Gå til innhold
Hundesonen.no

Du liker hunder, men liker du alle dyr?


Bee

Recommended Posts

er kjemeglad i hester, men fyrige hingster har jeg stoor respekt til, og holder meg unna om jeg kan :P

eller ser jeg livredd alt som heter eller ser ut som bier veps og humler.kongroer er heller ikke det dyret jeg gjerne sitter å ser på..

men er generelt glad i alle dyr :P

Hva er kongroer? :(

Jeg er redd for bjørner. Hadde svima av hvis jeg hadde møtt en bjørn i skogen... De er store, sterke, raske.. Skumle rett og slett.

Kuer, villsvin, griser, svaner, store geitebukker med horn... Er heller ikke fan av nærgående, løse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Jeg elsker de fleste dyr..som feks.

(IS)Bjørn,Tiger,Løve,Ulv,Hund,Hest,ku,katt og slanger...

Spesielt Boa Constrictor,Tigerpython og Konge Python..i slangefamilien..

Katter har vi hatt mer som gårdsgatt,de er utilregnelige med kloring og biting synes jeg og er best på avstand...Ustabile dyr..hihi..

Ederkopper og rottehaler er vemmelige..

Det er noe med den halen alle har til felles å mislike..

Ser ut som en hårete mark..USJ!

Slanger var det desidert værste sammen med HAi,jeg visste om..

Men så ble jeg vandt til dem,da det selvsagt florerer med ulovlig importerte slanger i hele Norges land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker dyr! Er veldig glad i katter! Det er dyret jeg liker best! Og så jeg jeg gald i hester. Ellers er liker jeg alle dyr. Men noen dyr er ikke like pene da, som feks. aper og hyener.

Liker ikke mygg, midd, iberia snegle (og orm og elg på nært hold) og noen aper er ganske ekle (de små som ligner mennesker).

Men hyener er noe av de flotteste dyrene jeg vet om! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker de fleste dyr, men er ikke spesielt glad i insekter og den slags. Elsker katter jeg da, er skikkelig kattemenneske :) Ellers er det jo individer innen de fleste arter som jeg kanskje ikke liker så godt, men det går da på individ, ikke art.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enenste fjærkreèt jeg kan like er African Grey/Grå jacko..Ble kjent med en nydelig frøken som het Jenna når jeg bodde i England

Og det eneste fjærkreet jeg ikke er så glad i er Grå Jako, minnes med gru jentehatende Kaptein Morgan som beit alt som så jentete ut og kom for nær (også skriker de for j..!).. :)

Kaniner er heller ingen favoritt, det er Sofus-Laban sin skyld (Californiakanin) han elsket romvenninna mi og hata meg! Pissa i senga mi, vekte meg om natta så jeg måtte ut å plukke gress og skreik når jeg tok på ham.. :)

Jeg liker heller ikke griser, det eneste dyret jeg noensinne har vært ordentlig redd var Ferdinand, et stk ordentlig gris (250 kg +) med sterkt forsvar av stallen han bodde i! Uhu!! :)

I det hele tatt er jeg ganske fordomsfull etter møte med et dårlig eksemplar av en art gitt.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange dyr jeg er litt redd for. Blandt annet kuer, okser, griser, hannsauer, geiter, høner og haner, slange, veps, bier, humler, edderkopper, brennemaneter, fisker (alle dyr som lever i havet).

Er vel hund, katt og hest som blir de dyrene jeg kommer frivillig til å bruke tid med resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd kuer, okser, haner (Ble faktisk angripi av en hane som lite, fløy på meg å hakka på meg å sånt) :)

Elger, vet ikke hvorfor, men de er skumle, engang jeg var på jordet sammen med søstera mi og ei venn av hu. Vi drev å akte. Jeg hadde nettopp kommet på toppen av bakken da jeg så to elger som kom gående mot oss, jeg sa "Elg" å pekte, før jeg løp for livet hjem, haha :)

Ekle små kryp, som edderkopper, larver, mark osv, er jeg heller ikke spesielt glad i *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, liker egentlig alle dyr. Har en grå jaco papegøye som heter Jako:

jaco.jpg

Også har jeg en katt som bor hos bestemor mens jeg er i Oslo:

katta.jpg

Er jo oppvokst på gård, så jeg er vant til kuer, griser, sauer, geiter, ender, kaniner, høner osv. Har også hatt en hest på fôr, en nordlandshoppe. Og etter å ha jobbet i dyrebutikk så har jeg fått opp øyene for mange dyr, fugl f.eks. Liker best grå jaco ;) Hadde også kongepython, kongeboa og tegu før jeg flyttet hit, men jeg tok med meg skorpionen og akvariene.

Her er Frøya, kongepython:

Frøya_orig_SE.jpg

Her er Hel, tegu:

hel1_orig_se_orig_SE.jpg

En sebraciklide:

sebra.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er livredd edderkopper uansett størrelse og de fleste andre insekter.

Slanger har jeg heller ikke noe til overs for. Både de og andre reptiler egentlig. De er pene å se på, men for meg holder det med bilder. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hel1_orig_se_orig_SE.jpg

Frøya_orig_SE.jpg

;)

Jeg liker alle dyr ;) Har alltid hatt huset fullt av gnagere, og når brodern flytter ut blir det mest sannsynlig undulat på oss. Har 1 dvergvedder på 8 mnd og skal snart hente meg en til. Har også veeeldig mange fikser - og elsker scalaren min ;)

Har alltid vært svak for tarantella og rotter :P Men må nok vente til jeg flytter ut...

Kaninen min, Kompis, er verdens herligste. Nysgjerrig liten krabat som ikke er redd for noen verdens ting.

IMG_1385.jpg

IMG_1365.jpg

aassa.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke kuer, og griser. Det betyr ikke at jeg ikke blir sint når noen mishandler dem, for det blir jeg i høyeste grad, men likevel. Kuer er jeg litt redd, det har jeg alltid vært. Har vokst opp på gård, og er vokst opp med at kuer er skapt for avl og kjøtt, derfor synes jeg selvfølgelig at det er helt greit at de blir sendt til slakt, så lenge transporten er god, og turen har pauser på veien til slakteriet, og den ikke blir stappet for full, og de blir avlivet på en human måte. Halal-kjøtt er jeg sterkt imot. Religion er INGEN grunn i det hele tatt til å avlive dyr på den måten!

Griser likeens som kuer på dette området.

Geiter kan jeg egentlig også styre meg for..spesielt de som ligger midt i veien i tunnellåpninger og nekter å flytte seg.. :)

Insekter, fisker og fugler er ikke dyr, selv om noen betrakter de som det, så det svarer jeg ikke på her. Men er redd for edderkopper, det er jeg. Var ikke det da jeg var liten, men er blitt det nå i voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alle dyr? Huff, nei!

Liker ikke katter, synes de bråker fælt! Også er jeg livredd kuer, synes de er orntli`skumle!

Slanger kunne jeg også fint klart meg uten, glad det ikke finnes mye av sånne her i landet!

Er veldig glad i hester, kaniner, marsvin og deguser :)

Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...