Gå til innhold
Hundesonen.no

Krevende unghund


Tuppen92
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en staffetispe på litt over 1 år, som har virkelig nådd unghund-fasen fullstendig. For 1 mnd siden var hun en rolig fin frøken som hørte på oss og oppførte seg fint. Helt ut av det blå har hun blitt et troll som bare driver ugagn og velger selv når hun vil høre på det vi har å si. 

Vi har forsøkt å holde oss konsekvent til de treningsrutinene vi har hatt hele veien, og med mye ro-trening, da hun er en turbo uten like. Hun hopper på folk, småbiter hendene til de som forsøker å klappe henne i forsøk på lek. Hun vil alltid leke! Hun kan bite i klærne til folk når de ikke hilser på henne pg bjeffer. Hun drar i båndet når hun vil hilse på folk (da stopper vi opp så hun ikke får hilse) hopper i sofaen som hun hadde tidligere lært at hun ikke fikk lov til. Listen begynner å bli lang. Og dette var ikke oppførsel hun hadde for 1 mnd siden, hun kunne finne på et par ting en gang i blant, men ikke i den skalaen vi ser nå. Vi har bedt folk om å ignorere henne når hun oppfører seg slik, men vi sliter med at mange ikke respekterer det vi sier, og forsøker uansett å klappe henne, selv om tennene kommer lekent frem. De er vant til hund, så da er jo ikke det er problem mener de... men jeg er ikke komfortabel med den oppførselen hun viser. Det er ikke alle som liker når hunden oppfører seg slik.

Jeg blir så redd for at dette blir oppførsel vi ikke blir kvitt om hun fortsetter å holde på slik. Vi forsøker å tilrettelegge og sette opp situasjoner som ikke skaper at hun gjør "feil" og skaper mestring. Men det er veldig vanskelig når man har flere personer i bildet som ikke følger samme taktikk (venner på besøk o.l.). 

Er det noen som har noen råd? Eller gode ord om at det faktisk vil gå over etter en stund? ?  Blir litt fortvilet når det blir så mange stunder med "feil på feil". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen.  det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side.

Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig og slitsomt når det står på som verst, men det går over. Prøv å legge til rette for at ting skal gå bra, men ikke stress. Det viktig å huske på at hunden ikke blir "ødelagt" av å gjøre feil.

Selvfølgelig bør dere fortsette å trene, for hun lærer selv når det ikke ser sånn ut, men når det kommer mennesker du vet at bryter reglene, så glem det. Enklere å trene hund enn mennesker, og din frustrasjon og stress vil bare gjøre henne mer gira. Tren heller når hun oppfører seg sånn mot deg/familien, tren når hun oppfører seg sånn mot venner som vil samarbeide med deg, tren når dere møter fremmede som hører etter. Og når "regelbryterne" kommer på besøk, så gi litt ****. 

Treningsresultatene vil sikkert vente litt på seg uansett, for selv om hun skjønner reglene du lærer henne, så betyr det ikke at hun har selvkontroll nok til å følge dem akkurat nå. Og det kan også hende at hun ikke VIL følge regler i dag, for ramp-o-meteret er på max!

Kos deg med tenåring i hus, prøv å slapp litt av i sommer, og tenk på at det går bra til slutt. ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Iselinse said:

Tusen hjertelig takk for gode råd og ord ❤️  det hjelper virkelig på. 

Min unghund på 1.5 år tok seg en jafs av bordkledningen en av dagene vi satt på verandaen i finværet. Selv midt i verste tannfellinga har hun ALDRI satt en tann i et møbel eller lignende, men i puberteten må man jo prøve seg litt fram! Det kom helt ut av det blå for meg. Jeg forventer mye pøbling fra den fronten, men det der var så langt så utenfor hennes interesseområder og normale oppførsel at jeg ble helt paff. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...