Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som IT student


Anonym234
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg skal studere IT og har lyst til å skaffe meg valp/hund! Jeg vet det er et stort ansvar, krever mye tid og at det fort kan kreve en del økonomisk, men alt det er jeg klar for.

Jeg lurer derimot på hvordan det er å ha hund som student. Har man lite tid til hunden, er det forsvarlig (mtp, tid), er det spesielle ting man bør tenke på, er det dumt å skaffe seg valp fremfor voksen hund?

Noen som vet om det er mye obligatorisk undervisning på IT studier? Vil virkelig det beste for hunden, og hvis det da blir for lite tid til å ta vare på en hund/valp, så vil jeg ikke utsette den for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke studert på høyskole/universitet, men jobber innenfor IT som utvikler og gått et alternativt skoleløp for utdanningen, men da med voksen hund. Har nå valp mens jeg jobber. Ikke helt lik situasjon, men tenkte mine to cents kanskje kunne være av interesse. Kan derfor dessverre ikke svare på hvor mye obligatorisk undervisning det er på IT-studier, men ser for meg det avhenger. Jeg tenker også at hvis man vil bli flink innenfor IT, bør man satse på å legge inn en innsats utover de obligatoriske.

Da jeg gikk skoleløpet hadde jeg som sagt voksen hund, men det ble mye skole og dermed mindre tid sånn sett. Dog sjeldent noe mer enn en vanlig arbeidsdag, så ettermiddager og kvelder var til hunden. Nå levde vi et rolig liv generelt av andre ulike årsaker, men hunden fikk selvsagt det hun trengte og det gikk veldig fint.

Jeg tenker det kommer litt an på kanskje hva du skal studere, og hvor mye du er kjent med det du skal studere fra før. IT er jo et vidt begrep, men kan være ganske tungt hvis du ikke har særlig med erfaring/kunnskap på forhånd. Backend og IT-sikkerhet er f.eks fag som fort kan bli tungt og "vanskelig" (men selvsagt ikke umulig), spesielt med lite forkunnskaper. Jeg vet ikke hva du skal studere, men vær forberedt på at det for går mye tid og energi til studiene, og sånn sett kan det kanskje være lurt med en voksen hund kontra en valp, fordi valper er mye mer krevende.

Nå har jeg valp og fast jobb, kombinert. Jeg er heldig og har mulighet til hjemmekontor denne perioden, men jeg merker det er veldig krevende å kombinere dette. Jeg har en høyenergisk rase i tillegg. Jeg blir ofte avbrutt i arbeidet fordi valpen må ut på do (ofte!), og/eller fordi valpen herjer. Vi har også to voksne hunder som holder valpen med selskap, men man må jo passe på at det ikke går for vilt for seg, og valpen kan allikevel finne på "ugang" fordi de voksne er kjedelige for valpen. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å studere med valp, nettopp fordi jeg merker det går utover kvaliteten på arbeidet, og jeg tenker at i studietiden er det lurt å ha godt med fokus fordi man nettopp skal lære seg faget/ne (jobben min blir gjort altså, men jeg ser jeg må ofte bruke kvelder/stunder hvor valpen er rolig, også i helger).

Jeg tar for øvrig et heltidsstudie ved siden av jobb, men akkurat nå har vi sommerferie og jeg har siste innspurt med eksamensprosjekt til høsten, så jeg er spent på hvordan det går; da er valpen litt eldre men jeg stålsetter meg for at det blir hektisk og slitsomt. Heldigvis er det bare for en kort periode på en måneds tid.

Uten å vite så mye mer om din situasjon og detaljer, tenker jeg at kanskje en voksen hund hadde vært å foretrukke fremfor valp. Men alt går selvsagt, men jo mer ansvar man har, så er det alltid noe som må "ofres" - vil det da være valpen det går utover, eller studiene? Begge deler er jo dumt. En voksen hund vil fra et generelt ståpnkt takle litt mer rolige og hektiske studiedager, og man må ikke legge ned tid og energi i å trene den opp som man må gjøre med en valp. Når det er sagt, så vil jo en voksen omplasseringshund også kreve litt i form av å bli kjent med deg, nytt sted, nye rutiner osv, og å ta til seg en voksen med diverse utfordringer kan fort bli like krevende som en valp og. 

Men det er jo mange som har studert med hund, både valp og voksen, og jeg hører mange historier om at det går fint og bra altså. Jeg tenker det koker litt ned til at du må kjenne på hva som føles riktig ut for deg og din situasjon, og tenker at hvis du føler deg litt usikker på om du vil klare å sjonglere begge deler på en måte som føles bra og riktig for deg, at det kanskje er lurt å vente. Studietiden er jo også en veldig sosial greie, og med en valp/hund ved siden av vil jo den sosiale biten måtte gå på bekostning av det - for noen er går jo det fint hvis man ikke er en super-sosial type (jeg hadde vært en av dem, hehe), men hvis man vil ha noe ut av det sosiale på studiene (som ser ut som en bra greie egentlig) kan det fort være at en valp/hund ikke er et lurt sjakktrekk.

Lykke til, uansett hva du velger!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gått IT-studier, men har derimot vært innom to ulike studier der det ene hadde lite obligatorisk undervisning og korte studiedager mens det andre var mye obligatorisk og lange studiedager.

Med mye obligatorisk og lange studiedager, er man avhengig av at noen passer valpen, slik man er i en jobbsituasjon. Får man valpen sen vår / tidlig sommer klarer man kanskje å komme dit at den klarer å være alene de timene man er på forelesninger på et studie med forelesninger på et par timer, men man bør ha en plan B.  Derimot vil man måtte ofre en del på studiet med liten valp, som forelesninger og det å lese og øve på oppgaver med medstudenter. Begge deler er egentlig veldig viktig om man vil ha god forståelse for pensum og en grei karakter.

Valper og hormonelle unghunder fører også til mange arbeidsavbrudd når de finner på sprell eller krever oppmerksomhet, det er lite ideelt. Valpetiden er kanskje det mange tenker på som det verste, men det er greit å vite at mange hunder finner på en del bøll og kan ha litt diverse adferdsutfordringer til de er 2+ år. Valp og unghund er et veldig stort stressmoment for mange ferske hundeeiere som aldri har hatt valp før, så man må jo vurdere om dette er noe man vil i en periode der man skal prestere og vurderes hvert halvår som man gjør i et studieløp. Å ha valp og unghund som student kan være veldig praktisk om man mestrer studiet godt eller man er svært hundevant, da studier som regel er mindre arbeidsbelastende enn full jobb. Hvis studiet derimot er krevende og man ikke har hatt en hund eller to før, ville jeg kanskje heller satset på en voksen hund.

Ellers har jeg selv funnet det uproblematisk å studere med en voksen hund.  Da er det mest det sosiale man går glipp av når man må prioritere hunden når man har vært borte en lengre periode den dagen. Selv har jeg opplevd at det er lite sosialt som foregår der det passer å ta med hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du søker litt finner du flere tråder om dette på forumet, selv om erfaringene er gamle er de kanskje relevante likevel.

Jeg ville nok ikke gjort det selv. En ting er studiehverdagen i utgangspunktet. Så er det praksis og oppgaver som tar mye tid og kapasitet i perioder. Studieturer. Studere et år i utlandet (midt i verste unghundtiden!?)? Finne bosted med hund tillatt, om du ikke eier selv. Greier du deg uten jobb ved siden av studiene, eller vil det også ta av tiden din? Det økonomiske er jo et helt annet aspekt ved det å ha hund, det koster i utgangspunktet, og skal du drive med hundesport koster det enda mer.

Er du rågod til å lese selv og lite behov for forelesninger? Selv om ikke alt er obligatorisk er det ofte nyttig. Og du vil miste anledningen til noe særlig sosialt, som flere her påpeker. I tillegg er det slett ikke sikkert at hunden blir enkel og grei. Det er selvfølgelig en risiko man alltid har, men om man får en hund med separasjonsangst, usikkerhet eller andre utfordringer krever det også mer tid og kapasitet fra deg.

Jeg ville nok ihvertfall vært sikker på at du har et godt nettverk av hundepassere som kan avlaste og hjelpe. Og regn med at halvparten av de som sier på forhånd at "jada, de kan passe hund de" faller av når det kommer til stykket.

Jeg kan anbefale deg å benytte studietiden til å få mer erfaring med ulike hunder ved å ta på deg pass. Jeg har hatt noen fantastiske hundepassere i perioder, som har fått seg egen hund enten på siste studieår med skriving av hovedoppgave eller praksis som har vært tilpasset, eller etter studiene. Det kan være en god måte å få noen kroner inn på hundekontoen, og ikke minst erfaringskontoen med ulike hunder.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du studert tidligere? Altså om du har rutiner når det kommer til studier, og vet ca. hvor mye tid du har til overs.
Er det et nytt studie/ny by hvor du er avhengig av å bygge et nettverk? Med valp/hund kan det bli vanskelig når du vil være med på sosiale ting i tillegg til studier tidligere på dagen.
Har du råd til å ha hund? Hvis du må ha deltidsjobb i tillegg til fulltidsstudie blir det lite tid til deg selv og en hund.
Hvilken rase kunne du tenke deg? Noen raser krever minst 2 timer aktivisering om dagen, mens andre klarer seg med en time. Å ha en understimulert hund når man er sliten og lei er ikke gøy for noen!

Jeg fikk hund når jeg startet på masterstudiet mitt. Han er ca. 2 år nå, og jeg synes det har gått ganske fint. Det var fremdeles kun Zoom forelesninger da han var valp, så jeg trengte ikke forlate han for flere timer før han var 4-5 måneder. I tillegg er jo masterstudier mest selvstendig arbeid. Han er en rase som synes en 1.5 tur i tillegg til å løpe fritt et par ganger i uken er ganske perfekt (noen ganger trenger han mer, andre ganger mindre). Jeg har samboer som er hjemme med hunden hvis jeg er borte hele dagen og han hjelper også å betale. For meg har det vært ganske fint å ha tilgang på bil når han var valp med tanke på å møte andre for sosialisering, valpekurs og lignende, men som voksen også for å oppleve mange forskjellige steder uten å stresse med buss. Som student er man mer fleksibel og bestemmer mye av hverdagen selv. Det er ganske fint når sola skinner og man kan dra hjem tidlig for å utnytte finværet sammen med hunden, eller hvis hunden er syk og man helst vil følge med på den mesteparten av dagen. 

Hadde jeg ikke hatt samboer, bil og allerede vært en "rutinert" student ville jeg ventet med hund. Eventuelt passet hunder gjennom Rover, vært avlastningshjem for noens hund eller adopert en godt voksen hund med forbehold om at man kan tilbringe mye tid sammen de første månedene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er student nå og har hund, så kan i alle fall dele min erfaring med det. Har voksen hund nå da, som kan være hjemme noen timer uten problem, og ingen valp, så litt forskjell der.

Har studert 1 år programmering og studerer nå webutvikling, og hvor mye tid du får til valpen/hunden har mye å si på de ulike studiene. Hvis du har mulighet så ville jeg ha sett på timeplanen for studiet ditt. Vet mange universitetet har timeplan/studiets oppbygging liggende ute på nettsiden deres, hvor man å kan gå tilbake i tid å se timeplaner for tidligere år. Så klart er det ikke garanter du får helt lik timeplan, men det kan gi deg en viss pekepinn på hvor mange emner du har og hvor mye undervisning/forelesning i uka.

Om så, så kan du sikker også sende en Mail til stedet du skal gå og høre om du kan få tilsendt en timeplan eller tidligere timeplaner med tanke på arbeidsmengde.

Da jeg gikk programmering hadde jeg mange forelesninger i uken og det meste var obligatorisk, og hvis det ikke var obligatorisk, så burde man fremdeles møte opp for å få med seg stoffet. Så vil ikke anbefale å droppe forelesninger/øvinger bare fordi de ikke er obligatoriske og du kan dra hjem.

Heldigvis bor jeg nært universitetet mitt, så kunne løpe hjem og få luften hunden min rask mellom forelesninger, så han i det minste fikk tisset før jeg kom tilbake senere for å gå en lengre tur med ham.

Ofte da sto jeg opp kl 6 for å gå 1 time med han, så opp til skolen for forelesninger, så hjem og lufte 15 min, opp igjen, og så 1 times tur etter siste forelesning, hjem å øve litt og så på kveldstur igjen.

Dagene varierer jo også veldig mye. Noen dager hadde jeg ingenting og kunne være hjemme hele dagen, andre dager var jeg borte alt fra 2-8 timer.

Hvis du ikke vet hvordan timeplanen din ser ut og du er alene om valpen, så ville jeg ikke anbefale å skaffe valp nå.

Da hunden min var valp slet han veldig med seperasjonsangst, selv om vi trente nesten med en gang vi fikk ham, og var sammen med han i nesten 3 måneder før vi startet skole/jobb. Jeg var veldig heldig, da min mor kunne hente ham og ta han med på jobb.

Det tok oss 3 hele år med trening før han trygt klarte å være alene en skoledag/arbeidsdag. Og da hadde vi mange tilbakefall, hvor han en dag kunne være alene 1 time, en annen dag bare noen sekunder og en annen dag minutter. Jeg hadde ikke klart å ha valp da alene om jeg ikke hadde fått hjelp fra min mor som kunne hente ham før han fikk panikk.

Men om du har familie eller venner som kan hjelpe deg å passe/lufte hunden, så er det ikke umulig å ha valp under studietiden.

Men viktig å huske at man ofte må prioritere bort ting, dra ut med venner, være med på aktiviteter, reise etc.

Flere ganger hvor jeg måtte ha valgt bort sosiale arrangementer eller forklare at jeg må dra tidligere fordi jeg har en hund å ta vare på. Ligger jo å litt i hva man ønsker å prioritere. Om sosiale aktiviteter ikke er den største prioriteten, så er jo ikke det et problem.

Også lurt å tenke over hva du skal gjøre med hunden om du blir syk, må på studietur eller annen reise. Har du et sted hunden kan være/noen som kan passe den på dagen om noe skulle skje?

Koster jo også å ha hund. Du får jo studielån fra Lånekassen, er dette nok til å dekke dine behov, mat, bolig, strøm, klær, aktiviteter, og hundens? Hundefôr, veterinær, diverse kurs, valpekurs, hverdagskurs, utstyr, sele, bånd, bur, leker etc. Skal du ta på deg ekstrajobb, men da også tenke på at du får mindre tid til hund og studier, eller kanskje du får hjelp økonomisk fra familie?

Har du, eller finner du en plass å bo som tillater husdyr? Lurt å sjekke, for mange utleiere som ikke ønsker husdyr.

Nå som jeg går webutvikling har jeg vært heldig med timeplanen min, hvor jeg ikke har så mye undervisning, og har mer fritid til å ta vare på hunden min. Er kun borte 1-4 timer om dagen. Men også viktig å ikke glemme at du er der for å studere og få deg utdanning, og ikke la all tiden gå til å prøve å få hverdagen til å gå rundt med hund.

Om man har litt ekstra økonomisk råd, kan du jo sjekke om det finnes noe dagspass/hundebarnehage i nærheten hvor valpen kan være når du er opptatt. Men også viktig å huske på å trene å være alene.

Jeg har hunden min i hundebarnehage 1 gang i uken. Leverer han da 7:30, og henter 16:30. Det gir meg litt avlastning de dagene jeg enten har mye å gjøre, eller bare ønsker litt mer tid til å fokusere og jobbe med andre ting.

Jeg bor også i kollektiv med to andre, hvor vi har forskjellige timeplaner. Så om jeg skulle være borte en stund på forelesning, så kan det hende at noen andre er hjemme med hunden min. De passer ikke på ham, men jeg vet at han får litt mer selskap da det i alle fall er noen andre til stedet i huset. De kan også hjelpe meg om noe skulle skje. Hunden er så klart mitt ansvar og ikke deres, men om jeg skulle bli syk. Så vet jeg at jeg kan spørre en av dem om å lufte han for meg. Dette er jo også ikke garantert om du skulle bo med andre, for det kan godt hende de ikke er så vennlige overfor husdyr og ønsker at du kun skal ha hunden på rommet ditt. Og ellers ikke ønsker noe med den å gjøre.

Jeg tenker det er fullt mulig å ha valp under studietiden, men det kommer veldig an på situasjonen din.

Plass og bo med hund? Valper tygger og spiser jo på det meste. Kan du erstatte noe om hunden ødelegger?

Har du noen som kan hjelpe deg? Familie/venner/andre? Har du noen som kan hjelpe om det blir akutt?

Har du råd økonomisk?

Har du tid? Hvordan er timeplanen din? Er dagene fulle, er det nok ikke smartest å skaffe valp.

Uforutsette hendelser. Hva om valpen har skikkelig seperasjonsangst, har du noen som kan være med den når du ikke kan. Og hva gjøre om den personen er syk eller ikke lenger kan passe valpen?

Valper trenger jo også veldig mye tid, oppmerksomhet og oppfølging den første tiden med trening, sosialisering, miljøtrening etc. Har du tid til å følge opp og gi valpen det den trenger både mentalt og fysisk?

Passet en valp tidligere i år på dagtid da jeg ikke hadde undervisning den dagen, og de som eide den hadde jobb. Valpen hadde seperasjonsangst og kunne ikke være alene 1 sek da den ville få panikk og hyle og begynne å bite/tygge seg ut av buret om den var i bur. Selv om jeg var hjemme sammen med valpen hele dagen synes jeg det var slitsom å passe den. Klarte ikke å konsentrere meg om andre ting, fokuset de dagene jeg passet den, gikk kun til valpen. Den hadde mye energi, måtte passe på at den ikke tisset inne, spiste ting den ikke skulle spise, ikke ødela ting. De må ofte ut å tisse, og selv om valper skal sove mye, sov ikke denne valpen mye. Den sov litt, så våken full av energi, så sove litt og så full av energi igjen. Og om man ikke ga den oppmerksomhet ville den enten begynne å pipe/hyle, eller finne på noe annet ramp.

Så klart betyr ikke dette at alle valper er sånn, men man vet jo heller ikke hvilken valp man får. Kan godt hende man får en rolig valp som ikke gjør så mye ut av seg, og er lett å ha med å gjøre.

Men etter å ha passet den valpen, kjente i alle fall jeg, at jeg ikke skulle ha valp med det første. Er veldig fornøyd med min voksne og rolige hund, og kjenner jeg ikke har kapasitet om jeg skulle ha fått en slik energibunt av valp.

Skal sies at rase og individuell personlighet teller til hvordan valpen er/blir, og hvordan du trener/sosialiserer den.

Noen hunder er dessverre også medfødt med mer stress og nervøsitet enn andre. Så veldig viktig å velge rett rase som passer ditt liv og hverdag, og velge seriøse oppdrettere hvor du blant annet kan møte foreldrene til valpen.

Kan legge ved noen bilder av timeplaner fra universitetet mitt. Som du ser er det veldig varierende hvordan en dag kan se ut, utifra hva man studerer. Noen uker er veldig rolige, hvor man godt kunne hatt hund, mens andre ikke.

IMG_2600.jpeg

IMG_2601.jpeg

IMG_2602.jpeg

IMG_2603.jpeg

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valp idet jeg startet å skrive masteroppgave, kanskje det kan være et alternativ for deg? Da vet du hvordan du takler studiet, du er etablert i det sosiale miljøet, og bosituasjon og økonomi er mer forutsigbar enn før studiestart. 

Jeg gikk et krevende studium med mye obligatorisk undervisning, pluss deltidsjobb, så jeg ville ikke hatt mulighet til å skaffe hund tidligere i studieløpet. Men under masteroppgaven kunne jeg legge opp tiden selv, noe som fungerte fint med valp. Jobbet noe hjemmefra og noe på skolen med valpen.

Noe av grunnen til at jeg ønsket hund var for å tvinge meg selv til å ta gode pauser og komme meg ut, og se at det finnes viktigere ting i livet enn skole og jobb. Jeg har alltid vært flink pike og var sliten av det. Så det å ha hund som student kan bidra positivt på den måten dersom du er som meg. Men i så fall må du vite på forhånd at du faktisk klarer å prioritere hunden. Selv om det blir mindre tid til skolearbeid trenger det ikke bety at du får dårligere resultater ettersom du kanskje jobber mer effektivt når du har mindre tid. Samt at avbrekkene en hund gir med frisk luft, hundetrening og kos kanskje kan gjøre at du presterer bedre faglig. 

Det er lenge å vente til masteroppgaven dersom du ikke har startet på studiet enda, men det kan være en gulrot langt der framme dersom det blir vanskelig med hund underveis i studieløpet. Når du starter i ny jobb etter studiet er det ikke sikkert hverdagen er like fleksibel. Og husk at dersom du har studert tidligere kan du mest sannsynlig hoppe over ett semester på det nye studiet, slik at du kan ta et friår f.eks. semesteret før masteroppgaven og skaffe hund da. I så fall får du et halvt år helt fri og et halvt år med fleksibel masterskriving, totalt ett år med god fleksibilitet sammen med valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Aie skrev:

Jeg hentet valp idet jeg startet å skrive masteroppgave, kanskje det kan være et alternativ for deg? Da vet du hvordan du takler studiet, du er etablert i det sosiale miljøet, og bosituasjon og økonomi er mer forutsigbar enn før studiestart. 

Jeg gikk et krevende studium med mye obligatorisk undervisning, pluss deltidsjobb, så jeg ville ikke hatt mulighet til å skaffe hund tidligere i studieløpet. Men under masteroppgaven kunne jeg legge opp tiden selv, noe som fungerte fint med valp. Jobbet noe hjemmefra og noe på skolen med valpen.

Noe av grunnen til at jeg ønsket hund var for å tvinge meg selv til å ta gode pauser og komme meg ut, og se at det finnes viktigere ting i livet enn skole og jobb. Jeg har alltid vært flink pike og var sliten av det. Så det å ha hund som student kan bidra positivt på den måten dersom du er som meg. Men i så fall må du vite på forhånd at du faktisk klarer å prioritere hunden. Selv om det blir mindre tid til skolearbeid trenger det ikke bety at du får dårligere resultater ettersom du kanskje jobber mer effektivt når du har mindre tid. Samt at avbrekkene en hund gir med frisk luft, hundetrening og kos kanskje kan gjøre at du presterer bedre faglig. 

Det er lenge å vente til masteroppgaven dersom du ikke har startet på studiet enda, men det kan være en gulrot langt der framme dersom det blir vanskelig med hund underveis i studieløpet. Når du starter i ny jobb etter studiet er det ikke sikkert hverdagen er like fleksibel. Og husk at dersom du har studert tidligere kan du mest sannsynlig hoppe over ett semester på det nye studiet, slik at du kan ta et friår f.eks. semesteret før masteroppgaven og skaffe hund da. I så fall får du et halvt år helt fri og et halvt år med fleksibel masterskriving, totalt ett år med god fleksibilitet sammen med valpen. 

Det hørtes jo ut som en kjempeide!!! Takk for innspillet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...