Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjøpte en tispevalp for et år siden, stor rase. hun har hatt så mye småtteri av sykdom oppigjennom. Som liten fikk hun øyekatarr og urinveisinfeksjoner flere ganger.. har alltid spist rått (vom) og høykvalitets tørrfor, frukt,grønnsaker, samt diverse tilskudd som fiskeolje. Når hun var rundt 6 mnd fikk hun kraftig ørebetennelse, og fikk medisin for dette. 1 mnd senere kom den tilbake, så ny runde med medisin igjen. Noen uker etterpå kom den tilbake igjen, og jeg byttet dyrlege for den dyrlegen skrev kun ut medisin, og jeg ville sjekke henne for allergi. Til ny dyrlege startet vi med utredning av allergi og nytt for, hun reagerte på medisinen og ble knallrød og huden flasset av i øret. må si det har kostet mye med allergiutdredningen, for vi har vært på undersøkelser 2-3 ganger i mnd siste 2 mnd + foret og medisinene er dyre.. og hun har gått på mye medisin. Renset ørene i narkose 2 ganger osv. 

ikke nokk med det så skader hun foten sin under lek med ball på gresset. Og blir undersøkt av vetrinær men vetrinær finner ikke noe annet enn at hun har «tråkket over». Halter i 2 uker, og jeg bestiller røntgen. Der har korsbåndet blitt revet av og vi blir henvist til en annen klinikk for operasjon, 40 tusen skulle de ha, noe som er greit for det går på forsikringa. I tilegg så de på røntgenbildene at hundens hofter var litt dårlige, og kalte dette «et tilfeldig funn». Hunden min har operert i ene kneet nå og er i en rehabliteringsfase (TPLO) og klinikken tok rett før operasjonen flere røntgenbilder av begge føtter, der ser de at det andre korsbåndet er revet av også, og at hun må operere igjen om 6-8 uker.

Jeg har en forsikring som dekker 60 tusen i året, og det nye forsikringsåret startet for 1,5 mnd siden. Årets dekning er brukt opp og etter alt som har vært sitter jeg igjen med ingenting i dekning, og fra nå må jeg punge alt ut selv. Jeg har brukt rundt 20-30 tusen + det siste halvåret på henne, da jeg alltid må betale 15% i egenandel uansett.

klinikken ga meg en pris før første TPLO at prisen har 35-40 tusen. Regningen endte likevell på 49. Må regne med det samme på evt neste operasjon, noe jeg IKKE har råd til.. og det sårer meg veldig. Vil jo så gjerne ha henne frisk i mange mange år til, og vet ikke hva jeg skal gjøre.. min stakkars hund har vært så uheldig. Hun har i tilegg en tannfeil, og må operere ut ei tann senere også. 
 

dyrlegen er ikke akuratt så «sympatisk» og sa bare at vi setter opp en time til ny operasjon om 6-8 uker, tror de alt vi driter penger eller? jeg har hørt at enten må hunden opereres, eller la vær å gå på smertestillende resten av livet, eller avlives. Vetrinær har ikke sakt noe av dette selv men.

 

hva ville dere ha gjort om dere var i samme situasjon?

Skrevet

Jeg var ikke sikker på om jeg ville svare på denne, men ser du ikke har fått andre svar, så jeg hiver meg utti. Det er vanskelig å kommentere på noe som påvirker liv og død, og et såpass personlig valg. De fleste av oss er vel ganske forsiktige med å blande oss, selv når noen spør om meninger.

Jeg synes ikke det høres bra ut, og det er vel derfor jeg ikke svarte i går. Jeg har hatt en hund med kraftig allergi, og det er så mye dritt som følger med når hunden er såpass allergisk.

Problemet er at med allergi så holder man på i årevis å prøver å finne løsningen. Vi fant medisin-kombinasjonen som fungerte for henne da hun var 6, men på det tidspunktet hadde hun måtte bruke bredspekter antibiotika flere ganger i året fordi hun hadde kronisk ørebetennelse som ikke ble bra av den vanlige behandling. Kroppen hennes måtte igjennom så mye behandlig og sykdom, og hun døde før hun ble 8.

Din hund høres ut som hun er hardt (og tidlig) rammet. I tillegg 2 korsbånd og dårlige hofter nå. Det blir mye på en "liten" hundekropp. Jeg tenker alltid at vi mennesker har en veldig spesiell hjerne som gjør at vi kan faktisk ha det bra selv når kroppen ikke fungerer som den skal. Men en hund ER kropp. Den kan ikke sitte å lese bøker, ha dype samtaler, se på TV og ha god sosial omgang med venner hvis kroppen ikke fungerer. 

Du må selvfølgelig gjøre det du mener er rett for dere, og mine tanker er farget av egne erfaringer som selvfølgelig bare stemmer for meg og min hund. Men ut i fra de erfaringene så tenker jeg at valget står mellom operasjon og avlivning, og det finnes ikke en fasit. Uansett hva du velger, så er det det riktige valget.

❤️

  • 2 months later...
Skrevet

Forklar situasjonen slik du har gjort her og satt opp en spleis, be om pengedonasjoner.

Jeg er vanligvis veldig imot dette fordi jeg tenker man burde ha tenkt igjennom utgifter før anskaffelse av hund, men her kan jeg ikke si annet enn at du har gjort alt RIKTIG. 

Jeg er sikker på at du vil få hjelp om du forklarer det slik som her. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...