Gå til innhold
Hundesonen.no

Står ved mange vanskelige valg ang hund


Recommended Posts

Jeg kjøpte en tispevalp for et år siden, stor rase. hun har hatt så mye småtteri av sykdom oppigjennom. Som liten fikk hun øyekatarr og urinveisinfeksjoner flere ganger.. har alltid spist rått (vom) og høykvalitets tørrfor, frukt,grønnsaker, samt diverse tilskudd som fiskeolje. Når hun var rundt 6 mnd fikk hun kraftig ørebetennelse, og fikk medisin for dette. 1 mnd senere kom den tilbake, så ny runde med medisin igjen. Noen uker etterpå kom den tilbake igjen, og jeg byttet dyrlege for den dyrlegen skrev kun ut medisin, og jeg ville sjekke henne for allergi. Til ny dyrlege startet vi med utredning av allergi og nytt for, hun reagerte på medisinen og ble knallrød og huden flasset av i øret. må si det har kostet mye med allergiutdredningen, for vi har vært på undersøkelser 2-3 ganger i mnd siste 2 mnd + foret og medisinene er dyre.. og hun har gått på mye medisin. Renset ørene i narkose 2 ganger osv. 

ikke nokk med det så skader hun foten sin under lek med ball på gresset. Og blir undersøkt av vetrinær men vetrinær finner ikke noe annet enn at hun har «tråkket over». Halter i 2 uker, og jeg bestiller røntgen. Der har korsbåndet blitt revet av og vi blir henvist til en annen klinikk for operasjon, 40 tusen skulle de ha, noe som er greit for det går på forsikringa. I tilegg så de på røntgenbildene at hundens hofter var litt dårlige, og kalte dette «et tilfeldig funn». Hunden min har operert i ene kneet nå og er i en rehabliteringsfase (TPLO) og klinikken tok rett før operasjonen flere røntgenbilder av begge føtter, der ser de at det andre korsbåndet er revet av også, og at hun må operere igjen om 6-8 uker.

Jeg har en forsikring som dekker 60 tusen i året, og det nye forsikringsåret startet for 1,5 mnd siden. Årets dekning er brukt opp og etter alt som har vært sitter jeg igjen med ingenting i dekning, og fra nå må jeg punge alt ut selv. Jeg har brukt rundt 20-30 tusen + det siste halvåret på henne, da jeg alltid må betale 15% i egenandel uansett.

klinikken ga meg en pris før første TPLO at prisen har 35-40 tusen. Regningen endte likevell på 49. Må regne med det samme på evt neste operasjon, noe jeg IKKE har råd til.. og det sårer meg veldig. Vil jo så gjerne ha henne frisk i mange mange år til, og vet ikke hva jeg skal gjøre.. min stakkars hund har vært så uheldig. Hun har i tilegg en tannfeil, og må operere ut ei tann senere også. 
 

dyrlegen er ikke akuratt så «sympatisk» og sa bare at vi setter opp en time til ny operasjon om 6-8 uker, tror de alt vi driter penger eller? jeg har hørt at enten må hunden opereres, eller la vær å gå på smertestillende resten av livet, eller avlives. Vetrinær har ikke sakt noe av dette selv men.

 

hva ville dere ha gjort om dere var i samme situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke sikker på om jeg ville svare på denne, men ser du ikke har fått andre svar, så jeg hiver meg utti. Det er vanskelig å kommentere på noe som påvirker liv og død, og et såpass personlig valg. De fleste av oss er vel ganske forsiktige med å blande oss, selv når noen spør om meninger.

Jeg synes ikke det høres bra ut, og det er vel derfor jeg ikke svarte i går. Jeg har hatt en hund med kraftig allergi, og det er så mye dritt som følger med når hunden er såpass allergisk.

Problemet er at med allergi så holder man på i årevis å prøver å finne løsningen. Vi fant medisin-kombinasjonen som fungerte for henne da hun var 6, men på det tidspunktet hadde hun måtte bruke bredspekter antibiotika flere ganger i året fordi hun hadde kronisk ørebetennelse som ikke ble bra av den vanlige behandling. Kroppen hennes måtte igjennom så mye behandlig og sykdom, og hun døde før hun ble 8.

Din hund høres ut som hun er hardt (og tidlig) rammet. I tillegg 2 korsbånd og dårlige hofter nå. Det blir mye på en "liten" hundekropp. Jeg tenker alltid at vi mennesker har en veldig spesiell hjerne som gjør at vi kan faktisk ha det bra selv når kroppen ikke fungerer som den skal. Men en hund ER kropp. Den kan ikke sitte å lese bøker, ha dype samtaler, se på TV og ha god sosial omgang med venner hvis kroppen ikke fungerer. 

Du må selvfølgelig gjøre det du mener er rett for dere, og mine tanker er farget av egne erfaringer som selvfølgelig bare stemmer for meg og min hund. Men ut i fra de erfaringene så tenker jeg at valget står mellom operasjon og avlivning, og det finnes ikke en fasit. Uansett hva du velger, så er det det riktige valget.

❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Forklar situasjonen slik du har gjort her og satt opp en spleis, be om pengedonasjoner.

Jeg er vanligvis veldig imot dette fordi jeg tenker man burde ha tenkt igjennom utgifter før anskaffelse av hund, men her kan jeg ikke si annet enn at du har gjort alt RIKTIG. 

Jeg er sikker på at du vil få hjelp om du forklarer det slik som her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...