Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på naboene


Balder2021
 Share

Recommended Posts

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Balder2021 skrev:

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Takk for godt innspill. Ja, tenker vi må gjøre dette og avtale besøk fra naboene. Takk igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Hundelufteren skrev:

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lurt! Vennlig innkalling for hvert minste bjeff, og rett på vaskerommet. Det er verdt å prøve ut. Blir kjedelig å boffe da? Vi må lage oss noen øvingssituasjoner der dette skjer gjentakende ganger i løpet av noen dager. Setter stor pris på så grundig hjelp. Hilsen førstegangs hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, patricia skrev:

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi bor i et boligfelt, og slik som tomta vår er, er det umulig med innhegning... Han står aldri alene i løpestrengen. Vi er ute sammen med han når han er der. Håper jo at vi etter hvert kan la han gå litt løs. Han er 22 mnd, og har funnet ut at det er mulig å trosse en del tidligere innlærte kommandoer, så pr nu stoler vi ikke helt på han, men fortsetter ufortrødent å trene. Ja, han fryktelig sosial. Elsker mennesker, og alt for mange greier ikke overse lykken som løper mot dem. Fikk noen gode forslag over her, så vi skal øve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...