Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en staffetispe på litt over 1 år, som har virkelig nådd unghund-fasen fullstendig. For 1 mnd siden var hun en rolig fin frøken som hørte på oss og oppførte seg fint. Helt ut av det blå har hun blitt et troll som bare driver ugagn og velger selv når hun vil høre på det vi har å si. 

Vi har forsøkt å holde oss konsekvent til de treningsrutinene vi har hatt hele veien, og med mye ro-trening, da hun er en turbo uten like. Hun hopper på folk, småbiter hendene til de som forsøker å klappe henne i forsøk på lek. Hun vil alltid leke! Hun kan bite i klærne til folk når de ikke hilser på henne pg bjeffer. Hun drar i båndet når hun vil hilse på folk (da stopper vi opp så hun ikke får hilse) hopper i sofaen som hun hadde tidligere lært at hun ikke fikk lov til. Listen begynner å bli lang. Og dette var ikke oppførsel hun hadde for 1 mnd siden, hun kunne finne på et par ting en gang i blant, men ikke i den skalaen vi ser nå. Vi har bedt folk om å ignorere henne når hun oppfører seg slik, men vi sliter med at mange ikke respekterer det vi sier, og forsøker uansett å klappe henne, selv om tennene kommer lekent frem. De er vant til hund, så da er jo ikke det er problem mener de... men jeg er ikke komfortabel med den oppførselen hun viser. Det er ikke alle som liker når hunden oppfører seg slik.

Jeg blir så redd for at dette blir oppførsel vi ikke blir kvitt om hun fortsetter å holde på slik. Vi forsøker å tilrettelegge og sette opp situasjoner som ikke skaper at hun gjør "feil" og skaper mestring. Men det er veldig vanskelig når man har flere personer i bildet som ikke følger samme taktikk (venner på besøk o.l.). 

Er det noen som har noen råd? Eller gode ord om at det faktisk vil gå over etter en stund? ?  Blir litt fortvilet når det blir så mange stunder med "feil på feil". 

Skrevet

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen.  det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side.

Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Helt vanlig og slitsomt når det står på som verst, men det går over. Prøv å legge til rette for at ting skal gå bra, men ikke stress. Det viktig å huske på at hunden ikke blir "ødelagt" av å gjøre feil.

Selvfølgelig bør dere fortsette å trene, for hun lærer selv når det ikke ser sånn ut, men når det kommer mennesker du vet at bryter reglene, så glem det. Enklere å trene hund enn mennesker, og din frustrasjon og stress vil bare gjøre henne mer gira. Tren heller når hun oppfører seg sånn mot deg/familien, tren når hun oppfører seg sånn mot venner som vil samarbeide med deg, tren når dere møter fremmede som hører etter. Og når "regelbryterne" kommer på besøk, så gi litt ****. 

Treningsresultatene vil sikkert vente litt på seg uansett, for selv om hun skjønner reglene du lærer henne, så betyr det ikke at hun har selvkontroll nok til å følge dem akkurat nå. Og det kan også hende at hun ikke VIL følge regler i dag, for ramp-o-meteret er på max!

Kos deg med tenåring i hus, prøv å slapp litt av i sommer, og tenk på at det går bra til slutt. ?

  • Thanks 1
Skrevet
20 hours ago, Iselinse said:

Tusen hjertelig takk for gode råd og ord ❤️  det hjelper virkelig på. 

Min unghund på 1.5 år tok seg en jafs av bordkledningen en av dagene vi satt på verandaen i finværet. Selv midt i verste tannfellinga har hun ALDRI satt en tann i et møbel eller lignende, men i puberteten må man jo prøve seg litt fram! Det kom helt ut av det blå for meg. Jeg forventer mye pøbling fra den fronten, men det der var så langt så utenfor hennes interesseområder og normale oppførsel at jeg ble helt paff. ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...