, skremt, ønsker mer avstand, eller prøver å komme seg unna henne. Første tilfelle trodde vi bare var tilfeldig da hendelsen skjedde under en benk, og vi antok at krangelen oppstod av mangel på plass til å komme seg unna. De to siste tilfellene har hun derimot hatt andre alternativer, men for oss ser det ut som hun svarer med å glefse mot den andre hunden. Foreløpig har dette kun hendt med hunder som er mindre enn henne i størrelse. Andre små hunder som tydelig sier ifra om at de ikke vil leke respekterer hun. Da demper hun seg tydelig og lar dem være i fred.

 

Siste tilfellet var på besøk hos min far. De har en ganske skeptisk og forsiktig, godt voksen, chihuahua. Vi har alltid hatt vår hund i bånd for å skjerme den voksne, og kun latt dem hilse på den voksne sine premisser. Etter en stund på besøk glapp jeg båndet litt, hvor da vår hund (Alva) bevegde seg utrolig raskt mot den voksne (som da sa ifra), noe Alva svarte på med glefsing. Vi har alltid skilt hundene raskt, og vet jo ikke hva utfallet hadde vært dersom vi ikke hadde gått mellom. Rett etter ser hun like glad og leken ut som alltid og oppfører seg som om ingenting har hendt.

 

Vi har vært på valpekurs og skal videre på pubertetskurs nå til uken. På kurs har hun fått masse skryt for godt hundespråk av instruktøren.

 

Vi synes hele greia er skummel og ukomfortabel, og det føles jo helt forferdelig å ikke vite hva slags utfall dette kan få. Hvertfall ikke når hun er tydelig overlegen i størrelse i alle hendelser. 

 

Skal sies at vi selvfølgelig har sluttet å dra i hundeparken for å minske hennes mulighet til denne oppførselen, og at hun alltid vil være kontrollert i bånd rundt små hunder. Vi stopper også lek i en periode og fokuserer på å være rundt andre hunder uten å leke - type tur sammen, ro-trening med hunder i nærheten.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Er dette noe valpe/unghundstendender som kanskje vil gå over av seg selv når hun vokser til? Finnes det noen forsvarlig måte å trene på dette?

 

Takker på forhånd for alle tips og svar! Ganske fortvilet over hele greia.

 

 

Endret av Ing
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

først og fremst ville jeg spurt om råd hos oppdretter. 

Det er godt å lese at dere har sluttet å dra i hundeparker med masse fremmede hunder. Unngå hundeparker, både nå og framover. 

På 10/4/2023 at 10:01 PM, Ing skrev:

Hun har "LEKE!?" skrevet i panna, og vi ser at hun lett løper rett på andre hunder for å leke.

Det her er ganske er en ganske så frekk måte å møte andre hunder på, fremmede eller ei. Hun har nok kommet unna med det fram til nå fordi hun har vært valp, men nå som hun er blitt eldre er det naturlig at hun blir irettesatt. Valpelisensen har gått ut ;) 

Jeg tipper at, siden hun er vant med å komme unna denne type oppførsel, blir hun forvirret og svarer tilbake på irettesettingen av den andre hunden. Dette kan fort eskalere til ordentlig slåsskamp, bare så du vet det..

Min første tanker er at hun har ikke lært hvordan hun samhandler med andre hunder rett og slett, og derfor smeller det. Hvis hun i tillegg har lært at det er greit å overfalle fremmede hunder, uten at det får noen form for konsekvenser - selv om det fra hennes side kun er lek, kan det være en vanskelig ting å trene bort..

Syntes det er vanskelig å si noe om atferden uten å ha sett hunden, men en ide kan være å

prøve å finne en, to, maks tre større, stødig, eldre hunder som er flinke på å sette grenser og har et godt hundespråk, som hun kan ha playdates med. En omgang, så klart. Så hun lærer seg hvordan det er greit å oppføre seg, og hvordan man ikke skal oppføre seg. Om du ser den minste antydning til at hun blir stressa avbryter du playdaten. Fjern henne fra det som trigger den uønskede avferden og belønn kontakt med deg. Det vil uansett være ditt hovedansvar å lære henne hvordan hun skal oppføre seg rundt triggere, noe som i denne sammenhenger er andre hunder.

Mitt forslag er å trene ro. Sett deg i byen eller i en park og slapp av.. Gjerne en time eller to. Ta med masse godis til henne og vær flink til å forsterke den oppførselen du vil ha. Når du merker hun er rolig rundt triggerne kan du også spre litt godbiter rundt så hun får avreagert litt, men ville vært forsiktig med dette om hun er superhøyt i stress, for da kan det hende det er stresset du forsterker. 

Jeg ville også vært veldig nøye med at hun ikke skal få omgås(spesielt) mindre hunder før hun har lært hvordan man oppfører seg mot andre hunder generelt. Det kan hende at hun aldri kan omgås mindre hunder også, det vet jeg ikke. 

Ville også begynt å trene litt hodetrim, som lydighet og enkle søksøvelser som spor og feltsøk. Dette er med på å roe henne, slite henne ut og styrke relasjonen dere i mellom. 

Gi middagen strødd på plenen.
Gi en fylt kong som har ligget i fryseren over natta.
Ikke la hun hilse på fremmede hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et langt og utfyllende svar! Vi har sendt melding til oppdretter, men ikke fått noe svar enda..

 

Vi har startet opp på pubertetskurs, og tok problemstillingen opp der også. Har fått samme råd der som du gir, men med større fokus på å gå tur med hunder, uten å la henne hilse for å lære henne at man kan omgås andre hunder uten å leke. ...og for å ikke forsterke stresset hennes om at hvis hun bare maser og prøver lenge nok - så får hun viljen sin. Så: lære å være rolig først, så får hun lov til å leke. 

Det kom nok ikke tydelig frem i innlegget over - men hun har blitt irettesatt av både større og mindre hunder og akseptert det uten videre ved flere anledninger. Hvis jeg tenker meg godt om så løper hun nok ikke rett på alle heller, hun kan være veldig forsiktig i møte med flere.

Så da kan det vel hende hun bare ikke forstår usikkerheten til de hundene det gjelder og da ikke forstår hva som er forventet av henne?

 

Vi trener lydighet i mange små puljer gjennom hele dagen, og har ofte et godbitsøk i løpet av ettermiddagen/kvelden. + snusematte og aktiveringsleker dersom det har blitt litt mindre trening.

 

Vi har nå avtalt gåturer med trygge voksne hunder, hvor hun ikke vil få lov til å hilse før hun klarer å gå rolig på tur sammen med dem. Hundene det gjelder er gode, trygge og vil også kunne si ifra under lek/hilsning dersom hun blir for mye for dem - noe vi tenker hun har godt av i en periode. Har også meldt oss inn i den lokale hundeklubben for å sitte på avstand og trene ro og kontakt mens de andre hundene trener. Så håper vi at all denne innsatsen sammenlagt vil bedre problemene etterhvert. Og som du sier: mye ro-trening over alt utenom også. Hun blir nok generelt veldig lett giret og stresset og trenger nok veldig å lære seg ro.

 

Hundeparken utgår for alltid, og vi kommer aldri til å slippe henne løs med hunder vi ikke er helt sikre på at hun går godt med. Heldigvis har vi aldri latt henne hilse på tur, så vi håper at utageringen sakte men sikkert kan trenes vekk samtidig som hun får færre forventninger rundt andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...