Gå til innhold
Hundesonen.no

border collie


Puregah
 Share

Recommended Posts

heihei! sitter her med en 9 mnd gammel bc hanne. når vi først fikk han på 8 uker så gikk han mye løs og var utrolig flink, ganske naturlig for en så ung hund. men fikk alltid masse skryt når han kom eller tok kontakt. vi hadde han hos ei veninne fra ca 6 mnd alderen og til 8 mnd. hun fikk da trent inn litt div, men han kom tilbake med en hau uvaner. 

han har fra han var liten vist noe form for gjeter instingt, når han kom tilbake så hadde det utviklet seg soppas at han skulle ta biler. entel så legger han seg i possisjon, eller så blikker han bilene. da er han jo forutsigbar, og jeg greier å distrahere han før han rekker å reagere. men det er andre ganger han er totalt rolig å ikke bryr seg om bilen forså og pluttselig løpe mot bakdekka når den nesten har passert. dette er jo skummelt, spesielt når det er 2 av 20 ganger han gjør det. 

hu som passa han hadde regelen på at han ikke fikk hilse når han var på tur i bånd, men heller fikk lov å leke/hilse på andre hunder på andre arenaer, som f.eks et inngjera omr der han fikk gå fritt. så nå så kommer han i en utrolig sterk sone og bjeffer som bare det hver gang han ser eller hører andre dyr eller mennesker.barn er selvsakt verst da de lager lyd, igjen ganske naturlig at han er nysgjerrig på dem. men jeg vet ikke om dette er et resultat i at hu aldri lot han få hilse øåp andre eller om det er noe han har kommet med selv? hu som hadde han sa også at han egentlig kun har blitt sosialisert med hennes veninnes hund, de to mnd hu hadde han. jeg har ei husky tispe på 4 år som jeg har hatt siden hu var 8 uker, og sosialisering har vert et stort fokus for emg, på de begge. men har har blitt så, vet ikke om riktig ord er dominant, men han skal liksom "skremme" bort andre hunder. bjeffer, små glefser etter de. dette er spesielt med husky tispa mi, og hu er så snill at hu bare går unna. mulig det har noe med det å gjøre?

jeg har trent masse med han og han har blitt mye bedre. spesielt i møte med andre mennesker, da roper jeg han inn og han setter seg med foten min. dette er det samme som huskyen min er lært opp til fra hun var liten, da vi ofte møtte på folk som var nervøs for hunder. syns også at det generelt er en god vane. 

jeg har fått tips om å sette på yt med hunde bjeffing inne, og prøve å distrahere med lek eller triks eller noe, og jeg har prøvd det to ganger, og det har fungert utrolig bra. var utrolig skreptisk i begynnelsen, da jeg ikke vil at han skal føle seg utrygg i sitt eget hjem, men han reagerer mindre når han hører andre hunder bjeffe ute. er det er dårlig fremgangs måte? 

han er også en stress ball, om han ser andre hunder, hører andre hunder, ser mye folk, mye biler, ekstremt høylytte barn så skal han entel gå over på dralek med båndet, (noe jeg setter foten ned på hver gang) eller så skal han grave. og da er det mye vanskeligere å få oppmerksomheten hans, det er ofte da han skal ta bilene også. disse stress økningene varer alt ifra 15 sek til flere minutter. kommer an på. 

innen dørs kan han også stresse, dette har blitt utrolig mye bedre. vi har en seng som ligger på stua og et bur som står åpent på rommet. hn legger seg alltid i buret, og da kobler han helt av. han finner ikke roa andre plasser. om det funker for han så er det jo greit, men er meget nysgjerrig på grunden. vi har egentlig aldri bruk bur, annet en i bil. og når vi er borte så hr han gangen og kjøkkenet å bevege seg på.

når veninna mi hadde han så fikk han også en vane med at når selen skulle av så knurrer han. virker som at han syns det er ubehagelig når selen går over ørene. han er sjekket av vet, og det er ingeting gæli med han, han reagerer heller ikke når jeg tar på ørene hans. har kjøpt en sele som er mye større i hals området, og den reagerer han ikke på. hva kan grunden til dette være?

og sist men ikke minst så har vi bilen. tispa mi elsker å kjøre bil, og det gjorde han også. helt til nå pluttselig i går. han nekta å hoppe i bilen og bare la seg ned. samme bilen som alltid, og samme bur. men han nekta. resulterte i at jeg måtte løfte han opp. jeg satt med i bagasjerommet og kastet litt godbiter til han, til han tilslutt hoppet inn. ga han godbiter i burdet i 30 sek ca, før jeg slapp han ut igjen. han har aldri hatt noe dårlige erfaringer med bil, aldri skredd noe, og aldri vært alene mer en 5-10 min i bilen. vi er jo en del på turer, og bruker bilen en del, så dete er frustrenende. 

jeg håper virklig å finne noen som kanskje har noen råd. tispa mi var vrien i oppveksten, men ikke i nærheten som han, og jeg er så redd for at det er jeg som gjør noe gæli. jeg har alltid korte treningsøkter, med positive teknikker, og avslutter alltid på et bra punkt.

kunne også gjerne tenkt med tips iforhold til inalling. han er flink inne, (bruker fløyte) og godbiter. ute er det så mange distraksjoner at han gir seg lange f. huskyen min vet nesten ikke va bånd er. og har hele sitt liv bare fulgt meg på foten, så jeg slapp liksom å lære henne det :P men har sluppet han i en hunde gård, og gir alltid ros når han kommer eller søker kontakt (det gjør jeg på vanlige rurer også). og når han kommer på innkalling så er det julaften. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...