Gå til innhold
Hundesonen.no

Heder og ære


Rufs
 Share

Recommended Posts

Hvis jeg går på utstillig og har en hund som er sjelden, dvs den konkurrerer bare mot seg selv (ingen andre av samme rase på utstillingen).

Og så får den CK, vil den da også sanke alt av titler over CK?

Som cert, cacib, BIR osv?

Det slår meg at det må være mer imponerende i så fall å få BIR/Cert e.l på en f.eks golden retriever, enn den sjeldne hunden som kanskje dommeren knapt har sett før...?

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Hvis jeg går på utstillig og har en hund som er sjelden, dvs den konkurrerer bare mot seg selv (ingen andre av samme rase på utstillingen).

Og så får den CK, vil den da også sanke alt av titler over CK?

Som cert, cacib, BIR osv?

Det slår meg at det må være mer imponerende i så fall å få BIR/Cert e.l på en f.eks golden retriever, enn den sjeldne hunden som kanskje dommeren knapt har sett før...?

Eller?

Hunden konkurrere mot rasestandar først og fremst, ikke seg selv i kvalitetsbedømmingen. CK er i Norge "inngangsporten" til CERT/CACIB/BIR/BIM ja. Jeg har en forholdsvis liten rase, med få påmeldte og det er ikke noen automatikk i at hun får Excellent med CK, og dermed går videre til beste tispe/CERT/CACIB - best i rasen.  (Av 18 utstillinger i Norge har hun 7 Exc uten CK, 10 med CK og 1 Very Good. I Danmark 3 exc uten CK og det er en veldig god statistikk totalt, hun er en pen hund selv om hun ikke har verdens beste utrykk pga bredstilte ører. 6 BIR og 2 BIM, 3 CACIB) På NKK Kristiansand i fjor f.eks var de 3 tisper hvor ingen av dem fikk CK. Så det ble ingen BIR kortis fordi det heller ikke var hanner påmeldt. Dag 2 tok vi CERTet/BIR og den andre ble VG, den tredje var ikke påmeldt den dagen. Et par måneder senere var hun eneste tispe og fikk VG, dermed ingen BIM den dagen, siden det kun var hannhund som fikk CK. Dagen etter ble hun BIR og tok sitt andre CERT. Neste utstilling 4mnd senere var hun eneste kortis av 5 som fikk CK, dagen etter fikk alle 3 som var påmeldt CK. Og så videre. Største konkurransen vi har hatt var vel 9 tisper, 16 hunder totalt.  
Sjansen for at man oppnår en tittel eller vinner er jo større om man har en hund som er "god" i en liten rase vs stor rase antallsmessig, det er jo absolutt helt klart. Og det er vel også grunnen til at man nå har fullcert reglene. Nettopp for at folk ikke lenger skal kunne samle CERT langt oppi 20tallet om ikke mer før de får tittelen sin etter fylte 2 år. Slik man relativt ofte så. OG jeg regner med sikkert fremdeles ser i andre land. (Limit hadde hatt 6 totalt om vi ikke hadde hatt den regelen f.eks, vi hadde unntak fra den frem til 2022 i min rase)

En dommer, hvert fall i Norge har grundig innføring og eksamener i hver rase de har autorisasjon på slik jeg har forstått det, og ikke minst en god dommer frisker opp minnet med å lese rasestandaren etc om det er lenge siden den har bedømt rasen. Noen ganger kan man jo bomme på dommere man inviterer hit, men om man gir tilbakemeldinger til arrangør og de får nok klager så er sannsynligheten liten for at denne blir invitert tilbake i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det ikke er en selvfølge at hunden får CK (eller bedre) Men hvis man har en normalt pen, velbygget hund som får CK, og den er den eneste hunden der, så vil den da også få alt over?

Min forrige hund fikk noen ganger CK, men aldri mer enn det. Det var hard konkurranse blandt mange flotte hunder. Og CK er jo veldig bra, ingen tvil om det.

Jeg syntes hundene som ble BIR (BIM) var helt fantastisk fine, og det måtte de være for det var maaaaaange å konkurrere mot

Så når en enslig hund får BIR, så "joda fin den", men kanskje ikke så fantastisk, for hadde den møtt konkurranse så hadde den også kanskje "bare" fått CK. Eller?

Ang. dommere som dømmer sjeldne raser; En jeg kjenner ble kastet ut uten å få bedømt hunden, den hadde helt feil pelstype mente dommeren. Dommeren viste tydeligvis ikke at denne rasen har to pelstyper; både glatthåret og strihåret.

Oppdretter av hunden min fikk kommentar at pelsen til hunden (mor til min hund) var helt fæl, og burde nappes. Dette er en rase med rufsete pels som aldri skal klippes eller nappes. (Og hunden har faktisk en veldig pen, korrekt pels)

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...