Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

 

Vi har en ganske stor hannhund på tre og et halvt år som aldri har vist tegn til aggresjon mot hverken andre hunder, dyr eller mennesker, men nå har vi hatt to uheldige episoder på kort tid. Først så bet han mot en tilfeldig forbipasserende så vedkommende fikk hull i buksa (traff ikke huden), samtidig som dette skjedde så logret han både før og etter episoden som om ingenting var galt, så det hele var svært merkelig. 

 

Nå sist så var det en episode mens hunden vår stod utendørs festet i bånd. Det kommer en mann han ikke har møtt før, og denne personen går bort for å hilse på han (uten å spørre oss først). Hunden logrer og er imøtekommende mens han blir klappet, men når personen skulle gå så bet han tak i genseren hans, samtidig som han knurret (heller ikke i huden denne gang).

 

Vi er nå litt i villrede på hva vi gjør fremover (beholde han eller ikke) da vi på ingen måte kan eller vil ha en stor hund som er aggressiv. Hele adferden er helt merkelig og de samme at han ikke har truffet huden en eneste gang (kan selvfølgelig være helt tilfeldig). 

 

 

Noen tips på hva vi bør gjøre, evt hvordan søke «hjelp» ift adferden? 

Skrevet

Først og fremst, ta en sjekk hos dyrlege om han ikke kan ha vondt noe sted. Og sørg for at han ikke får muligheten igjen, ved å holde avstand til fremmede, ikke ha ham ute uten tilsyn.

Neste steg er å snakke med en adferdskonsulent, en hundetrener som har god greie på språk og adferd. Du finner en oversikt her:https://www.atferdskonsulenter.no/

Det er bra du tar tak i dette, som du sier, en stor hund som kan være aggressiv er ikke bra. Ettersom det er en stor hund så kan det også være at han er sent moden, og at det rett og slett er vokterinstinkt som slår inn. Du sier ikke noe om hva slags hund det er, men store raser blir ofte sent modne.

Skrevet

Om det er vokseninstinkt som slår inn først nå, er dette noe som er vedvarende eller som kan gå over etterhvert som puberteten forlates? 

Skrevet

Jeg og tenker at dere burde starte med en tur til veterinæren for å utelukke at hunden har fysiske plager som kan påvirke mentaliteten, også ta en test på hunden for å se hvordan den reagerer i forskjellige situasjoner, som feks på hund helt på grensen, også ta kontakt med en adferdskonsulent eller en flink hundetrener 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...