Gå til innhold
Hundesonen.no

Pendlergjengen


Titovn
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp, her er det lenge siden jeg har tittet innom. Ikke at jeg var så fryktelig aktiv tidligere heller, jeg syns nemlig forum var (og fortsatt er kanskje i liten grad), litt skummelt. Hjelper ikke at det er over nettet, dere er fortsatt fremmede for meg ?

Litt har selvsagt skjedd den siste tiden. Det er 8 år siden jeg skrev noe om hundene mine her inne, og jeg har fortsatt schäferhund-tispa Kiska - da var hun 1 år, så nå er hun blitt hele 9 år! Sjelevennen min Elvis (BC/Picard blanding) måtte jeg ta farvel med i 2018. Kiska har hatt sine utfordringer, så vi har dessverre ikke vært aktiv med hundetrening og konkurranser på mange år, men jeg har gått litt ulike kurs allikevel trass i.

Sånn ellers har jeg omskolert meg, blitt kontorrotte, kjøpt hus, funnet kjæreste på andre siden av fjorden og har altfor mye pågående på en gang akkurat nå, men det er jo gøy også da? Huset mitt pusses opp, og vi jakter på et småbruk sammen, og siden vi bor et par timer unna hverandre, inkludert ferge (Vestfold/Østfold) på ruta, så pendler jeg spesielt jeg mye mellom de to stedene - derav tittelen. For det er ikke bare hunder som blir med på pendlingen, det er en håndfull kaniner og. Men det er ikke de jeg skal presentere her ?

I 2021 fikk kjæresten en hund, og i år var det jaggu min tur til å få en ny liten tass, og nå satser jeg på å komme tilbake til både hundetrening og konkurranser igjen etter mange år!! Også havnet jeg tilbake her da, og selv om aktiviteten her er blitt laber med åra ser jeg, så tenkte jeg det kunne være gøy å skrive om dem allikevel ?

Haru - Border Collie

Lille Haru har bare vært hos meg i noen dager, men en etterlengtet drøm om renraset BC har endelig gått i oppfyllelse! Det var ikke helt planlagt at jeg skulle ha valp helt enda, jeg skulle liksom gjøre meg ferdig med mye andre greier som studier og oppussing. Jeg har riktignok lengtet tilbake til hundetrening i mange år, men det har ikke vært aktuelt å kvitte seg med Kiska bare pga. det. Men så dukket denne muligheten opp, og alle fibrene i kroppen min skrek "JA" og magefølelsen var ikke i tvil. Så jeg sa shit au, det ordner seg, også tror jeg kjæresten innså hva slags galskap han har begitt seg utpå, stakkars ? Haru kommer fra en oppdretter på Østlandet som driver med gjetning, men jeg kommer til å bruke han til sport og konkurranse. Skal dog ikke nekte for at det hadde vært gøy å prøve seg på gjeting og, men det er først og fremst agility jeg lengter tilbake til. Akkurat nå lærer vi å bli kjent alle mann, og jobber med de nye rutinene. Og siden jeg har en fantastisk arbeidsplass, har jeg det veldig fleksibelt med hjemmekontor, og jobber derfor hjemmefra den første perioden. Noen fordeler må det være å ha blitt kontorrotte da ? Gleder meg veldig til fremtiden med lille kålliputt!

Smàri av Alvedans "Logi" - Islandsk Fårehund

Logi er kjæresten sin hund, men også en stor del av hverdagen og livet mitt. Han er født i desember 2020. Logi sliter dessverre litt med mild seperasjonsangst (ingenting med at han er "koronahund" å gjøre, det var faktisk helt tilfeldig), og vi har derfor den siste tiden (nærmer seg kanskje året nå faktisk), byttet på å ha både Logi og Kiska hos oss. Litt sånn anna hver uke opplegg, hvor vi reiser å henter/leverer dem ved ferga. Veldig tungvidt selvfølgelig, men sånn er det. Det jobbes selvsagt med, men det går i veldig små museskritt, og han har det helt klart bedre sammen med Kiska. Logi har ikke noe spesielle planer, men kommer fra en oppdretter i Vestfold som også driver med agility. Jeg har ikke ønsket å gjøre særlig med han da han ikke er min hund og vi ikke bor sammen, men jeg har lånt han til et Hundetrenerutdannelse jeg tok i vinter. Og fort mulig Logi også blir med meg på treninger og konkurranser etter hvert som jeg kommer i gang igjen, det tror jeg han vil like! Men det blir nok lettere å få til akkurat det når vi flytter sammen, så i mellomtiden storkoser han seg som aktiv "familiehund" og friluftshund! Logi er en glad og herlig type som er med på alt, midt mellom all bråkingen hans. Det trenes også på ?

Kveåhagen's Ciska "Kiska" - Schäferhund

Kiska er så vidt nevnt i den gamle tråden min vet jeg, for den lagde jeg når hun også var valp og hadde akkurat flyttet inn. Kiska har slitt mye med usikkerhet mot folk, og har derfor fungert dårlig som trenings- og konkurransehund. De første årene i livet hennes gjorde vi det, og vi gikk ett år på FHS sammen hvor vi lærte mye. Men etter det året og tapet av Elvis, gikk ting gærent for meg personlig, av flere grunner. Jeg tok derfor et valg i 2019 å legge hundeplaner på hylla, og fokusere på meg og mitt, slik at jeg forhåpentligvis kunne komme meg på bena igjen. Jeg tror jeg helt klart kunne gjort mye aktivt med Kiska, men jeg innså at det ville kreve enormt av meg, og jeg ville ikke ha tid til noe annet, som ville sikre meg en utdanning, jobb og boplass (alt dette som jeg stod uten den gangen). Det var både vondt å kjipt å gi slipp på dette, jeg hadde jo drevet med hund i mange år. Men det var helt klart det riktige, for både meg og Kiska. Vi har kost oss masse på turer istedenfor, og blitt veldig glad i friluftslivet! Kiska har vært med på telt- og hengekøyeturer, vi har gått Skrimfjellet, Hardangervidda, Romsdalseggen, feriert i Norge både Vest, Øst, Midt og Nord. Vi har opplevd masse og ikke ligget på latsiden, selv om det ikke har vært konkurranser på oss. Nå er hun som sagt 9 år, men folk spør enda hvor ung hun er, for eneste som gir en indikasjon på alderen er de grå håra på snuta, hehe. Hun har gitt meg mange grå hår, og det har vært tøft en periode med alle utfordringene. Men ting ble heldigvis litt bedre når jeg og kjæresten traff hverandre - da fant nemlig Kiska sin sjelevenn, og de to sammen er så innmari flott å se ❤️ Og det har helt ærlig også avlastet meg en god del - jeg elsker hunden min, men det har vært slitsomt å ha et hundehold hvor mesteparten må tilrettelegges på ulike måter.

Oppsumert

Vi har da for tiden en flott trio, med ulike personligheter. Det er et hundehold som krever en del, men det går. Planen fremover å jobbe med Haru selvsagt, og vi starter opp på valpekurs snart. Logi og Kiska forblir "familiehunder" litt til, også får vi se hva Logi blir med på etter hvert når ting faller litt på plass. Haru vil være mitt største fokus, men både Kiska og Logi er som sagt en aktiv del av hverdagen og livet. Også satser vi på at småbruksdrømmen blir en realitet om ikke så altfor lenge - i mellomtiden så får pendlingen med både logrende haler og langører fortsette ?

rsz_1snapchat-1390179015.jpg

Logi-Sea (1).jpg

Kiska-Sun-Heather (2).jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I helga som var var jeg og venninnen min ute på campingtur, sammen med alle 3 bikkjene. Det ble Haru sin første natt ute, hvilket han tok kjempefint ? Turen i seg selv ble ikke så lang ettersom han bare er valpen enda, men en ca 1-1,3 km til og fra. Utsikt utover byen, og med lyd fra festivalen som var den helgen (hvem trenger billetter når man er lokalfolk si). Gjorde ikke så mye annet enn å slappe av med god mat og la hundene få herje fra seg. Haru brukte litt lang tid på å roe seg, veldig spennende og gøy på tur, men han sovnet til slutt i fanget mitt. Han fikk også ligge i hengekøya med meg, mens de andre hundene lå på bakken på sine egne underlag (ja, for jeg tar med meg ikke bare 1 men 2 underlag på korte turer, prinsesse Kiska må tross alt ha noe bra å ligge på ?). Veldig fint tur, men herregud så mye flått!! Vi sprayet oss og bikkjene også (de voksne får bravecto), men det var helt vilt. Verst på lille Logi stakkars, jeg plukket av han 37(!!) stk når vi kom hjem, levende og de som satt fast. Det er LENGE siden jeg har vært borti så ille med flått. Tok noen på både Kiska og Haru og, men ikke så ille mange.

Forøvrig går det bra ellers, men det er jaggu slitsomt med valp. Spesielt med en som ikke er så flink til å si i fra når han må på do bestandig ? Men det kommer seg vel etterhvert.

Haru hengekøye.JPG

Trioen.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dagene rusler og går, og det er mye å henge fingrene i om dagen, med masse ulike ting som skal gjøres! Med Haru er det fokus på hverdagstrening, og rensligheten går mye bedre, og vi fortsetter å lære oss om det sosial og utforske ulike miljøer. Vi var innom en utstillingen i Moss forrige helg og fikk en smakebit på dette (stevnemiljøet, vi skal nok ikke på utstilling hehe), samt hilst på et par "tanter". Vi trener ellers på å gå pent i bånd, passering og bygger oss opp mot hjemme alene trening - han takler fint å være alene med hundene inne i huset litt mens jeg ordner litt raske ting ute i hagen, så dette lover godt! Jeg jobber ut denne uka og tar så ferie i 3 uker - da skal vi på en liten roadtrip på Sørlandet, før vi skal fortsette med oppussingen i huset, og da er planen å gå litt videre med hjemme alene treningen ?

Sånn ellers har Haru fått prøvd seg på sin første kajakk-tur, noe som gikk kjempebra! Han ble introdusert for den i hagen for litt siden, og nå var dte bare rolig frem og tilbake i vannet. Tror han vil takle det kjempefint, men vi bygger opp tryggheten. Jeg personlig er ikke noe fan av kajakk, ganske redd faktisk ? Så vi får se om jeg som eier også får jobbet med den tryggheten, haha. Kjæresten derimot liker å dra på kajakk-tur, så derfor viktig for oss at Haru forhåpentligvis liker og vil bære med på dette ?

Slenger med et par bilder, men ikke verdens beste kvalitet da de er tatt med telefonen min som begynner å bli gammel og har vært igjennom litt av hvert nå ?

IMG_20230730_150104.jpg

IMG_20230730_150143.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe.

Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre".

Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha.

Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult. 

Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden:

Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær:

 

1905930475_Haruogbr.thumb.JPG.974a69b31b5187b81fecfa39fac95e63.JPG

Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla:

33267969_Haruogtunnel.thumb.JPG.049f5f1e96bc00c6e8264c1b89b96aca.JPG

Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer!

406631867_KiskaogFoss.thumb.JPG.005d7ef4151c52788c500158727be467.JPG

Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass:

1510267343_HaruogLogi.JPG.8e21b5fe5c831723525f0d64374b6cb0.JPG

Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede!

1666477040_HaruogOlli.thumb.JPG.3b16dceaaa03dd93916b120afb90abfb.JPG

Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.

1580807096_Haruhalsbnd.thumb.JPG.18f3ea287cd0c7db5624394105d28c3d.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...