Gå til innhold
Hundesonen.no

Står ved mange vanskelige valg ang hund


Recommended Posts

Jeg kjøpte en tispevalp for et år siden, stor rase. hun har hatt så mye småtteri av sykdom oppigjennom. Som liten fikk hun øyekatarr og urinveisinfeksjoner flere ganger.. har alltid spist rått (vom) og høykvalitets tørrfor, frukt,grønnsaker, samt diverse tilskudd som fiskeolje. Når hun var rundt 6 mnd fikk hun kraftig ørebetennelse, og fikk medisin for dette. 1 mnd senere kom den tilbake, så ny runde med medisin igjen. Noen uker etterpå kom den tilbake igjen, og jeg byttet dyrlege for den dyrlegen skrev kun ut medisin, og jeg ville sjekke henne for allergi. Til ny dyrlege startet vi med utredning av allergi og nytt for, hun reagerte på medisinen og ble knallrød og huden flasset av i øret. må si det har kostet mye med allergiutdredningen, for vi har vært på undersøkelser 2-3 ganger i mnd siste 2 mnd + foret og medisinene er dyre.. og hun har gått på mye medisin. Renset ørene i narkose 2 ganger osv. 

ikke nokk med det så skader hun foten sin under lek med ball på gresset. Og blir undersøkt av vetrinær men vetrinær finner ikke noe annet enn at hun har «tråkket over». Halter i 2 uker, og jeg bestiller røntgen. Der har korsbåndet blitt revet av og vi blir henvist til en annen klinikk for operasjon, 40 tusen skulle de ha, noe som er greit for det går på forsikringa. I tilegg så de på røntgenbildene at hundens hofter var litt dårlige, og kalte dette «et tilfeldig funn». Hunden min har operert i ene kneet nå og er i en rehabliteringsfase (TPLO) og klinikken tok rett før operasjonen flere røntgenbilder av begge føtter, der ser de at det andre korsbåndet er revet av også, og at hun må operere igjen om 6-8 uker.

Jeg har en forsikring som dekker 60 tusen i året, og det nye forsikringsåret startet for 1,5 mnd siden. Årets dekning er brukt opp og etter alt som har vært sitter jeg igjen med ingenting i dekning, og fra nå må jeg punge alt ut selv. Jeg har brukt rundt 20-30 tusen + det siste halvåret på henne, da jeg alltid må betale 15% i egenandel uansett.

klinikken ga meg en pris før første TPLO at prisen har 35-40 tusen. Regningen endte likevell på 49. Må regne med det samme på evt neste operasjon, noe jeg IKKE har råd til.. og det sårer meg veldig. Vil jo så gjerne ha henne frisk i mange mange år til, og vet ikke hva jeg skal gjøre.. min stakkars hund har vært så uheldig. Hun har i tilegg en tannfeil, og må operere ut ei tann senere også. 
 

dyrlegen er ikke akuratt så «sympatisk» og sa bare at vi setter opp en time til ny operasjon om 6-8 uker, tror de alt vi driter penger eller? jeg har hørt at enten må hunden opereres, eller la vær å gå på smertestillende resten av livet, eller avlives. Vetrinær har ikke sakt noe av dette selv men.

 

hva ville dere ha gjort om dere var i samme situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke sikker på om jeg ville svare på denne, men ser du ikke har fått andre svar, så jeg hiver meg utti. Det er vanskelig å kommentere på noe som påvirker liv og død, og et såpass personlig valg. De fleste av oss er vel ganske forsiktige med å blande oss, selv når noen spør om meninger.

Jeg synes ikke det høres bra ut, og det er vel derfor jeg ikke svarte i går. Jeg har hatt en hund med kraftig allergi, og det er så mye dritt som følger med når hunden er såpass allergisk.

Problemet er at med allergi så holder man på i årevis å prøver å finne løsningen. Vi fant medisin-kombinasjonen som fungerte for henne da hun var 6, men på det tidspunktet hadde hun måtte bruke bredspekter antibiotika flere ganger i året fordi hun hadde kronisk ørebetennelse som ikke ble bra av den vanlige behandling. Kroppen hennes måtte igjennom så mye behandlig og sykdom, og hun døde før hun ble 8.

Din hund høres ut som hun er hardt (og tidlig) rammet. I tillegg 2 korsbånd og dårlige hofter nå. Det blir mye på en "liten" hundekropp. Jeg tenker alltid at vi mennesker har en veldig spesiell hjerne som gjør at vi kan faktisk ha det bra selv når kroppen ikke fungerer som den skal. Men en hund ER kropp. Den kan ikke sitte å lese bøker, ha dype samtaler, se på TV og ha god sosial omgang med venner hvis kroppen ikke fungerer. 

Du må selvfølgelig gjøre det du mener er rett for dere, og mine tanker er farget av egne erfaringer som selvfølgelig bare stemmer for meg og min hund. Men ut i fra de erfaringene så tenker jeg at valget står mellom operasjon og avlivning, og det finnes ikke en fasit. Uansett hva du velger, så er det det riktige valget.

❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Forklar situasjonen slik du har gjort her og satt opp en spleis, be om pengedonasjoner.

Jeg er vanligvis veldig imot dette fordi jeg tenker man burde ha tenkt igjennom utgifter før anskaffelse av hund, men her kan jeg ikke si annet enn at du har gjort alt RIKTIG. 

Jeg er sikker på at du vil få hjelp om du forklarer det slik som her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...