Gå til innhold
Hundesonen.no

border collie


Puregah
 Share

Recommended Posts

heihei! sitter her med en 9 mnd gammel bc hanne. når vi først fikk han på 8 uker så gikk han mye løs og var utrolig flink, ganske naturlig for en så ung hund. men fikk alltid masse skryt når han kom eller tok kontakt. vi hadde han hos ei veninne fra ca 6 mnd alderen og til 8 mnd. hun fikk da trent inn litt div, men han kom tilbake med en hau uvaner. 

han har fra han var liten vist noe form for gjeter instingt, når han kom tilbake så hadde det utviklet seg soppas at han skulle ta biler. entel så legger han seg i possisjon, eller så blikker han bilene. da er han jo forutsigbar, og jeg greier å distrahere han før han rekker å reagere. men det er andre ganger han er totalt rolig å ikke bryr seg om bilen forså og pluttselig løpe mot bakdekka når den nesten har passert. dette er jo skummelt, spesielt når det er 2 av 20 ganger han gjør det. 

hu som passa han hadde regelen på at han ikke fikk hilse når han var på tur i bånd, men heller fikk lov å leke/hilse på andre hunder på andre arenaer, som f.eks et inngjera omr der han fikk gå fritt. så nå så kommer han i en utrolig sterk sone og bjeffer som bare det hver gang han ser eller hører andre dyr eller mennesker.barn er selvsakt verst da de lager lyd, igjen ganske naturlig at han er nysgjerrig på dem. men jeg vet ikke om dette er et resultat i at hu aldri lot han få hilse øåp andre eller om det er noe han har kommet med selv? hu som hadde han sa også at han egentlig kun har blitt sosialisert med hennes veninnes hund, de to mnd hu hadde han. jeg har ei husky tispe på 4 år som jeg har hatt siden hu var 8 uker, og sosialisering har vert et stort fokus for emg, på de begge. men har har blitt så, vet ikke om riktig ord er dominant, men han skal liksom "skremme" bort andre hunder. bjeffer, små glefser etter de. dette er spesielt med husky tispa mi, og hu er så snill at hu bare går unna. mulig det har noe med det å gjøre?

jeg har trent masse med han og han har blitt mye bedre. spesielt i møte med andre mennesker, da roper jeg han inn og han setter seg med foten min. dette er det samme som huskyen min er lært opp til fra hun var liten, da vi ofte møtte på folk som var nervøs for hunder. syns også at det generelt er en god vane. 

jeg har fått tips om å sette på yt med hunde bjeffing inne, og prøve å distrahere med lek eller triks eller noe, og jeg har prøvd det to ganger, og det har fungert utrolig bra. var utrolig skreptisk i begynnelsen, da jeg ikke vil at han skal føle seg utrygg i sitt eget hjem, men han reagerer mindre når han hører andre hunder bjeffe ute. er det er dårlig fremgangs måte? 

han er også en stress ball, om han ser andre hunder, hører andre hunder, ser mye folk, mye biler, ekstremt høylytte barn så skal han entel gå over på dralek med båndet, (noe jeg setter foten ned på hver gang) eller så skal han grave. og da er det mye vanskeligere å få oppmerksomheten hans, det er ofte da han skal ta bilene også. disse stress økningene varer alt ifra 15 sek til flere minutter. kommer an på. 

innen dørs kan han også stresse, dette har blitt utrolig mye bedre. vi har en seng som ligger på stua og et bur som står åpent på rommet. hn legger seg alltid i buret, og da kobler han helt av. han finner ikke roa andre plasser. om det funker for han så er det jo greit, men er meget nysgjerrig på grunden. vi har egentlig aldri bruk bur, annet en i bil. og når vi er borte så hr han gangen og kjøkkenet å bevege seg på.

når veninna mi hadde han så fikk han også en vane med at når selen skulle av så knurrer han. virker som at han syns det er ubehagelig når selen går over ørene. han er sjekket av vet, og det er ingeting gæli med han, han reagerer heller ikke når jeg tar på ørene hans. har kjøpt en sele som er mye større i hals området, og den reagerer han ikke på. hva kan grunden til dette være?

og sist men ikke minst så har vi bilen. tispa mi elsker å kjøre bil, og det gjorde han også. helt til nå pluttselig i går. han nekta å hoppe i bilen og bare la seg ned. samme bilen som alltid, og samme bur. men han nekta. resulterte i at jeg måtte løfte han opp. jeg satt med i bagasjerommet og kastet litt godbiter til han, til han tilslutt hoppet inn. ga han godbiter i burdet i 30 sek ca, før jeg slapp han ut igjen. han har aldri hatt noe dårlige erfaringer med bil, aldri skredd noe, og aldri vært alene mer en 5-10 min i bilen. vi er jo en del på turer, og bruker bilen en del, så dete er frustrenende. 

jeg håper virklig å finne noen som kanskje har noen råd. tispa mi var vrien i oppveksten, men ikke i nærheten som han, og jeg er så redd for at det er jeg som gjør noe gæli. jeg har alltid korte treningsøkter, med positive teknikker, og avslutter alltid på et bra punkt.

kunne også gjerne tenkt med tips iforhold til inalling. han er flink inne, (bruker fløyte) og godbiter. ute er det så mange distraksjoner at han gir seg lange f. huskyen min vet nesten ikke va bånd er. og har hele sitt liv bare fulgt meg på foten, så jeg slapp liksom å lære henne det :P men har sluppet han i en hunde gård, og gir alltid ros når han kommer eller søker kontakt (det gjør jeg på vanlige rurer også). og når han kommer på innkalling så er det julaften. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...