Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassert Schæfer hannhund knurrer på sambo


Blush
 Share

Recommended Posts

Hei.

Har hatt hunden i ett halvt år nå, han er snart 2 år. Jeg har hatt flere av samme rase, men dette er første hannhund. Med meg er alt mellom oss fryd og gammen. Vi går på dressurkurs, går fine turer, koser mye. Han sliter litt med å være alene hjemme, samt å passert andre hunder på tur, men vi trener og håper å få det til bedre til etterhvert. 
Han har siden vi overtok vist at han er litt nervøs, skvetten og «mørkredd». Litt etter litt har han begynt å knurre mot samboer…. Særlig hvis han plutselig kommer fra ett rom, opp trappen e.l. Han knurrer svakt, og går vekk - eller unna. Dette er ikke gøy, og jeg synes det er ubehagelig. Samboer er ikke redd, og prøver på oppfordring å ikke stirre, men kaste godbiter når han ellers er i nærheten. 

Noen som har opplevd noe liknende, og kan komme med innspill på hva dette er -  eller hvordan vi kommer videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: Knurring er et avstandssøkende signal, og det er kjempeviktig at dere ALDRI straffer hunden for det. Når jeg sier straff, så inkluderer det streng stemme, "fy!" og den slags. Det er også viktig at samboer respekterer knurringen, og lar han være i fred når hunden knurrer og trekker seg unna.

Er dette noe nytt, eller har hunden vært sånn mot samboer i 6 mnd? Er han sånn både inne og ute? I alle situasjoner? Hvordan er han rundt andre menn? Eller fremmede mennesker generelt sett? Er hunden sånn enten du er hjemme, eller om det bare er samboer og hunden som er sammen? Er samboer høylytt, brå i bevegelsene, røyker eller bruker hygieneprodukter med sterk lukt, spiller høy musikk, er veldig streng i stemmen når han korrigerer, eller har han lekt litt for røft med hunden?

Det aller beste er å finne ut hva som plager hunden, og ta det derfra. Kanskje er det behov for veterinærsjekk, kanskje trenger dere adferdskonsulent, men da er det lurt å kartlegge litt først.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for fyldig svar.

Jeg er klar over at knurring ikke skal straffes (men det er vanskelig å ikke si nei når det skjer?). Sambo går ikke etter han. Han er tidvis også flink til å belønne øyekontakt med godbit. 

Dette med knurring var ikke der i starten, men kom for 3-4 måneder siden, og det er svak knurring - og han går alltid unna. Det har bare skjedd inne. Det er i enkelt situasjoner det skjer, og mer på kveldstid enn ellers. Jeg er stort  sett tilstede når det skjer, tror nok han passer litt på meg. De få gangene det har skjedd uten meg, har han ligget utenfor soverommet når jeg har lagt meg.

Han er litt tilbakeholden med menn generelt, og jeg vet han hadde en negativ episode med en mann før han kom til meg. Da jeg hentet han var han helt fin mot meg, men da sambo kom ut av bilen gjødde han mot han. 
 

Tror nok at forrige eier ikke har vært helt ærlig med  hva som har kommet frem.

Samboer har ikke lekt røft, han prøver å mildne stemmen, bruker ikke sterk duft, spiller ikke høy musikk og røyker ikke. 

Forøvrig virker hunden litt shisofren, for disse episodene kommer dann og vann, og hunden er nysgjerrig på sambo. 
 

Vurderer å oppsøke hjelp (adferd), men tror ikke det er noe feil med han annet enn at han er litt nervøs…. Men det er ille nok…. En knurrende stor Schæfer er ikke noe særlig….. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tidligere eier har fortalt at han har hatt en negativ episode med en mann før han kom til deg, så ligger det nok der. Jeg ville kontaktet dem å bedt om mer informasjon i tilfelle det kan hjelpe samboer å forutse situasjonene bedre, men det er ikke sikkert at de har så mye å fortelle. Da er det egentlig bare en ting dere kan gjøre: prøv å snu de negative assosiasjonene til å bli positive.

Det er kjempeviktig at dere slutter helt å ai "nei" til han når han knurrer! Jeg vet at det kanskje ikke føles så viktig ut, men du VIL at hunden skal si tydelig i fra når han er engstelig. I tillegg fører det bare til enda en negativ assosiasjon. Samboer kommer opp trappa = angst + at du gir hunden en negativ reaksjon. 

Når det gjelder å endre følelsene til hunden, så ville jeg lagt opp til at samboer tar over så mye positivt som overhode mulig. Måltider er det enkleste og ofte mest effektive verktøyet dere har, så jeg latt samboer lage/gi alle hundens måltider. Utover det er jeg usikker på hvor mye de kjenner hverandre? Når du sier han er nysgjerrig på samboer, så er det ord jeg bruker når en hund er usikker på en ny gjest. Er det såpass stor avstand mellom de at samboer aldri bare er en vanlig hundeeier som tar hunden ut for å tisse, går tur, koser på sofaen og den slags? 

I såfall så ville jeg startet med at dere går tur sammen alle hver dag. Hvis det er vanskelig å få til at hovedturen er med alle 3, så ville jeg hatt minimum en 10 minutters tissetur sammen hver eneste dag. Hvis hunden allerede bruker å være sammen med dere begge på tur, så ville jeg sendt samboer ut med hunden alene. Det høres ut som at du trener en del med hunden nå, men jeg ville overlatt så mye som mulig av mating/turgåing til samboer til hunden blir trygg.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Blush said:

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. 
Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har.

Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er.

Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… 

Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. 

Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. 
 

Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.


Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig når en av dere ikke er hundemenneske, og gikk med på å få av hensyn til partneren. Det kan være hardt, og er dessverre en ganske vanlig årsak til konflikt. Det er så lett å bli frustrert og skylde på hverandre. Det er ingen sin feil at hunden er engstelig, men du trenger at samboer hjelper deg nå.

Men jeg tror ikke dette kan fikses med at samboer bidrar litt halvhjertes nå og da. Hunden må forvente at samboer skal gi mat og tur, og for at hunden skal forvente det, så må det bli fast rutine. Det er ikke snakk om at han skal gjøre det hele hundens liv, det er snakk om noen måneder for å skape bånd mellom han og hunden. Hvis hundens problemer er dypere enn at dere ser bedring da, så er adferdsspesialist neste skritt.

Når det gjelder spesialisthjelp, så anbefaler jeg at dere snakker sammen først. Det er dumt å bruke penger på det hvis ikke samboer er villig til å følge opp, og jeg blir overrasket hvis en adferdsspesialist stiller lavere krav til samboer enn mine små tips.  ?

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, Blush said:

Tusen takk for innspill - mange gode verktøy her! Får jobbe med å motivere sambo først og fremst….. finnes det btw ett kurs for å snu ikke hundemennesker,  til det motsatte?

Nei, ikke noe kurs, men noen ganger skjer det av seg selv. Dere får ha lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vi sliter fortsatt med dette vi,  og sambo er passe lei.. Knurring har nok eskalert noe - og innsatsen til sambo gått mye ned.

Men, jeg har fått tid til mentaltest og noe prat (tot. 3 timer) mandag foørstkommende.

Er sliten av hele greia - og dødsglad i hunden som heller ikke kan ha det helt bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...